Fløysbonn-elever:
– Jeg håper de faktisk tenker på at det går elever her

Den lenge planlagte utvidelsen av Fløysbonn ungdomsskole står for fall, om ikke skolen gjør det av seg selv. 

Kommunedirektøren har nemlig foreslått å utsette hele rehabiliteringen av Fløysbonn ungdomsskole i minst fire år. Kommunestyret skal avgjøre saken 11. desember og Høyre med deres samarbeidspartnere har så langt ikke nevnt Fløysbonn ungdomsskole i sitt budsjettforslag. 

Før det har elevrådet på Fløysbonn et viktig budskap: 

– Jeg håper de tenker på at det faktisk går elever her. 

Det er det Eirill Fjeld Barstad som sitter i elevrådet på Fløysbonn ungdomsskole som sier. Hun går selv i 10. klasse og får aldri oppleve en nyoppusset utgave av Fløysbonn ungdomsskole.

I denne saken sier rektor på Fløysbonn ungdomsskole, Silja Germeten, at kommunen må stille opp med penger i en eller annen form når ØHPen skal vedtas. I 2021 skrev Oppegård Avis denne saken, hvor Fløysbonn skrek etter oppussing. 

– Får ikke nye ting fordi skolen skal pusses opp

Oppegård Avis møter Barstad sammen med Miriam Anne Kirkeby som går i 10. klasse og Brage Bondevik som går i 8. klasse. Alle sitter i elevrådet. De forteller om et uteområde som nærmest beskrives som fattig med få sosiale soner og generelt få steder å være.

– Det ender med at vi ofte blir sittende i klasserommet i friminuttene, fordi vi ikke har noe å gjøre eller noen andre steder å oppholde seg. Når vi er ute, ender det bare med at vi går frem og tilbake i skolegården. Det er noen benker her og der, men det er altfor lite og når det regner blir alt vått og da blir det ikke mer hyggelig å være der, sier Barstad. 

– Basketbanen og ballbingen brukes, men det er ikke alle som synes fotball og basket er like interessant, skyter Bondevik inn. 

Problematikken har blitt tatt opp mange ganger, men svaret elevene får er at skolen skal pusses opp og dermed er det ikke nødvendig å bruke penger på skolen før det. 

– Vi får ikke nye ting fordi skolen skal pusses opp. Det er alltid argumentet. Ettersom skolen skal pusses opp, ønsker ikke kommunen å bruke penger eller gjøre noen tiltak før det, sier Kirkeby til Oppegård Avis. 

Klasserom ble stengt

Det er ikke bare utendørs at tingenes tilstand ikke er optimale, for heller ikke innendørs er skolebygget helt tipp topp. 

– Folk klager på temperaturen i klasserommene hele tiden, det er tett luft og det er alltid noe som blir ødelagt. Forrige uke ble vasken i klasserommet mitt ødelagt. Det er helt hverdagslig og noe vi har blitt vant til, sier Barstad oppgitt. 

Det er stadig folk innom i klasserommene for å fikse og ordne ting, noe som også forstyrrer undervisningen. 

– Det er «byggfolk» her hele tiden som fikser på ting over alt. Noen ganger er det noen greier i taket som må fikses, eller noe ventilasjonsgreier, nå er det en vask. Det ene klasserommet måtte for en stund siden stenges fordi det ble for varmt til at det gikk an å være der. Det klasserommet er fortsatt stengt, sier Kirkeby. 

At det ofte er folk i klasserommene som hele tiden skal fikse og ordne ting, er også med å forstyrre undervisningen. 

– At det til stadig kommer folk inn i klasserommene for å fikse og ordne på ting, er også et forstyrrende element i undervisningen, selv om de forsøker å gjøre så lite som mulig ut av seg kan det være forstyrrende. 

Barstad og Kirkeby kommer fra Sofiemyr skole og har gjennom hele sine liv som elever opplevd dårlig skolebygg. 

– Vi hadde klasserom ved siden av et klasserom som ble stengt på grunn av mugg da vi gikk på Sofiemyr. En i klassen fikk utslett på hele kroppen av bare å være i rommet ved siden av, forteller Barstad. 

– Tror dere det må bli så ille her også for at det skal skje noe? 

– Ja, det veldig synd at det skal være sånn. Det er kjipt for oss som går her og de som skal begynne her. Også må det jo være dyrt å utsette dette hele tiden, sier de til Oppegård Avis. 

Mangler gode fellesområder

Ungdomsskolen har de siste årene fått enkelte oppgraderinger flere steder på skolen, men en begrensende faktor, som ikke lar seg løse med maling og nye møbler er planløsningen på hele skolen. 

– Vi har veldig få sosiale møteplasser, det blir fort til at vi blir hengende i de trange gangene og i klasserommene, men det er ellers svært få steder å oppholde seg. Kantina er trang, musikkrommet er trangt og gangene er trange, sier Bondevik. 

Det er derimot noen unntak understreker tiendeklassingene. Biblioteket har blant annet fått en oppgradering og blir pekt ut som skolens beste område da vi spør. 

– Biblioteket er ganske bra, men det er forbeholdt 10. klasse. Sofaene der er populære, men her blir det også trangt og det blir fort fult, forteller Barstad. 

Selv om topp 3-lista over positive ting med skolebygget er vanskeligere å fylle enn i motsatt ende av skalaen, er det flere punkter å trekke frem. 

– Hvis man er litt heldig kan man ha mat og helse i det mer moderne mat og helse-rommet. Av de to mat og helse-rommene vi har, er det ene ganske dårlig og det andre ganske bra, sier Kirkeby. 

60–70 elever er hvert år med på musikalen

Fløysbonn-musikalen er Fløysbonns store varemerke og hvert år er det ca. 60–70 elever med på denne, men skolen har ingen områder å huse så mange elever på en fornuftig måte. 

– Det går an å åpne opp noen dører slik at man får plass til nok elever, men også her blir det trangt og rommene er ikke tilpasset det formålet vi egentlig trenger det til, sier Bondevik. 

Det var også her elevene ble stuet inn første time på første skoledag.

– Det var ikke akkurat et kjempegodt førsteinntrykk vi fikk av skolen da vi alle sammen ble klemt inn i dette rommet. Det var igjen trangt, og ubehagelig, avslutter Bondevik med. 

Her følger litt flere situasjonsbilder fra skolen: