Eiendomsskatt i Nordre Follo

FORTSATT TRE AV ELLEVE: Kun tre partier (MDG, SV og Rødt) av de totalt elleve partiene som stilte til valget i Nordre Follo i fjor høst var for innføring av eiendomsskatt i i Nordre Follo. Situasjonen er foreløpig uendret.
FORTSATT TRE AV ELLEVE: Kun tre partier (MDG, SV og Rødt) av de totalt elleve partiene som stilte til valget i Nordre Follo i fjor høst var for innføring av eiendomsskatt i i Nordre Follo. Situasjonen er foreløpig uendret.

– Vi må vurdere eiendomsskatt på nytt

Varaordfører og gruppeleder for MDG i Nordre Follo, Hans Martin Enger, er lei av å se på skoler som råtner på rot som følge av manglende vedlikehold over mange år. Han mener at ved innføring av eiendomsskatt vil kommunen stå bedre rustet til både vedlikehold og utbygging.

Publisert

– MDG er tydelige på at vi må vurdere å se på hvilke økte muligheter innføring av eiendomsskatt, brukt til å betale renter og avdrag i Nordre Follo, vil kunne gi for å kunne utbedre skoler med størst behov, bygge svømmehaller og utføre andre nødvendige tiltak, sier MDG-politikeren.

Han påpeker at rundt 80 prosent av norske kommuner har innført eiendomsskatt.

      Eiendomsskatt i Norge

  • Er en kommunal skatt som kommuner kan vedta å innføre.
  • Betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag på fast eiendom, det vil si en eller annen form for markedsverdi (salgsverdi).
  • Betales i de fleste tilfeller sammen med andre kommunale avgifter, i fire terminer per år.
  • I 2019 var det 371 norske kommuner som innførte eiendomsskatt. 260 av disse hadde det bare på boliger.
  • I 2018 utgjorde eiendomsskatten om lag 14,2 milliarder kroner, og av dette beløpet kom 7,4 milliarder kroner fra boliger. Av de kommunene som har eiendomsskatt utgjorde dette 3 % av brutto driftsinntekter i kommunen.
  • Les mer her.

 

– Nordre Follo er en av de få kommunene som utgjør et unntak, sier Enger.

Av de totalt elleve partiene som stilte til valget i Nordre Follo i fjor høst var det kun tre partier (MDG, SV og Rødt) som var for innføring av eiendomsskatt i Nordre Follo.

Det er fortsatt mye skepsis til eiendomsskatt hos de fleste partiene i Nordre Follo.

Foreløpig er det fortsatt kun MDG, SV og Rødt som er for innføring av eiendomsskatt i Nordre Follo, men til sammen har de kun 9 av de totalt 47 stemmene i kommunestyret.

Les også: Drømmer om Robin Hood-skatten

Fordeler vs. ulemper

FOR EIENDOMSSKATT: Varaordfører Hans Martin Enger (MDG)
FOR EIENDOMSSKATT: Varaordfører Hans Martin Enger (MDG)

– Vi må snu hver stein i jakten på de beste løsningene for å kunne finansiere prosjektene som ikke kan utsettes. Vi må derfor også vurdrere hvilke fordeler og ulemper eiendomsskatten vil gi oss, sier gruppelederen for MDG i kommunen.

Han er uenig i at eiendomsskatten rammer vanlige boligeiere urettferdig.

– Eiendomsskatt, innført med bunnfradrag og sosial profil, treffer i hovedsak de av oss med middels og god økonomi. Dersom alternativet er kutt i tjenester eller skolebygg som forfaller, rammer det derimot hardest de mest sårbare av oss som barn, eldre og syke, sier Enger.

Les også: Ja eller nei til eiendomsskatt i Nordre Follo?

– Kan ikke investere i alt på en gang

– Skal vi låne enda mer eller kutte mer i drift for å øke inntekter? Jeg mener det er bedre å bevare de gode tjenestene enn å velge de to sistnevnte alternativene.

Hans Martin Enger, gruppeleder for MDG i Nordre Follo

MDG-politikeren sier han er lei av å se på skoler som råtner på rot som følge av manglende vedlikehold av kommunale bygg over mange år.

– Med den trange kommuneøkonomien og det enorme gjeldsnivået har vi ikke mulighet til å investere i alt på en gang. Skal vi låne enda mer eller kutte mer i drift for å øke inntekter? Jeg mener det er bedre å bevare de gode tjenestene enn å velge de to sistnevnte alternativene, sier Enger.

– Mener du at eiendomsskatt er den eneste løsningen i situasjonen kommunen befinner seg i?

– Nei. Jeg håper fortsatt at vi vil finne gode løsninger uten innføring av eiendomsskatt. Administrasjonen jobber nå med å utarbeide behovsplanene for de ulike tjenestene. Arbeidet med disse vil pågå frem til sommeren, sier Enger.

– Mener du det er mest hensiktsmessig å innføre eiendomsskatt enn å selge kommunale eiendommer?

– Vi bør vurdere begge deler, men vi bør ikke selge eiendommer som i dag er grønne eller som vi vil trenge i fremtiden. Det viser seg også at det er færre eiendommer som er salgbare enn det vi har trodd. Oppegård rådhus er bare et eksempel på dette, sier gruppelederen for MDG i Nordre Follo.

Les også: Dette vil de lokale partiene gjøre rett etter valget hvis de får flertall

80 til 90 millioner per år

Eiendomsskatt, endringer fra 2020

  • Hvis kommunen innfører eiendomsskatt, kan den ikke settes mer enn til 1 promille (promille er størrelsen på skattesatsen) det første året (1 krone per 1.000 i verdi). 
  • Økningen kan ikke være mer enn 2 promille året etter, men den kan likevel være på 3 promille hvis det samme år ble innført et bunnfradrag.
  • Fra 2020 har maksimal promillesats blitt satt ned fra 7 til 5 promille.
  • Fra 2021 er det foreslått at promillesatsen skal kunne ligge mellom 1 og 4 promille.
  • Det har blitt innført en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på minst 30 prosent for all bolig- og fritidseiendom fra 2020. Kommunene står fritt til å velge en høyere reduksjonsfaktor enn dette.
  • Bruk av formuesgrunnlag i skattemeldingen er nå obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål.
  • Fritidsboliger skal takseres som tidligere.

 

– Ved å innføre eiendomsskatt kan kommunen etter hvert få inntekter på mellom 80 til 90 millioner kroner per år. Dersom vi bruker denne innktekten til å betale renter og avdrag, står vi bedre rustet til vedlikehold og utbygging, samtidig som vi bevarer kvaliteten i tjenestetilbudet, sier Enger.

Ved å innføre eiendomsskatt kan kommunen få inntekter på mellom 80 til 90 millioner kroner per år, som kunne brukes på å finansiere utbedring av skolene og andre tiltak, sier Egner.

Utregningen han viser til er basert på anslag og med utgangspunkt i en utredning administrasjonen i Ski kommune gjorde i 2016:

"Kort oppsummert så ble det i Ski i 2016 beregnet at Ski ville fått om lag 38 millioner kroner i eiendomsskatt fra boliger ved 2 promille skattesats og et bunnfradrag på 1 millioner kroner.

Takseringen var basert på et boligverdigrunnlag fra 2014 – ligningsverdien er en fjerdedel av denne verdien, og det ble også lagt til grunn en reduksjonsfaktor fastsatt av skatteetaten.

Beregningen for boliger var mer nøyaktig enn det som gjaldt næringslivet. Her var det anslått at det ville gi mellom 15 til 40 millioner kroner i skatt.

Det var beregnet at det ville brukes om lag 5–10 millioner kroner til taksering per år i takseringsårene – og deretter en årlig utgift til eiendomsskattekontoret på 1–1,5 millioner kroner årlig.

I Oppegård er det om lag 10 prosent færre innbygger – og derav boliger, men verdigrunnlaget i Oppegård er nok noe høyere.

Så dersom vi forutsetter at færre boliger i Oppegård utliknes av at det er høyere verdigrunnlag, kan vi for enkelthets skyld anta at det ville gitt omtrent samme inntekt.

Oppegård har mindre næring enn Ski.

Boligverdiene har økt siden 2014. Så et nøkternt anslag vil da kunne gi noe slikt som 80–90 millioner kroner på boliger med 1 millioner kroner i bunnfradrag.

Hvordan et bunnfradrag på 2 millioner kroner vil slå ut, er ikke godt å si uten å gjøre nærmere beregninger.

Det er grunn til å anta at mange rekkehus, tomannsboliger og mindre eneboliger, har et verdigrunnlag for beregning av eiendomsskatt nettopp i intervallet 1 til 2 millioner kroner.

Så et bunnfradrag på 2 millioner kroner vil sannsynligvis bety en større reduksjon i inntekten.

Det er ikke mulig å gjøre beregninger på hvordan fritak for inntekter under 500 000 kroner vil slå ut uten en større utredning."