Rus og psykiatri eller rus og politi?
Debatten om plasseringen av nye ROP-boliger fortsetter.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet er innsenders meninger.
Ettersom denne saken handler om mennesker med problemer, så kan dette innlegget fort vekk bli tolket som snevert menneskesyn, generell intoleranse og egeninteresse som kun omhandler «not in my backyard», eller markedsverdien på vår egen bolig.
Jeg synes derfor at det blir riktig å starte med å avkrefte dette.
Dette handler ikke om et snevert menneskesyn fra min side, og alle mennesker, uten unntak, har rett til å etablere seg i eget hjem.
Det er din og min jobb å betale for dette over skatteseddel.
Tilhører du kategorien som mener at alle rusmisbrukere skal sendes til Andøya i stedet for etablering i lokalsamfunnet, skal jeg være den første til å kalle deg en idiot.
Derimot så viser alle forsøk at det å spre beboere med problemer, gir bedre resultater, ikke bare for lokalmiljøet, men kanskje først om fremst for de de gjelder; Nemlig brukeren/pasienten.
Noen i kommunen bør lese seg opp på hva som skjer når man samler mennesker med de samme utfordringene i et lite geografisk område.
Psykiatri leder ofte til rus og rus leder som oftest til psykiatri.
Hvem i all verden på kontoret deres tror at det å samle slike problemer ett og samme sted løser noe som helst for de det gjelder?
Her har man altså kommet på den lysende ideen at man lager et eget lite samfunn på seks boliger når samme område allerede har nesten 20 lignende boliger noen hundre meter unna i Heimenveien.
De det gjelder, som temmelig sikkert ønsker seg ut av dette, levnes ikke en snøballs sjans i helv** til å komme seg på bena igjen når alle naboene sliter med det samme.
Det vil med overhengende sannsynlighet alltid være en pose med pulver eller ny-poppet brett med piller tilgjengelig hos naboen, og ettersom ingenting er gratis så må (rus)kostnaden dekkes i form av hyppige "høflighetsvisitter" i nabolaget, gjerne på nattestid.
Dette er, lik det eller ikke, rusmisbrukerens hverdag og jeg har aldri kjent en rusmisbruker som ikke er realitetsorientert med tanke på finansiering av eget forbruk, og jeg har kjent svært mange.
Fremgangsmåten som ble forsøkt her er totalt skandaløs, og til tross for forsikringer fra Direktøren for Helse og Mestring om at ingen har blitt ført bak lyset i denne saken, så er det mer enn litt påfallende at selv ikke Oppegård Avis har fått ut av kommunen hva fremtiden ville bringe for HV-huset.
For bare noen korte måneder var alt «uklart» og gjenstand for «en lengre prosess» på direkte spørsmål fra avisen.
Her må både uklarheter og lengre prosesser ha blitt fikset i rekordfart, for nærmeste nabo til HV-huset fikk telefon kvelden før, og dermed var alt klart som blekk og den samme direktøren svarer at dette var oppe og avgjort, og ingen, ikke engang det lokale rødlistede pinnsvinet, har hørt et pip under denne, tilsynelatende lynraske prosessen.
Hvordan ønsker dere at innbyggerens tillit til ikke bare politikere, men også til administrasjonen, skal være i denne og lignede saker?
Jeg bor i dette området, jeg vil høre om slike ting, jeg vil ha anledning til å mene noe før det er for sent, jeg vil delta i denne «lengre prosessen» og ikke bare få tredd et vedtak nedover ørene og sist, men ikke minst; Jeg vil hevde min rett til deltakelse i lokalsamfunnet.
Til tross for de ansvarliges uttalelser om at dette er en problemfri blomstereng, komplett med blåklokker og harpespillende engler, så kolliderer dette ganske friskt med uttalelser fra naboer til eksisterende boliger.
Beboere i området rundt Heimenveien (allerede eksisterende rus/psykiatri –boliger ca. 200 meter fra HV-huset) eller beboere på Greverud (Eksisterende ROP-boliger) har allerede erfaring med denne festlige samlokaliseringen av rus og psykiatri.
De melder om stadig besøk av politi, tyverier av alt som ikke er spikret fast, nattebråk, voldsepisoder, omsetning av rusmidler du ikke kan kjøpe på Vinmonopolet og så videre.
Nå dette er sagt, så er min erfaring med rusmisbrukere at vold sjelden går ut over tilfeldige naboer eller tredjeperson.
Slike episoder dreier seg stort sett om en type pengeinnkreving som Namsmannen ikke kan utføre, og blir da et internt anliggende.
Hvis derimot smykkeskrinet eller EL-sykkelen din kunne snakke, ville de nok uttrykt en langt større bekymring for fremtiden ettersom det kreves millionlønn for lovlig å kunne finansiere et høyt rusforbruk..
Når lederen for Nasjonal kompetansetjeneste innenfor rus mener at differensierte boliger og «rus landsbyer» ikke er en god løsning, så klarer jeg ikke å forstå hvorfor administrasjonen i NFK har kommet til motsatt konklusjon?
Ta en titt på Petter Uteliggers erfaringer når han bosatte seg på Torshov for å se med egne øyne hva som er problemet med «ghetto-opphopning» av rus og psykiatri.
Kort fortalt så sitter vi her med en administrasjon som etter beste evne forsøker seg på overkjøring av lokalsamfunnet.
Dette vedtaket om å flytte seks boliger fra Greverud til et intetanende nabolag ble forsøkt sneket inn bakveien, men takket være våkne naboer så eksploderte saken ikke bare på Facebook, men også i form av leserinnlegg og (noen få, modige) politiske uttalelser.
En ting jeg personlige finner svært påfallende er at saken ble nektet fremmet politisk.
Etter dette har det vært usannsynlig stille på den politiske kanten.
Jeg er dypt uenig med Bjørn Kløvstad fra partiet Høyre som nektet saken løftet til politisk behandling, men han skal ha cred for at han har baller nok til å stå for, og begrunne sitt standpunkt i Oppegård Avis.
Det samme kan jeg ikke si om mange andre i kommunestyresalen.
Til og med de politiske representantene som stadig vekk er å finne i kommentarfeltet, i leserinnlegg eller i lokale nyheter har meldt seg helt ut.
Dere kan ikke alle sammen være på ferie på en øde øy i Stillehavet, så da tolker jeg det slik at dere enten har dårlig samvittighet på grunn av avgitt stemme, eller mangel på sådan, eller at dere anser dette som såpass betent at dere ikke vil være politisk bekjent av dette.
Dere har tidligere engasjert dere i støy fra beredskapssenteret, lokalt miljøvern, rødlistede arter, busker rundt Kolbotn kirke, skolebiblioteker, ytterligere bebyggelse rundt Kolbotnvannet, badekar med brus og whatnot, men her hvor saken gjelder miljøet til et stort nabolag, livskvaliteten til både lokalsamfunnet og mennesker med store problemer samt skoleveien til en haug med unger så enten tør eller vil dere ikke synes hverken i media eller på SoMe..
Hvor er dere? Hvor er deres engasjement? Er dere for eller imot?
Hvor er deres tydelige standpunkt, og når skal dere fortelle oss som har valgt dere hva akkurat DERE mener?
Jeg kunne bedre forstått at dere lekte gjemsel i et kommunalt valgår, men det ser ut til at et kommende stortingsvalg er like egnet til å feste blikket et tilfeldig sted i horisonten, og late som dere ikke er her.
Dere vet utmerket godt selv hvem dere er, så kom dere på banen!
Blant annet Sharam Ariafar fra AP og Nesenet Hailemariam fra Venstre har allerede vist at de ikke er redd for å sette sine baller i spill (Unnskyld ordspillet Nesenet), og både de og vi andre venter på at dere skal få på dere trøyene og la oss få se hva dere kan, vil og ønsker.
Artikkelen fra Oppegård Avis som tar for seg hva den enkelte politiker mener i saken, er nesten uten unntak, en studie i svada og unnvikende svar, men les den gjerne. (Se link lenger ned)
Dessverre så er den nevnte artikkelen best egnet som ammunisjon til de som mener at klare svar fra politikere er unntaket, snarere enn regelen.
Dette bør og skal behandles politisk, naboen skal og må høres og for guds skyld; Spør sluttbrukeren om de vil samles i en stigmatisert rus-landsby eller integreres i lokalsamfunnet.
