FLÅTESTAD SKOG: Nå bedrives det ordinær trehogtst i skogen mellom Gjersjøen og Greverud.

– Det foregår nå en helt ordinær hogst i skogen min

Turgåere reagerer på at skogen hogges. Grunneier forteller at det er helt normal skogdrift. 

Publisert Sist oppdatert

Fra enden av Flåtestadveien på «toppen» av Greverud går det en tursti ned til Gjersjøen som er i daglig bruk. En turgåer Oppegård Avis har vært i kontakt med, forteller at skogen og stien «plutselig» var borte. 

– Jeg går her hver dag, men her om dagen var plutselig en stor del av skogen hogget ned, sier vedkommende, som ikke ønsker å ha navnet sitt på trykk. 

Skal brukes i industrien

Grunneier er Bente Biltvedt. Hun eier Flåtestad skog og sitter også i kommunestyret for Høyre. Til Oppegård Avis bekrefter hun at det nå foregår hogst i skogen hennes. 

– Det stemmer. Jeg er skogeier og eier Flåtestad Skog. Det foregår nå en helt ordinær skogshogst i skogen min, sier hun til Oppegård Avis. 

Når det kommer til det praktiske arbeidet er det Viken Skog som er leid inn. Representanten fra Viken Skog som utfører jobben forteller at jobben er over i løpet av kort tid. 

– Vi skal ta ut cirka 40 dekar, det betyr at vi nok tar en del mer enn det som er synlig nå, forteller han. 

– Turstien er nå blokkert med hensikt for at folk ikke skal gå inn i området. Når vi tar ut trær følger vi PEFC-standarden som gir oss retningslinjer i forhold til hvilke trær vi tar ut, sier han til Oppegård Avis. (Les mer om denne standarden i faktaboks lenger ned).

Tømmeret som tas ut skal brukes til industri og sagbruk.  

HOGST: Slik ser det ut akkurat nå i skogen med navnet Flåtestad skog.

Viktige krav i Norsk PEFC Skogstandard:

Nøkkelbiotoper og biologisk viktig områder

Alle skogeiendommer over 50 da skal foreta kartlegging for nøkkelbiotoper for å sikre livsmiljøer for truede arter. Nøkkelbiotoper skal kartfestes. Som regel skal disse står urørt. I tillegg skal skogeiendommer over 1500 dekar produktiv skog skal sette av minst 5 % av skogen som biologisk viktige områder.

Livsløpstrær og døde trær

Store, gamle trær og død ved, stående og liggende er svært viktig livsmiljø for det biologiske mangfoldet i skogen. Ved hogst er det derfor krav om å sette igjen 10 såkalte livsløpstrær pr ha. Videre skal alle døde trær over viss alder spares og bli værende igjen i skogen.

Særskilte hensyn til fugler i skogen

For å ta vare på hekkeplasser for rovfugl og ugler skal det settes av hensynsområder rundt reirene og ytterligere buffersoner under hekketiden. Det skal tas hensyn til tiurleik. I hekketiden på våren skal det unngås skogsdrift i visse skogtyper, for eksempel lautredominert skog.

Kantsoner mot vann og vassdrag

Det skal settes av kantsoner mot vann og vassdrag for å sikre vannkvaliteten og bevare levesteder for arter som har naturlig tilhold. Kantsonene skal normalt være 10-15 meter avhengig av terreng og vegetasjonstype. Normalt skal kantsonene står urørt.

Hensyn til turområder og friluftslivet

I viktige friluftslivsområder skal opplevelseskvalitetene tillegges særlig vekt blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse. Kjøreskader skal unngås og umiddelbart rettes opp etter hogst hvis behov. Kvister og hogstavfall skal ryddes vekk fra vann, stier og skiløyper. 

Langsiktig virkesproduksjon og livskraftig skog

Trærne må oppnå en viss alder før de kan hogges, vanlig alder er 80-90 år. Før hogst skal skogeier bestemme metode for foryngelse av ny skog, enten med planting, såing eller gjennom frøtrær. I den nye skogstandarden er kravet knyttet til ungskogpleie forsterket.

Kilde: https://pefc.no/baerekraftig-skogbruk/norsk-skogbruk-og-pefc/norsk-pefc-skogstandard-i-praksis



Powered by Labrador CMS