Den siste skam-skansen: – Man skal ikke gå og tåle plager
Kvinners underlivsproblemer er så skambelagt at noen til og med lar være å fortelle sine egne ektefeller om dem.
I oktober la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre frem regjeringens kvinnehelsestrategi. Det er synes Tove Villumstad er gode nyheter, men langt på overtid. Hun har selv jobbet innenfor kvinnehelse og underlivshelse i over 20 år.
På Kolbotn Fysikalske Institutt har hun samlet landets beste på plager fra bekkenbunnen, og behandler alle typer plager i underlivet, fra urinlekkasje til smerter under samleie og avføringsinkontinens.
Unikt lokalt fagmiljø
Tove Villumstad startet kompetanseklinikken i 2018 sammen med Ingeborg Hoff Brækken. Nå har de bygget opp et solid fagmiljø i klinikken på Kolbotn, og i tillegg kan de fortelle at vi har et unikt lokalt tilbud her i gamle Oppegård.
– I tillegg til oss her på Kolbotn Fysikalske Institutt er det et fagmiljø på Kolbotn som du ikke finner mange steder i landet, sier Tove Villumstad til Oppegård Avis.
– Vi samarbeider for eksempel med folk som har spesialisert seg på kvinnehelse på hos Gynekologene på Kolbotn, Kolbotn Osteopati og Impuls Helse, og det finnes en dyktig PT tilknyttet Atlet Fysio. I tillegg har vi et godt samarbeid med fastlegene og helsestasjonen som er flinke til å sende folk hit.
Skal ikke «tåles»
Særlig samarbeidet med fastleger er viktig. Det finnes nemlig mange som mener og tror at plager i underlivet er noe «man skal tåle».
– Man skal ikke gå og tåle plager, det finnes behandling, det er viktig å få formidlet, sier Villumstad.
Hun forteller at hun ofte får sterke reaksjoner fra pasientene når de oppdager at det kan gjøres noe med plager i underlivet som går på livskvalitetene løs.
Jeg visste ikke at jeg kunne få hjelp.
– «Jeg visste ikke at jeg kunne få hjelp», er det mange som forteller her. De vet ikke at det finnes løsninger. Man har gått og tålt. Sånn skal det ikke være, sier hun bestemt.
Hun fremhever også at det er viktig at helsepersonell stiller de riktige spørsmålene, nettopp fordi det er så skambelagt at pasienten ikke alltid tør å legge det fram selv.
– Ofte er det ingen som har spurt pasientene hvordan de har det, om plager etter fødsel, eller annen problematikk i underlivet.
– Dermed kommer ofte tårene når noen spør. Og ikke minst når vi forteller at det finnes hjelp å få.
Skam
Lekkasjer fra anus, urinlekkasjer, skjedefremfall og smerter under sex er blant plagene som kan behandles, men som det snakkes for lite om.
– Det mye skam forbundet med disse plagene. Det er en av de siste skam-skansene, sier Villumstad.
Så dypt stikker det, at mange ikke engang tør å fortelle sine nærmeste om det.
– Jeg har pasienter som ikke en gang forteller ektefelle om alvorlige plager. Vi snakker rett og slett ikke om det.
Mange tør ikke gå på treningssentre på grunn av lekkasjer under trening.
Takknemlig jobb
Villumstad mener selv hun har verdens beste jobb.
– Det er en takknemlig jobb fordi det gir resultater. Resultater som ganske raskt øker livskvalitet for pasientene. Det er motiverende.
Og resultatene er svært synlige.
– Dette er det mest evidensbaserte feltet innen fysioterapi. Og resultatene er målbare, forklarer Villumstad.
Hun forteller at alle som kommer først skal gjennom en vaginal undersøkelse hvor hun bruker måleinstrumenter for å måle muskulaturen og sikrer at man gjør øvelsene riktig.
– Det er ikke bare å gjøre knipeøvelser, man må gjøre dem riktig. Om man kniper feil kan man risikere å forverre situasjonen. Og svært mange bruker bekkenbunnen feil.
Etter undersøkelsen lages det et treningsopplegg, og så gjør man målinger igjen etter 4 uker. Dermed kan man måle fremgang.
– Ikke alle tør å tro på fremgangen, men når vi måler og kan vise det på skjermen er ofte kommentaren «det var det jeg syntes jeg kjente». Da tør man å tro på det, og det gir motivasjon og håp.
Med riktig trening kan 75% av pasientene unngå operasjon. Derfor må man trene i 6 måneder før det blir vurdert kirurgiske inngrep.
Gaming med underlivet
Det finnes i dag mange hjelpemidler for å håndtere en del av bekkenbunnsplagene, og ikke bare store klumpete Tena lady, som en del ser for seg.
– Mange tør ikke gå på treningssentre på grunn av lekkasjer under trening. Man har for eksempel efemia urinstopper, som er et veldig diskret og enkelt hjelpemiddel, forteller Villumstad.
Og hjelpemidlene kan man få på blå resept og fra hjelpemiddelsentralen.
Til trening av bekkenbunnsmuskulatur har man også nå fått nye og ganske artige teknologiske hjelpemidler. Med en underlivsprobe knyttet til en spillapp kan man bruke underlivsmuskulaturen til å styre spillet.
– For noen er det motiverende med disse hjelpemidlene, men det er fortsatt viktig å trene riktig. Når pasienter får hjelp til dette av fagpersoner kan vi få til kjempegode resultater som gir økt livskvalitet, fremhever Villumstad.
– Og nettopp derfor må vi snakke om det!, avslutter hun.