Kritisk til dagens tilbud for demenssyke
Leif Alnes vil ha voksenvaktordning, dagsenter hele dagen og fremtidsrettede institusjoner hvor friske og syke kan fortsette samlivet.
Tidligere i dag publiserte Oppegård Avis del én i denne saken, hvor Leif Alnes forteller hvordan han og kona takler livet med demens. I denne saken får du hans meninger om hvordan fremtidens tilbud bør utformes.
Kritisk til dagens tilbud
De aktuelle hjelpetilbudene kommunen har i dag er dagsenter mellom 9.00 - 14.00 og korttidsplass på sykehjem. Eller rullerende sykehjemsplass som Alnes kaller det. På rullerende opphold er den syke to uker på sykehjem og seks uker hjemme.
Alnes synes begge disse tilbudene er dårlige løsninger.
– Dagtilbudet er fint i seg selv, men det er veldig kort «åpningstid». Tilbudet er jo der for å avlaste pårørende, men det er ikke nok tid rett og slett. Slik det er nå må jeg bruke tiden jeg har til rådighet til praktiske ærend som må gjøres, sier Alnes
– Det høres kanskje egoistisk ut, men den tiden Anemarie er på dagsenteret ønsker jeg å bruke på meg selv, på mine interesser. Jeg har pleid dra i en maleklubb for eksempel, men det er på kveldstid. Med avlastningen dagsenteret er ment å gi, får jeg ikke dratt på maleklubben min, eller dratt på kino ettersom de færreste filmer vises mellom 09.00 og 14.00. Et stort ønske jeg har er derfor å utvidede åpningstidene på dagsenteret. For eksempel fra 10.00-22.00. Det hadde vært veldig bra, sier Alnes.
– Jeg gruer meg som en hund
Alnes sliter også med å akseptere at hans behov for å dra på kino og maleklubb er like viktig som Anemarie sin rett til å bo og være hjemme. Til høsten har han søkt om rullerende sykehjemsopphold.
– Jeg har søkt om rullerende sykehjemsopphold til høsten. Altså to uker på sykehjem og seks uker hjemme. Hun kommer ikke til å like dette. Jeg gruer meg som en hund til å fortelle henne det, meddeler Alnes.
– For Anemarie er det, for så mange andre med demenssykdom, viktig med faste rammer. Når man må bytte hjem på denne måten, kommer det til å bli veldig vondt for henne. Det kommer til å oppleves veldig forvirrende og frustrerende for henne. Anemarie vil oppleve å verken høre til her hjemme eller på sykehjemmet, sier Alnes.
Dagsenter hele dagen og voksenvaktordning
Alnes tror denne måten å bytte hjem på har dårlig effekt på sykdomsforløpet, og han mener man må tenke nytt rundt det å ta vare på pårørende.
– Jeg tror det vil ha negativ påvirkning på sykdomsforløpet å bytte hjem på denne måten og det betyr også at behovet for fast plass på sykehjem framskyndes. Det jeg derimot har troa på er å droppe korttidsoppholdet, til fordel for forlengede åpningstider på dagsenteret og en voksenvaktordning som er mer fleksibel, sier han.
Med voksenvakt mener Alnes noe som minner veldig mye om en barnevakt. Bruken er heller ikke så ulik. Hvor mange småbarnsforeldre har størst behov for barnevakt på formiddagen i ukedagene, spør han?
– Det kunne vært veldig bra med en slags «pool» med tilgjengelige voksenvakter som kan bookes til alt fra 3 timer til 48 timer. At de kan komme hjem til Anemarie og være her, vil være veldig mye bedre for henne, sier Alnes.
Mener det vil være lønnsomt
Forslagene Alnes kommer med møter garantert utfordringer hos de som sitter på kommunens penger, men Alnes mener dette er noe kommunen vil spare på.
– En korttidsplass koster om lag 400.000 - 450.000 kroner i året. Dersom man kan begrense noen av disse korttidsplassene til fordel for å ivareta pårørende, vil man ha en gevinst allerede der. Jeg tror at dette også kan forsinke sykdomsforløpet, noe som vil medføre at man utsetter behovet for fast plass på sykehjem. Det er i hvert fall lønnsomt, sier Alnes til Oppegård Avis.
Hvordan skal friske og syke bo sammen?
Hjelpetilbudene Alnes har etterspurt frem til nå gjelder for ektepar som er i den enkle og i den vanskelige og fasen i Alnes sin hjemmelagde modell. Han er derimot tydelig på at den syke på et tidspunkt må på institusjon.
– På et tidspunkt ser jeg for meg at institusjon er uunngåelig. Helt siden Anemarie fikk diagnosen har helsevesenet behandlet oss som to individer, ikke som en enhet. Det vil si at når tiden er inne for institusjon, blir jeg forlatt her hjemme alene, sier han.
– Det er jo ikke det vi vil. Vi vil jo bo sammen til slutten. Derfor håper jeg at man kan tenke mer helhetlig for fremtiden når man bygger nye sykehjemsplasser. Jeg ser for meg at man det kan være leiligheter for friske, pårørende i forbindelse med nye institusjoner eller kanskje demenslandsbyer? Uansett er det viktig at det er enkelt å komme seg til sykehjemmet uten å måtte bruke en hel dag på reisen.
Alnes legger ikke skjul på at disse leilighetene godt kan være en del av et boligmarked.
– Disse leilighetene kunne godt vært en del av et boligmarked, vi kunne godt solgt huset for å kjøpt oss en sånn type leilighet, avslutter Alnes.
