GJENÅPNES: Åse Kleveland fikk æren av å klippe snora når Tyrigrava ble gjenåpnet. I bakgrunnen ser du deler av hennes velkjente Saab Sonett.

– Mitt håp er at Tyrigrava blir det sentrale samlingspunktet for bilinteresserte i landet vårt

Da legendariske Tyrigrava ble gjenåpnet 8. juni, var det selveste Åse Kleveland som fikk æren av å klippe snoren.

Publisert Sist oppdatert

Tyrigrava, stedet som en gang i tiden lokket motorsykkelfolket fra Oslo ut på gamle Mosseveien. Turen tok de for turens skyld. For å samles, ta en matbit og kjøre tilbake. Nå er stedet nok en gang en plass vel verdt besøket.

– Tenk på alt som skjedde her med forelskelser og fester. Noen giftet seg også. Det er mange historier som jeg ikke kjenner detaljene på, men som jeg vet litt om, forteller Børre Skiaker, styreleder i Tyrigrava AS og generalsekretær for KNA (Kongelig Norsk Automobilklubb), om plassen og bygningen som igjen har fått sin fortjente og etterlengtede oppmerksomhet.

ØNSKER VELKOMMEN: Børre Skiaker håper mange tar turen til Tyrigrava i tiden fremover. Her ved inngangen. Legg merke til den blå innrammingen. Detaljer har vært viktig når Tyrigrava skulle gjenoppstå som i gamle dager.

Det måtte føres tilbake til sin originale stand

Sammen med NVK (Norsk Veteranvogn Klubb), er KNA eiere av Tyrigrava. Skiaker forteller at samtalen med NVK startet i 2016, og i 2017 kjøpte de bygget. Deretter brukte de et år på å finne ut hvor omfattende arbeidet var. Alle var enige om at bygget måtte føres tilbake til sin originale stand.

TYRIGRAVA NÅ: Slik ser Tyrigrava ut når bygget står ferdig i 2022.

Stedet som siden 1950-årene har vært et kjent utfartssted for både MC- og bilmiljøet er fremdeles et populært møtested for motorinteresserte. Gamle Tyrigraven som ble bygget i 1854, og den gang var et hvilested og vertshus i forbindelse med anlegningen av riksvei 1 (Mosseveien), brant ned i 1931. Året etter ble bygningen erstattet av dagens funkisbygg, og fikk i samme omgang navnet som vi i bruker i dag. Med bensinpumpe og Norges første døgnåpne kafè gjorde Tyrigrava seg gjeldene for motorkjøretøy, og en gang i tiden var det også campingplass på området mot Gjersjøen.

Det er altså mye historie som skal forvaltes når arbeidet med å restaurere bygget skal i gang.

Skisser ble laget, justeringer gjort.

– Det har vært runder med både fylkeskommunen og kulturminnefondet, og alle heiet frem løsningen som dekket ivaretagelsen av det kulturhistoriske, kombinert med bruk, forteller Skiaker.

I 2020 ble den utvendige oppussingen satt i gang, og i 2021 tok de det innvendige. Terrassen og den etterlengtede asfalteringen kom på plass i 2022. Og akkurat den asfalten var det mange av de oppmøtte på åpningsfesten som var takknemlig for. Tidligere var nemlig området dekket av mye grus, og der var det ingen som ville stå, er det flere som forteller til Oppegård Avis.

LIKESINNEDE: Tyrigrava har vært samlingsted for motorinteresserte i lang tid. Nå er stedet oppgradert, og ny asfalt er på plass.

– Alt var veldig nedslitt her. Nå skal det være tilpasset en møteplass for enkeltpersoner som besøker stedet. Det er over 1000 personer som ukentlig besøker stedet, og de har vi lagt til rette for. Det har vi også gjort for klubber som har lokaler i første etasje. De kan bruke plassen til treff, i tillegg til å leie møterom oppe. Det er laget en liten konferanse avdeling på toppen tilrettelagt for næringsliv, og dersom de ønsker å leie møtelokaler er dette også tilrettelagt for. Det er også mulig å ha selskaper her, forklarer Skiaker.

TILRETTELAGT FOR MANGE BEHOV: Innvendig finnes det egne klubbrom, peis, et lite kjøkken og det du måtte trenge for både klubber og andre som har behov for å leie lokaler. Her viser Børre Skiaker resepsjonen i 2. etg. med loungen til høyre og kontorer innover i korridoren.

– Det er en kombinasjon av å ivareta enkeltpersoners ønske om å møtes, klubbers ønske om å møtes, næringslivets ønsker om å få dekket møtelokaler, og vårt behov for kontorlokaler. Det er det som er totalpakka her, oppsummerer han.

En møteplass og et bruksområde

– Visjonen vår er å på den ene siden å ta vare på det kulturhistoriske knyttet til Tyrigrava, og å ta vare på møteplassen til motorfolket. I tillegg ønsker vi at både motorfolket, lokalbefolkningen og kommunen skal være stolte over eiendommen som jo er en flott eiendom som fortjener å bli tatt vare på, sier Skiaker.

– Tyrigrava er ikke fredet, men nesten. Det er mange som er opptatt av kulturhistorien, og av at vi tar vare på bygningen fordi arkitekturen er fra 50 tallet. Det er en flott bygning og en funkisperle. Det å ta vare på alt det, det er det mange som er opptatt av. Det har veid tungt, forteller han.

De ville vise tiden Tyrigrava ble bygget.

– Drikkevannskilden ved siden av har satt noen begrensinger her. Det har vært en krevende jobb, men vi har hatt med oss en kommune som har vært veldig positiv og som har ønsket at dette skal komme i havn. De har sett verdien av at motorfolket har en møteplass, og forstått viktigheten av at vi er nødt til å kunne bruke dette samtidig som vi tar vare på det, for hvis vi bare skulle pusse det opp og ikke bruke det til noe så ville det bli for dyrt.

GAMLE SKATTER: Det er mange gamle biler å finne når det er treff på Tyrigrava. Her står et eksemplar utstilt for anledningen.

Skiaker forteller at treffene har etablert seg over de siste 70 årene, og han vil at alle skal vite at de er velkomne.

– På tirsdager er det amerikanske biler her, de fleste eldre og halvgamle biler, med noen nye innimellom. Onsdager er det motorsykkelfolket, både nye og gamle motorsykler kommer da. Og på torsdager er det europeiske og japanske biler og kjøretøy. Der er det en miks mellom veldig gamle, halvgamle og nyere biler. Så her treffer man likesinnede. Man ser mange morsomme biler, møter mange interessante mennesker, og man kan ta en matbit sammen. I tillegg kan man leie plassen eksklusivt for å ha et eget treff, avslutter han.

Alle har et forhold til Tyrigrava

– Det har vært en lang prosess å få dette til, forteller styremedlem Geir A. Mo.

For når et prosjekt utvides, kombinert med prisstigning, så har dette bidratt til at prosjektet ble en del dyrere enn de så for seg ved oppstart.

– Alt ble gjort for at bilfolket skal ha et sted å møtes. Mitt håp er at Tyrigrava blir det sentrale samlingspunktet for bilinteresserte i landet vårt, forteller Mo.

STORE AMBISJONER: Geir A. Mo, for øvrig leder i Lastebileiernes landsforbund (LNF), håper Tyrigrava blir selve samlingspunktet for bilinteresserte i hele landet.

Han poengterer at området er lett å komme til.

– Det er et flott område, og alle som er opptatt av bil og motorsykkel kjenner til Tyrigrava. Derfor har vi store ambisjoner om å ha stadige eventer her, at dette skal bli et sånn must have-bil-place for de som holder på med bil og motorsykkel i Norge, sier en Mo og smiler like bredt som alle andre på denne offisielle åpningsdagen.

– Det er et fint område, ikke bare for de lokale, men for hele landet. Jeg tror alle som er her har et forhold til Tyrigrava. De har lest om det, hørt om det, vært her, og det å nå kunne komme tilbake hit må være helt fantastisk, sier Mo.

Han forteller at de ønsker å videreføre det som allerede er et samlingspunkt, og viser til at det er mye som skjer her allerede.

– Det er jo gammelbil på mandag, amerikanere på tirsdag, motorsykler onsdag, europeisk og asiatisk på torsdag. Det er noe som foregår her nesten hver eneste dag, sier han.

Og flere er det plass til når Tyrigrava har dresset seg opp og står klar langs gamle Mossevei for å ta vare på de som kjører forbi.

VOKST OPP PÅ TYRIGRAVA: Eva Brattvoll fra Kolbotn har praktisk talt vokst opp på Tyrigrava, her med sin røde mustang.

Her har jeg vært siden 1962

Eva Brattvoll fra Kolbotn dukker opp med sin røde mustang, en 1966 modell. Faren hennes har vært på Tyrigrava siden tidenes morgen, og selv har hun vært her siden hun var barn.

– Det var viktig å kjøpe en cola og sitte bortest inne i kroken for oss selv, det var noe så steika koselig, mimrer hun og peker opp i 2. etg på den restaurerte bygningen. Hun gir Tyrigrava tommel opp.

Nå kjører hun en rød mustang, men hun forteller at hun ikke hadde den på den tiden. I garasjen har hun en folkevogn, samt en Opel Corsa som vinterbil. Alle tre er røde, poengter hun.

– Det er gleden med det som er greia. Her har jeg vært siden 1962. Jeg vokste opp her omtrent, sier hun ivrig om stedet som har betydd og betyr så mye for mange.

Powered by Labrador CMS