Skal Oppegård syd bygges ned eller utvikles?

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter.

Det er ingen uenighet om én ting: ungdomsskolen på Fløysbonn må erstattes. Behovet er reelt. Men løsningen som nå ligger på bordet – en gigantisk 8-parallell ungdomsskole – reiser alvorlige spørsmål.

Ikke bare om økonomi, men om rettferdighet, nærmiljø og barns hverdag.

For oss i Oppegård syd fremstår dette som noe mer enn en skoleutbygging. Det oppleves som starten på en gradvis stedsavvikling, der det ene servicetilbudet etter det andre forsvinner. Vi er også innbyggere. Vi er også skattebetalere. Likevel sitter mange igjen med følelsen av å bli nedprioritert.

Et kostnadsargument som rakner

I forrige runde var økonomi hovedbegrunnelsen for å skrinlegge utbyggingen av Flåtestad. Tallene var klare: rundt 133–155 millioner kroner, senere justert til 178 millioner.

Så kom planene om modulskole på Fløysbonn: 535 til 600 millioner kroner.

Nå er også modulskolen lagt bort. I stedet foreslås en helt ny storskole – til 749 millioner kroner. En økning på 25 prosent siden forrige behandling. Og det stopper neppe der.

Når den dyreste løsningen for Flåtestad allerede nærmer seg å være «dekket inn» i kostnadsøkningen alene, er det legitimt å spørre: 

Hvor ble det av økonomiargumentet?

De skjulte kostnadene

Det mest oppsiktsvekkende er likevel hva som ikke regnes med.

Hva er verdien av elevenes tid?

Når ungdom går fra 5–10 minutters skolevei til opptil 40–50 minutter, snakker vi om et betydelig tap av fritid, leksetid og søvn. Over tre år utgjør dette rundt 285 timer per elev. For en elevgruppe tilsvarer det titusenvis av timer – med en samfunnsøkonomisk kostnad på flere millioner kroner årlig.

I tillegg kommer økt trafikk, mer transport og større belastning på infrastrukturen.

Dette er reelle kostnader. Likevel er de fraværende i regnestykkene.

Et spørsmål om rettferdighet

Planene innebærer også en fundamental forskjellsbehandling av elever.

Prinsippet om at to barneskoler skal føre til én ungdomsskole, ser ut til å brytes. Resultatet kan bli at Flåtestad får for få elever til å tilby samme fagbredde som andre skoler.

Konsekvensene er konkrete: færre språkvalg og dårligere muligheter videre i utdanningsløpet. Elever kan bli tvunget til å reise langt for å oppnå studiekompetanse.

Dette er ikke bare uheldig. Det er diskriminerende.

Er det virkelig slik at noen barn i kommunen skal få dårligere muligheter enn andre?

For stort – og for smått

Samtidig skaper løsningen et paradoks:

• Én skole blir for stor
• En annen blir for liten

Store skoler kan gi utfordringer med trivsel, tilhørighet og oppfølging. Elever kan lettere «forsvinne i mengden». Forskning peker også på risiko for svakere samarbeid i store lærerkollegier.

Små skoler kan få svake fagmiljøer og begrensede tilbud.

Begge deler taler for én ting: En delt løsning, der begge skoler utvikles.

Nærmiljøet som taper

Skolen er ikke bare et bygg. Den er en del av et levende lokalsamfunn.

Når barn flyttes ut av nærmiljøet sitt, påvirker det også fritidsaktiviteter, idrett og sosial tilhørighet. Tilgang til lokale tilbud er avgjørende for barns livskvalitet og utvikling.

Likevel virker dette hensynet å veie lett.

For en kommune som ønsker å være «Norges beste oppvekstkommune», er det et tankekors.

Manglende medvirkning

Det hevdes at det har vært medvirkning i prosessen. Men sentrale miljøer i Oppegård syd – som Greverud, Flåtestad og Østli – har ikke vært inkludert i brukergrupper.

Oppegård IL har også løftet bekymringer direkte til kommunen – uten å få svar.

Er dette god nok involvering i en sak med så store konsekvenser?

Et veivalg for kommunen

Dette handler ikke bare om en skole. Det handler om hvilket lokalsamfunn vi ønsker.

Skal Oppegård syd bygges ned – eller utvikles?

Innbyggerne her har lenge opplevd å bli stemoderlig behandlet. Det er ingen grunn til at det skal fortsette.

Vi frykter at denne saken er enda et skritt i feil retning – bort fra et trygt, stabilt og levende nærmiljø der barn og unge kan vokse opp med tilhørighet, livskvalitet og like muligheter.

Og spørsmålet må stilles:

Når vi alle betaler skatt og bidrar til fellesskapet – hvorfor skal ikke også vi i Oppegård syd få ta del i det?

Jan Erik Aale

Styreleder i Oppegård IL