Reagerer kraftig
på trefelling
Flere store, gamle furutrær ble forrige uke felt utenfor Kolbotn kirke. Naturvernforbundet og MDG er på ingen måte fornøyd. De tror ikke den egentlige årsaken er sikkerhet.
På skogstomta rundt Kolbotn kirke ble det for kort tid siden felt en rekke store furutrær. Det reagerer Mariya Simon og Strula K. Naas Johansen på. Begge sitter i kommunestyret for MDG. Da Oppegård Avis møtte representantene fra MDG var også Mariella Memo i Naturvernforbundet i Nordre Follo og Geir Arne Evje, leder i Norsk Botanisk Forening sin avdeling på Østlandet også representert.
Området hvor trærne ble felt er en såkalt lågurtfuruskog. Der vokser blant annet den rødlistede arten, Solblom. Samtidig er også skogtypen vurdert som sårbar.
– Jeg stolte på kommunens fagfolk
Tomta rundt Kolbotn kirke eies, ifølge norgeskart.no av Kullebunden Eiendom AS og Kolbotn Sokn. Thor Abrahamsen står oppført som eier av Kullebunden Eiendom. Han kan ovenfor Oppegård Avis bekrefte at det har foregått felling av trær på eiendommen hans.
– Det stemmer at det har foregått felling på tomten ved Kolbotn kirke. Bakgrunnen for det var at kommunen tok kontakt med meg. De mente trærne utøvde en stor risiko dersom de skulle falle, med tanke på vær og vind. Vi hadde en befaring på tomta sammen og kommunen mente trærne var til fare og anbefalte felling. Jeg stolte på kommunens fagfolk og tenkte det var rett beslutning. Naturvern var ikke et tema, sier han.
– Jeg sa det var greit å felle trærne så sant vi ikke skulle betale noe for det. Det gikk kommunen med på og siden har kommunen styrt prosessen selv, forteller Abrahamsen til Oppegård Avis.
Mariella Memo tror ikke dette var en sak som handlet om sikkerhet, men at beboere i området ønsket seg mer sol og utsikt. Det er i så fall ikke noe nytt i Naturvernforbundet.
– At det brukes sikkerhet som vikarierende argumenter i saker som egentlig dreier seg om beboeres ønske om lys og utsikt, kjenner vi dessverre generelt godt til. Det er ikke kommunens oppgave først og fremst å gi etter for slikt, men det er kommunens oppgave å informere om naturverdiene og hvorfor man ikke kan felle slike trær, sier hun.
Trolig over 80 år gamle
Sturla K. Naas Johansen og Mariya Simon i MDG, Memo og Evje er svært opprørt over det de mener er for dårlig vern av sårbare naturtyper. En ting er de i hvert fall sikre på. Disse trærne skulle aldri vært felt. Memo forteller hvorfor.
– Disse furutrærne var trolig rundt 80 år gamle, kanskje mer. Når de har stått her så lenge, er det ikke overveiende sannsynlig at de plutselig skal falle ned nå. At trærne er så gamle gir dem dessuten stor verdi for naturen, forklarer Memo.
– Treets alder og størrelse er viktig av flere grunner. Størrelsen har i seg selv betydning for artsmangfoldet. Når størrelsen på treet øker, øker også treets overflate og volum slik at det blir «plass til» flere arter der, sier hun.
Naas Johansen skyter også inn at gamle trær har rukket å bli et hjem for et stort antall arter.
– Videre, har gamle trær rukket å bli et hjem for mange arter. Etter hvert som treet vokser, skapes det nye steder for arter å leve på stammen og i krona.
– Gamle og store trær er altså et hjem til så mange ulike arter, fordi disse trærne har plass til mange små leveområder som har fått utvikle seg over tid. Dette er altså mikrohabitater hvor en rekke ulike arter kan bo. Disse små hjemmene er viktige for at mange forskjellige arter kan leve sammen på samme tre, forteller den lokale MDG-politikeren.
Men hva med sikkerheten?
Grunneier og kommunen har i dette tilfellet tatt en vurdering av sikkerheten. Argumentet for felling er at trærne er til stor fare dersom vær og vind skulle føre til at trærne knekker eller fører til rotvelt. Det argumentet ser MDGpå som svært urealistisk.
– Vi mistenker at kommunen i dette tilfellet har følt seg presset til å felle trærne fordi noen har uttrykt at de er redde for at trærne kan blåse ned. Dette bekymrer oss. Vi ønsker en sterkere beskyttelse av gamle trær, slik en del andre kommuner har allerede.
– Med en gang noen setter sikkerhet på agendaen i slike saker, blir verdien av naturen satt lavere enn sikkerheten. Dersom kommunen hadde valgt å ikke felle trærne, ville de vært redde for å bli stilt til ansvar dersom noe skulle skje. Kommunen har ingenting å vinne og alt å tape, sier Simon til Oppegård Avis.
Memo mener at denne type furutrær fint kan stå i 800 år.
– Furutrær kan bli nærmere 800 år gamle og er tilpasset å stå grunnlendt uten å falle over ende. Furutrær kan stå på en bar forblåst bergknaus i flere hundre år. Ingen av disse store furuene hadde innvendig råte, og påstanden om at disse trærne måtte tas før eller side, medfører ikke riktighet, sier hun.
Hun legger også til at det i Oslo er langt strengere når det kommer til å felle denne type trær.
– Det er grunn til å minne om at man i tettstedene i Oslo ilegges bot på 200 000 kr for å felle ett slikt tre, der sikkerhet har vært brukt som argument for fellingen. Trær der står gjerne enkeltvis og er mer utsatt for vindfall enn i den rødlistede lågurtfuruskogen ved Kolbotn kirke. Men det er nok ikke slik at furuene i Oslo har bedre rotsystem enn i Nordre Follo, snarere er det nok slik at Oslo kommune har skjønt noe som Nordre Follo ikke har, forteller hun.
I september skrev Aftenposten denne saken om ulovlig trefelling på Bekkelaget i Oslo. Treet var estimert til å være 120 år uten fare for å ramle ned. Nettopp fordi det var friskt. Det resulterte i en bot på 200.000 kroner.
Var det riktig beslutning å felle trærne?
MDG har listet opp en rekke spørsmål til kommunen som de mener det er viktig å få avklart i denne saken. Svaret til kommunen kan du lese i egen sak her.
1. Har enhet for klima og miljø vurdert tiltaket før felling slik kommunens retningslinjer tilsier?
2. Er det generelt for lett å få tillatelse til å felle trær? Hvem har vært involvert i prosessen før godkjennelse? Det er ikke ukjent at folk klager med argumentasjon om frykt for barn som leker, folk som ferdes i området eller for bygninger, men at det egentlige motivet er at man ønsker seg bedre solforhold og utsikt. Bør vern av natur (og spesielt irreversible inngrep som felling av store/eldre trær) veie enda tyngre enn det nå gjør? Slik for eksempel regelverket er i Oslo?
3. Hvilke vurderinger ble gjort før fellingen?
Har arborister eller trepleiere utført inspeksjon? Har man vurdert å ev. fjerne greiner i stedet for å felle hele trær?
4. Hva slags ansvar har kommunen for å ta vare på en sterkt truet art som solblom?
Er man sikker på at det inngrepet som er gjort her, ikke har vært til skade for lokaliteten. (Både med tanke på selve inngrepet, men også med tanke på bruk av maskiner, og dessuten de store mengdene oppmalte barnåler og greiner som er spredt utover området?)
5. Hva slags ansvar har kommunen for å ivareta den sårbare naturtypen lågurtfuruskog? En naturtype med et rikt artsmangfold av planter og insekter, og som allerede er under press grunnet utbygging av boliger, næringsarealer og ulik infrastruktur?
6. (Dette er egentlig litt underordnet, men allikevel …) Er dette rett pengebruk med tanke på en allerede anstrengt kommuneøkonomi? Hva kostet egentlig dette inngrepet? Og hvorfor har ikke grunneier selv betalt for jobben?
