Giftig og uønsket innflytter: – Jeg er veldig bekymra
Vi har noen nye innflytter i kommunen som vi overhode ikke ønsker velkommen. Den gule og vakre landøyda er definitiv en blomst du ikke vil at barna skal plukke med seg i blomsterbuketter.
Arter som kommer vandrende og slår seg til her i nord er ikke noe nytt. Men mens vi har lært å leve med både lupiner og fagerfredløs, er andre arter farligere og viktigere å få has på. En av disse er landøyda.
Landøyda er gul og frodig, trives i grøftekanter, og sprer seg effektivt om man ikke luker dem unna og tar problemet ved roten.
Svært giftig
Planten landøyda er først og fremst giftig for hester og husdyr, men dersom vi spiser honning fra bier som har beitet på den kan det i verste fall være farlig også for oss, og barn bør definitivt ikke plukke den.
I følge Wiktoria Kaczmarek-Derda, som er forsker ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse på NMBU, kan honning inneholde plantegift fra områder med mye landøyda da nektar og pollen fra landøyda inneholder giftstoffer. Men man vet lite pr i dag om hvilken mengde som kan være skadelig for oss mennesker.
Luking nytter
Sara Kinge Bergland som er daglig leder på Søndre Aas gård, har de siste uken luket bort så mye av planten som hun kan.
– Jeg er veldig bekymra for spredning av landøyda, og har luka bort mye fra rundkjøring ved Kolbotn og ned til Quality hotell. Det er masse ved Trolldalen industriområde også, forteller Kinge Bergland, men som legger til at hun må konsentrere seg som det som har lett luftvei til jordene rundt Søndre Ås, sier hun til Oppegård Avis.
Spres over hele landet
Landøyda er i ferd med å utkonkurrere andre arter som er uønsket, men mindre farlig, som reinfann og canadagullris, i grøftekanter langs E18 fra Drammen og ned til Stavern. Den vokser inntil jordekanter og kan spre seg inn i konråkre.
– Man har knytta økt forekomst av leverkreft flere steder i Afrika til landøyda-frø i mel, forteller Kinge Bergland.
Redd for hestene
Kinge Bergland frykter at hestene på gården skal få plantegiften i seg. I 2021 ble en av hestene syk og døde, og Kinge Bergland mistenker at den hadde fått i seg landøyda.
– Jeg er ganske sikker på at Veslemøy Dølahest døde av landøyda-forgiftning, sier Kinge Bergland.
Kommunen bekrefter
– Vi har registret enkelte spredte forekomster av landøyda i vår kommune. I tillegg har vi registrert andre fremmede arter, som kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, kanadagullris, gravmyrt, russekål, hagelupin og fagerfredløs, sier Ingvild Marthinsen som er virksomhetsleder for Klima og miljø i kommunen til Oppegård Avis.
Vellykket innsats mot annen art
– Kommunen har drevet aktiv bekjempelse av kjempebjørnekjeks over flere år. I 2023 kunne åtte lokaliteter friskmeldes, da områdene har vært uten forekomst av denne arten i 10 år, sier Marthinsen på spørsmål fra Oppegård Avis om kommunens erfaring med bekjempelse av uønskede arter.
