Oppegårds OL-historie på 1-2-3
Visste du at gamle Oppegård kan skilte med 18 deltakere i sommer-OL gjennom tidene?
Oppegårds OL-historie starter med bryterne, Reidar Merli og Frithjof Clausen, som begge var OL-deltakere i London-OL i 1948 og i Helsingfors i 1952. Ingen av Kolbotn-gutta tok medaljer den gang. I 1976 var det Einar Gundersen sin tur å representere Kolbotn IL i et OL. I Montréal endte Gundersen på en på en 7. plass.
Ifølge våre kilder er neste stopp i historien Los Angeles i 1984 hvor herrelandslaget i fotball kvalifiserte seg til OL. På laget finner vi Per Edmund Mordt som i dag jobber som eiendomsmegler i Attentus på Kolbotn.
– Vi var i samme gruppe som Frankrike som vant OL det året. De spilte vi 1-1 mot eller om vi tapte 1-0, jeg husker ikke, men vi spilte i hvert fall jevnt med de og det var moro. Det er små marginer i fotball, sier Mordt til Oppegård Avis.
Ifølge Wikipedia vant Frankrike kampen 1-2, men det var nok ikke Mordt sin innsats på herrelandslaget i fotball dette året som har satt de dypeste sporene lokalhistorien. OL i 84 blir det første for flere av våre største olympiere gjennom tidene.
Bryte-æraen
Kolbotn IL stilte med to brytere i Los Angeles. Ronny Sigde og Klaus Mysen, men brødrene Lars og Jon Rønningen debuterte også dette året. Rønningen-brødrene ble først en del av Kolbotn IL i 1985. Verken Norge eller Kolbotn tok noen brytemedaljer dette året.
De neste årene herjet Kolbotn-bryterne verden rundt, men i OL-sammenheng er Jon Rønningen sine to gullmedaljer Kolbotn kan skilte med.
Jon Rønningen tok gull de to neste olympiske mesterskapene han deltok i. Nemlig i 1988 i Seoul og i 1992 i Barcelona.
– Det var selvsagt stor begeistring over at Jon Rønningen gikk til topps i Seoul, men det er triumfen i Barcelona som vil bli husket. Hans armenske motstander, Alfred Ter-Mrktsjkjan, hadde skaffet seg en 1–0-ledelse på en rulle tidlig i kampen og skulle bare unngå feil i de siste sekundene. Rønningen fikk imidlertid festet et grep da det gjenstod sju sekunder av kampen, med to sekunder igjen begynte han kastet og ett sekund før full tid smalt armeneren i matten. Dette er et av de mest dramatiske OL-gullene i norsk idrettshistorie, skriver Store Norske Leksikon om OL-helten fra Kolbotn IL.
Broren Lars Rønningen deltok også i OL i Seoul og Barcelona, mens Ronny Sigde deltok i Seoul. Jon Rønningen var dermed den eneste Kolbotn-bryteren som deltok i 1996 i Atlanta, men Rønningen måtte reise hjem etter tap i de to første kampene. Det ble også slutten på brytegruppa i Kolbotn IL sin storhetstid i OL-sammenheng.
Bryteren Ine Barli, også fra Kolbotn IL, ble verdensmester, men fikk selv aldri lov å delta i OL, hun oppsummerer storhetstiden for brytegruppa i Kolbotn i korte trekk:
– Første OL hvor kvinnelige brytere kunne delta var i Athen i 2004. Jeg la opp i 2001. I 1992 i april ble Lars Rønningen Europamester, Jon Rønningen ble Olympisk mester i august i Barcelona og jeg ble verdensmester i september i Frankrike. Tre ulike utøvere fra samme klubb. Tror ikke det er mange andre klubber i verden som har oppnådd dette, skriver Barli til Oppegård Avis i en SMS fra Italia hvor hun er på ferie.
Kastearmen fra Oppegård IL
Kastetalentet fra håndballgruppa i Oppegård IL, Trine Hattestad, hadde også sin OL-debut i spydkast i 1984 i Los Angeles, samme året som bryterne, men det var først i Atlanta i 1996 hun tok sin første OL-medalje. Der ble det bronse. Hattestad deltok også i OL i 1988 og 1992, men den største prestasjonen kom først etter tusenårsskifte da hun tok OL-gull i Sydney.
Kvinnelandslaget i Atlanta 1996
Mer syltynn lokalhistorie skal man lete lenge etter, men det norske kvinnelandslaget i fotball deltok i Atlanta-OL i 1996. Resultatet var en seier i bronsefinalen. I en artikkel fra Aftenposten kan vi lese at kampene verken ble spilt i Atlanta og at sikkerheten var på topp, men viktigst av alt bestod bronsetroppen av fire stykker som på ulike tidspunkt spilte for Kolbotn på eliteserienivå. Heidi Støre, Agnete Carlsen, Ingrid Sternhoff og Bente Nordby.
– Ingen av disse er fra Kolbotn eller Oppegård, men alle har vært Kolbotn-spillere i Eliteserien. Sternhoff spilte to kamper for Kolbotn og var andrekeeper i OL-troppen. Jeg tror ikke hun spilte en eneste kamp fordi Bente Nordby var førstekeeper, sier lokalsport-ekspert, Vidar Svinndal, til Oppegård Avis.
OL-deltakelse i svømming
Lite visste Terrie Miller fra Karasjokk svømmeklubb at hun skulle bli den eneste olympier med tilknytning til gamle Oppegård i det våte element da hun stupte i bassenget i Atlanta i 1996. Under lekene i Atlanta svømte hun inn til 20. plass på 100 meter bryst. Senere samme år tok hun EM-gull på samme distanse.
I dag jobber Terrie Miller som sportslig leder for svømmegruppa i Kolbotn IL, noe hun har gjort de siste tre årene.
Gull til Guldbrandsen
Samme året som Trine Hattestad kastet spydet 68,9 meter på den olympiske arenaen i Sydney og gjorde beslag på Oppegårds tredje gullmedalje i olympisk sammenheng sørget også kvinnelandslaget det godt og vant hele OL-turneringen. Kolbotn-legende, Solveig Guldbrandsen, Anne Tønnesen, Bente Nordby, Christine Bøe Jensen kunne derfor sørge for den fjerde gullmedaljen i Oppegårds OL historie.
Skal vi tror NRK gjorde ikke Guldbranden livets beste fotballkamp i finalen mot USA. Guldbrandsen ble byttet ut etter 34 minutter etter å ha slitt med USAs hurtige venstrekant. Norge ledet 2-1 inn i sluttminuttene, men bare sekunder før seieren var i boks utlignet USA til 2-2. Norge holdt hodene kalde og etter 12 minutter spill (etter ordinær tid) avgjorde Dagny Mellgren finalen og scoret vinnermålet. Kampen ble avgjort etter Golden Goal-prinsippet.
Tørke siden Sydney
Etter OL i Sydney har ikke Oppegård Avis klart å finne andre olympiske deltakere fra gamle Oppegård eller med tilknytning til vårt distrikt, men vi utelukker ikke at det er noen vi har gått glipp av.
Har du en ukjent OL-historie på lur? Tips oss på tt@oavis.no eller tips@oavis.no!
