– Det er beklagelig at vi står i denne situasjonen
Høyre svarer på kritikken fra Arbeiderpartiet, men kan ikke love ny skole nå.
– Det er svært interessant at Arbeiderpartiets gruppeleder finner det krevende at «vedtatte planer legges i en skuff og at det stadig kommer ny informasjon». For det første: Innstillinger og budsjettforslag kommer fra kommunens administrative ledelse og politikerne har ingen direkte innflytelse på denne, sier Høyres gruppeleder i kommunestyret, Knut Oppegaard, til Oppegård Avis.
Oppegaard er ikke mindre overrasket over den kaotiske prosessen knyttet til Fløysbonn og Hellerasten ungdomsskole enn Arbeiderpartiet, men han ser behovet for nøkternhet. Og de som trodde det historiske Høyre-flaggskipet «Fram» har blitt nettopp historie tar feil. Oppegaard klarer rett og slett ikke å la vær.
– Posisjonen ble derfor ikke mindre overrasket enn opposisjonen, men vi ser kanskje tydeligere behovet for nøkternhet. Og med tanke på vedtatte planer som «legges i en skuff», må jeg få minne om at det faktisk fantes en plan for å løse ungdomsskolekabalen. Den het Fram og løste ikke bare ungdomsskoleutfordringen, den ville også gitt 4 nye hallflater til erstatning for en sliten Sofiemyrhall. Jeg hadde egentlig tenkt å slutte å bruke Fram som argument, men en så åpenbar invitasjon, var ikke mulig å overse, forteller han.
– Kommunen er faktisk i en situasjon der vi ikke kan bruke penger vi ikke har
Til syvende og sist er det Knut Oppegaard og hans venner i FrP, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og resten av Høyre som kan beslutte om spaden skal settes i jorda slik at en ny ungdomsskole kan stå ferdig i 2028 eller ikke.
Han forteller at beslutningsgrunnlaget i dag er for dårlig til at de kan ta standpunkt i saken, men han uttrykker også svak optimisme om at det kan la seg ordne.
– Kommunen er faktisk i en situasjon der vi ikke kan bruke penger vi ikke har. Vi avventer skolebruksplanen som kommer og ser frem til å behandle denne. Det er beklagelig at vi står i denne situasjonen, men det er heller ikke mer alvorlig enn at dette lar seg håndtere, sier Oppegaard om situasjonen.
– Per i dag har vi ikke et beslutningsunderlag, men jeg ser frem til debatten som skal følge når nye planer kommer på bordet. Det vi vet, er at det ikke er kortsiktige utsikter til at vi får mer penger å rutte med, så det må gjøres alvorlige prioriteringer mellom hvilke utbyggingsprosjekter som skal prioriteres. Vi er tidvis uenige om prioriteringene på tvers av de politiske skillelinjene, men vi må forholde oss til de samme økonomiske realitetene.
Oppegaard avslutter med å bygge opp til politisk dans som forhåpentligvis ender i bred politisk enighet.
– Jeg ser frem til en real meningsutveksling og helst en bred politisk enighet når fremtidige investeringsplaner skal behandles.
