Sliteseier var ikke nok
Kolbotn jenter 17 var ett fattig mål unna å ta seg til A-sluttspill.
Publisert
Tynset IF – Kolbotn IL 0–1: Inngangen til denne kampen var enkel for Kolbotn. De måtte vinne og score minst to mål. Den ene planen gikk inn, men dessverre ble det bare det ene målet for de hvite og blå.
– Vi er fornøyde med at vi vant, men selvfølgelig bittert at vi ikke klarer å score mer. Vi har mange sjanser, så det er kjipt at antall scorede mål er det vi ryker på. Men nå skal vi spille B-sluttspill og det kan være bedre sjanser for å gå langt der, forteller Maja Kopke da Fonseca Foss og Ragnhild Kjærnes Schistad.
Kampen startet relativt rolig, med svært få sjanser i første omgang. Andre omgang så også ut til å ebbe ut helt til Tuana Bekteshi fikk en god gjennombruddspasning og klinte ballen i mål. Derifra åpnet kampen seg siden begge lagene trengte mål og målsjansene kom som perler på en snor.
– Jeg synes vi hadde overtaket hele kampen. Vi hadde en del sjanser som gikk stang ut, jeg føler vi fortjente å vinne med mer, sier Foss.
Rett før slutt vartet keeper Emilie Sørlie Johansen opp med kjemperedningen som holdt håpet om A-sluttspill i live.
– I en slik 1 mot 1-situasjon har alltid angriperen overtaket og keeperen er underdog. Det var veldig gøy at hun reddet den, vi stoler alltid på henne i slike situasjoner, skryter lagvenninnene hennes.
Ny bane
Norway Cup blir ikke bare spilt på Ekebergsletta. For eksempel gikk denne kampen på Friggfeltet ved Majorstua i Oslo. Det gir ikke den samme følelsen som å spille på sletta, forteller jentene.
– Stemninga er helt annerledes. Dette føles mer ut som en vanlig seriekamp, enn en kamp i Norway Cup. I går spilte vi på KFUM-Arena og da var det flere tilskuere og vi kunne gå rundt på sletta etterpå. Det er en stor forskjell i inntrykkene og følelsen det gir å spille på sletta i forhold til andre steder. Når man spiller andre steder så er det ikke noe særlig med andre lag å se på heller, forklarer Foss og Schistad.
En bonus for jentene er at de får spille på kunstgress i stedet for humpete gressbaner.
– Vi foretrekker kunstgress, 100 prosent. Gressbanene er uforutsigbare i banekvaliteten. Man kan møte på gjørme eller knallharde baner. I tillegg så trener vi bare på kunstgress, så det gjør at spillet blir mer vanlig. Man merker stor forskjell på måten man må tilpasse spillet på gress i forhold til kunstgress.
Borte bra, hjemme best
For jentene er Norway Cup litt spesielt i forhold til andre store fotballturneringer. Som de andre lagene i vårt område er det ingen som overnatter på skole når hjemmet er såpass nærme Oslo. Det gir positive og negative utslag for opplevelsen.
– Det vi gjør utenfor kampene er litt splitta. Noen drar inn til byen, mens andre drar hjem. sier Foss. Schistad legger til:
– Når det er så varmt som nå, blir man veldig sliten av kampene, så da er det ofte jeg bare drar hjem.
– Er det ikke et savn for dere å bo på skole med hele laget?
– Nå har vi nettopp vært på en annen overnattingsturnering i Sverige, så vi har fått den opplevelsen allerede i sommer. Riktignok sov vi på hotell der, men da gjorde vi også mer utenfor, som å samles for å se på VM. Vi foretrekker uansett å sove i egen seng i stedet for i et klasserom med svak ventilasjon. Men det blir mindre sosialt, ja, avslutter spillerne.
