Omtaler salget som «helt krise»
Fotballekspert Carl-Erik Torp reagerer både på sum, fremgangsmåte og lovlighet i Barcelona-overgangen.
Som fotballekspert i NRK følger Carl-Erik Torp norsk kvinnefotball tett. Han er ikke bombesikker på at Martine Fenger gjør det lureste valget, dersom hun går til Barcelona.
– Jeg skjønner godt at det er fristende å dra til Barcelona når sjansen er der, men jeg er ikke sikker på at det er det beste rent sportslig. De norske spillerne som lykkes best i utlandet nå, har gjerne hatt minst et par sesonger i norsk toppfotball først, så jeg tenker at det er den tryggeste veien i alle fall. Jeg er helt sikker på at hun kommer til et kjempebra opplegg i Barcelona-systemet, men jeg tviler på om hun får den samme prioriteringen hun ville fått i Norge, kommenterer Torp.
Vitner det om litt utålmodighet i systemet rundt henne?
– Tja, vi har jo sett at spillere på herresiden også har latt seg friste til å ta et slikt steg tidlig, og det er til å forstå. Det er ikke nødvendigvis det mest riktige steget utviklingsmessig, men det kan godt hende hun lykkes der, og det blir spennende å se utviklingen hennes videre, sier han til Oppegård Avis.
Er imponert
Han er selvsagt klar over at det også i fotballen finnes mange veier til Rom, og han nevner både Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard som eksempler på to suksessrike spillere som har valgt ulike veier til fotballtoppen.
Han har latt seg imponere av det Martine Fenger har prestert for Kolbotn i år.
– Hun har alle forutsetninger for å bli en stor norsk fotballspiller. Men nå gjenstår den viktigste reisen, fra man er en talentfull 16-åring til et mer «ferdig produkt» i starten av tyveårene. Det er da man skal ta de viktigste stegene, sier Torp.
Stusser på summen
Overgangssummen, av Oppegård Avis anslått til å være i området rundt 50.000 kroner, er det Torp først og fremst reagerer på i saken.
– Summen her er det alle stusser på, og som selvsagt er alt for lav, sett med Kolbotn-øyne. Vi snakker tross alt om det største spisstalentet Norge har hatt på mange år. Da hun ble klar for Kolbotn stusset jeg vel egentlig litt over valget, men jeg skjønner jo mer nå, etter det som har kommet frem. Her er det helt klart en agent med et bredt nettverk og økonomiske interesser som har trukket i trådene, mener Torp.
I møtet med en økonomisk «desperat» klubb gikk det som det måtte gå. Spiller og agent satt igjen med alle de beste forhandlingskortene.
– I denne saken satt de med så mange kort på hånda at de kunne få gjennom alt de ville. Jeg føler på frustrasjonen på Kolbotns vegne, for de trodde nok at dette løpet skulle bli lenger, selv med en slik klausul.
– Helt krise
Også NRKs fotballekspert trodde hun kom til å bli lenger i klubben.
– For meg virker det som om Kolbotn hadde et lenger perspektiv på denne avtalen og fikk inntrykk av at de andre partene også hadde det. På Kolbotns vegne er det selvsagt synd hvis det tar slutt så fort og det er helt krise sportslig at toppscoreren og den mest verdifulle spilleren deres forsvinner for en slik sum.
Det er derimot ikke noe Kolbotn IL-fenomen ifølge Torp.
– De er en av mange klubber som selger fordi de må, og ikke fordi de vil. Det må kvinnefotballen kollektivt ta tak i, for det ser ikke bra ut at profesjonelle fotballklubber til stadighet havner situasjoner hvor det sportslige havner i andre rekke. Det er amatørmessig og det må jobbes hardt for en videre profesjonalisering i alle ledd av kvinnefotballen, så vi unngår dette igjen. Da blir man også tatt mer seriøst utad, mener Torp.
At en spiller selges billigere enn antatt markedsverdi, på grunn av skjulte avtaler eller hemmelige klausuler er heller ikke noe ukjent fenomen.
– Det er masse av dette. Det er såpass vanlig at NISO (Fotballspillernes fagforening, red. anm) til og med ønsker at det åpnes for klausuler. Det vil i så fall bidra til å fjerne gråsonene og hemmelighetsholdet. Selv om det per nå ikke er lov, finnes det massevis av slike muntlige avtaler i norsk fotball, mener Torp.
