Takk for innsatsen, Eileen: – Flagget til topps
I fjor høst kjempet hun en innbitt kamp for pasientgruppen sin. Nå kan hun gå av med pensjon i visshet om at de er i gode hender.
I over 30 år har Eileen Mary Strand drevet med fysioterapiriding i kommunen. Først på Hvitebjørn, og deretter på Øvre Ekornrud.
Med hest som verktøy har hun gitt barn og unge med forskjellige psykiske og fysiske funksjonsutfordringer, blant annet skoliose, Downs syndrom, cerebral parese og autismespekterforstyrrelser en uvurderlig mulighet til å utvikle seg.
19. oktober 2024 fylte hun 70 år, og ble dermed «tvungen» pensjonist, ettersom privatpraktiserende fysioterapeuter ikke lov til å motta driftstilskudd etter fylte 70 år.
Ikke uten kamp
I siste runde så det ut til at tilbudet hun har brukt karrieren sin på bygge opp kunne forsvinne da kommunen gikk inn for å trekke driftsstøtten til dette behandlingstilbudet.
Det opprørte både foreldre og brukere av tilbudet, og fikk Eileen til å brette opp ermene og gå i kamp for barna hun brenner så sterkt for.
Og innsatsen ga resultat. Saken ble først løftet til politisk behandling, og det ble fremmet følgende fellesforslag til vedtak:
«Tilbud om ridefysioterapi videreføres. Kommunedirektøren utlyser tilskuddet innenfor nåværende ramme gitt til ridefysioterapi.»
Dette ble enstemmig vedtatt.
– Jeg er så glad på vegne av alle pasienter som deltar og får nytte av behandling med ridefysioterapi, nå vil de ikke miste den fantastiske formen for behandlingen, sa Eileen Strand til Oppegård Avis etter utvalgsmøtet.
– Flagget til topps, jublet hun.
Arvtaker står klar
Nå står Kathrine Brusdal klar til å ta over stafettpinnen, og dermed kan tilbudet videreføres.
– Det er veldig spennende, og jeg føler meg veldig heldig som har fått denne jobben, sier Brusdal.
Hun går i gang til høsten, når hesten har hatt sin ferie på sommerbeite. Brusdal er for tiden i ferd med å avslutte en master i psykomotorisk fysioterapi, som blant annet handler om bruk av hest.
– Jeg har kjempestor respekt for innsatsen og jobben Eileen har gjort. Hun har jo også vært veldig aktiv i faggruppen for terapiriding, og er et stort forbilde for meg, sier hun.
– Jeg gleder meg!
Hest, valp, barnebarn og hytte
Og Eileen selv synes det er godt å overlate roret til Kathrine Brusdal.
– Jeg er så glad for at hun fikk jobben, det er rett person på rett sted, hun har alle kvalifikasjoner. Hun har også vært vikar for meg før, så hun kjenner hestene og pasientene.
– Hva skal du bruke tiden din til nå, da? spør Oppegård Avis.
– Jeg har hest og valp, barnebarn og hytte, så det skal nok ikke bli noe problem å finne på noe, ler den spreke pensjonisten.
Hun legger til at hun er glad for at tilbudet både består og er i gode hender, og retter også en takk til alle som engasjerte seg.
– Uten innsats fra foreldre og politikere, og ikke minst dere i Oppegård Avis som satte dette på dagsorden, hadde tilbudet forsvunnet. Det ønsker jeg å takke for, sier hun.
Betydd alt
Randi Hovde er en av foreldrene som var med å takke av Eileen med blomster, gaver og kake på Øvre Ekornrud tirsdag kveld.
– For oss og datteren vår har det tilbudet betydd utrolig mye, forteller hun.
Da Oppegård Avis snakker med Hovde i fjor hadde hun akkurat vært og hentet datteren på Søndre Ås gård. Der har hun en egen hest på fôr som hun rir og steller selv med hjelp av støttekontakt en gang i uka.
Men veien dit har vært lang.
– Datteren min er 16 år, og da hun startet med ridefysioterapi hos Eileen for 13 år siden, satt hun som en potetsekk, kunne ikke holde kroppen oppe, og måtte ha hjelperytter. Det som andre bygger opp naturlig har vi måtte bygge opp gradvis, og ridefysioterapi har vært en avgjørende del av dette fortalte Hovde til Oppegård Avis.
Datteren til Randi hadde rett og slett ikke nok muskler til å kunne holde kroppen oppreist, såkalt hypotoni. Hun hadde heller ikke utviklet motorikk og språk, men alt dette kom på plass med rideterapi som hovedingrediens.
For I tillegg til den fysiske gevinsten stimulerte også ridefysioterapien til at datteren til Randi begynte å snakke.
– Hun lå og øvde på ord og prating om kvelden, og særlig etter ridetimene hørte vi henne ligge å pludre og øve på å snakke med hesten, forteller Randi.
– Uten Eileen og dette tilbudet hadde ikke vært der vi er i dag.
