PÅ TRYGG GRUNN: Andreas Røysum er klar for å spille sin første konsert på hjemmebane i voksen alder.
PÅ TRYGG GRUNN: Andreas Røysum er klar for å spille sin første konsert på hjemmebane i voksen alder.

Jazz-stjerne på hjemmebane

Jazz-musiker Andreas Røysum fra Kolbotn er på trygg grunn når han 20. oktober tar med seg ni av landets fremste musikere til konsert på hjemmebane.

Publisert

Onsdag 20. oktober får Kullebunden Jazz besøk av Andreas Røysum Ensemble. Andreas, opprinnelig fra Oppegård, er en stigende stjerne på den norske jazzhimmelen og har med utallige prosjekter i sving med noen av landets fremste jazzmusikere.

Sammen med ni av disse legger han turen til Kolben om en liten uke. Det er stor stas for Kullebunden Jazz å kunne presentere musikken til Andreas Røysum Ensemble, for første gang i Nordre Follo.

«Bruttern og fattern»

I den anledning gjorde Kullebunden Jazz et lite intervju, blant annet om oppvekst og inspirasjonskilder innen musikken

– Jeg tror den viktigste grunnen til at jeg ble så interessert i musikk er broren min, som er en skikkelig musikknerd. Jeg fikk mine første cd-er av han til jul. Fatteren er også veldig glad i musikk og spiller klarinett, trekkspill, piano og gitar. Da jeg ville begynne sa fatteren nei til trommer, så da ble det gitar. Jeg og vennene mine spilte i band, i lokalene til Flame fritidsklubb på Flåtestad skole. Det ble ikke ført fravær siden Flåtestad var en prosjektskole, så vi var mye i det bandrommet humrer Andreas.

GLEDER DEG: Ida Stenbråten Harildstad og Espen Madsen fra Kullebunden Jazz, gleder seg til å ønske velkommen til Andreas Røysum.
GLEDER DEG: Ida Stenbråten Harildstad og Espen Madsen fra Kullebunden Jazz, gleder seg til å ønske velkommen til Andreas Røysum.

Startet med metal

Den gangen var det metal og punk det gikk i, og de holdt småkonserter i Ski og på Tårnåsens velkjente fritidsklubb Hølet.

Andreas kom ikke over jazzen og blåseinstrumenter via korps. Noe en kanskje skulle tro i en så korpstung kommune som Nordre Follo. Igjen var det broderen som slo til. Store jazzalbum som Alice Coltranes «Journey in Satchidananda», Don Cherrys «Brown Rise» og Pharoah Sanders 'Thembi' åpnet virkelig opp ørene.

– Jeg skjønte ikke at folk hadde behov for å sosialisere i helgene. Da satt jeg hjemme og spilte eller hørte på musikk og var i syvende himmel, smiler han.

Ble valgt av klarinett

På instrumentfronten endte han på klarinett. Det er det en enkel grunn til.

– Instrumentet valgte meg, svarer han instinktivt.

– Jeg fikk en klarinett av fatteren, bestefars gamle. Til slutt knuste den foran øynene mine da jeg tryna på sykkel i byen, for så å bli overkjørt av trikken. Jeg har ødelagt flere instrumenter opp gjennom årene, og fatteren har reddet meg flere ganger. Jeg spiller bassklarinett, klarinett, og kontrabassklarinett. Det ser ut som om jeg kommer bærende på min egen kiste når jeg har med den rundt. Den forlater sjelden huset, sier han, klok av skade.

Mange jern i ilden

Han kan ikke se for seg noe annet enn jazz. Derfor fyller han mesteparten av tiden med det.

– Jeg spiller i en mengde band som stort sett består av mine gode venner. Blant dem mitt eget Andreas Røysum Ensemble, Marte Lea Band, Nakama og Miman. Så spiller jeg med en skotsk visesanger ved navn Alasdair Roberts. Jeg har duoer med Mats Gustafsson, Axel Dörner og Kalle Moberg. En trio med Christian Meaas Svendsen og Kresten Osgood. Og ganske mye annet!

Ny plate

I forbindelse med konserten på hjemmebane, slipper han også en ny plate. Det håper han gir muligheter for flere konserter.

– Jeg håper det legger til rette for at vi kan spille masse konserter. Den er først og fremst et promo-verktøy, men jeg får også mye ut av å være rundt plater i fysisk for mat. Det er som spirituelle artefakter.

Og hva så med navnet?

– I debatten rundt sponsormidler og Kongsberg Jazzfestival ble jeg referert til som en fredsfanatiker i Laagedalsposten. Det syntes jeg klang fint, derfor ble tittelen på plata “Fredsfanatisme”.

Første konsert siden ungdommen

Når det gjelder konserten blir det mye nytt å glede seg til.

– Det blir kanskje litt fra plata, men jeg foretrekker å spille helt ny musikk på konsertene våre. Det er kjedelig å gjenta seg selv i det uendelige.

Faktisk blir det første konsert i hjembygda i voksen alder.

– Det er kjempegøy å være tilbake og så kult at vi får til noe her. Mange av mine nærmeste venner og favorittmusikere er med i bandet, og vi renner over av spilleglede, sier han entusiastisk.

Powered by Labrador CMS