Fotball-VM samler oss: – Jeg kjenner på en uro
Maren Victoria Thingnæs gjør seg noen tanker om den taktfaste roingen gjennom Oslos gater – og uroen den vekker.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter
«Det er synd på menneskene», skrev Strindberg.
Jeg heier på Norge. Jeg lar meg rive med av VM, av fellesskapet og av alle som står og ror sammen. Jeg vil være en del av det.
Men samtidig kjenner jeg på en uro…
For når jeg ser tusenvis av mennesker ro i takt nedover Karl Johans gate, blir jeg ikke først og fremst rørt av fotballen. Jeg blir rørt av oss. Av hva vi mennesker faktisk er i stand til når vi samler oss om noe vi tror på.
Og så tenker jeg på alt det andre. Krigene. Katastrofene. Alle menneskene som akkurat nå lever med frykt, sorg og tap.
Og da klarer jeg ikke å la være å undre meg…
Hvis vi er i stand til å samle så mye håp, glede og kraft rundt en fotballkamp – hva kunne skjedd hvis litt mer av den samme kraften også fant veien til hverandre?
Kanskje er det derfor jeg kjenner på en uro. Fordi jeg blir så rørt over hva vi mennesker kan få til sammen, at jeg samtidig blir trist over alt det vi ikke får til.
Av Maren Victoria Thingnæs
