Fullførte ungdomsskolen etter 22 år: – Det er med stort vemod
Jarle Sundve har jobbet på Ingieråsen ungdomsskole siden 2003. Nå har han startet i ny jobb.
I nesten 22 år har Jarle Sundve jobbet på Ingieråsen ungdomsskole. Nå kan han fortelle til Oppegård Avis at han har delt ut sine siste karakterer på ungdomsskolen. 10. juni startet han i jobben som leder for undervisningsavdelingen på 22. juli senteret. Det kommer vi nærmere tilbake til senere i saken.
Sundve forteller at det var vanskelig å ta valget om å forlate ungdomsskolen.
– Jeg liker ikke å kalle meg selv middelaldrende, men det er ikke til å stikke under en stol at mulighetene på arbeidsmarkedet blir færre jo eldre man blir.
– Jeg tenkte det var nå eller aldri og frykten for å sitte på Ingieråsen om ti år og mistrives vant til slutt, men jeg har hele tiden digga jobben på Ingieråsen og hatt mange fantastiske år der. Det er med stort vemod jeg bytter jobb. Jeg rømmer ikke fra noen, sier den tidligere undervisningsinspektøren til Oppegård Avis.
Ønsker å motvirke ekstremisme
Sundve forteller at han holder seg til både fag og interesse i den nye jobben.
– Nå er jeg leder for undervisningsavdelingen på 22. juli-senteret. Det veldig fint at jeg får muligheten til å fortsette å jobbe med det jeg elsker som er undervisning og formidling rettet mot unge mennesker.
– Her jobber vi med å formidle viktigheten av demokratiske verdier for å motvirke utviklingen av ekstremisme. Vi ser at ekstremisme og radikalisering er en utfordring både internasjonalt, men også nasjonalt og lokalt. Det er meningsfylt å kunne jobbe mot dette, sier han.
Sundve har selv ingen personlig tilknytning til hendelsene 22. juli 2011, men de grusomme hendelsene denne dagen har uansett satt sine spor hos den ferske undervisningslederen, men han er opptatt av at det er viktig å løfte blikket. For 22. juli er ikke unikt, ekstreme meninger, holdninger og handlinger har skjedd både før og etter denne dagen.
– Jeg har ikke noe personlig tilknytning til 22. juli, men jeg opplevde det nok som veldig mange andre nordmenn. Det var et nasjonalt traume preget av angst og sjokk. Det har jo også vært terror i Norge etter dette i forbindelse med pride. Ekstremisme i Norge verken startet eller stoppet med Anders Behring Breivik, presiserer han.
Viktig å forstå hvor motivene for terror
I Sundves nye jobb handler mye om å forstå hva som skjer i kulissene når noen er villig til å begå ekstreme handlinger for det de tror på. Folk begår ikke terror ut av det blå.
– Selv om dette er dramatiske hendelser er det viktig at man også har en forståelse om hvor motivasjonen for slike ekstreme handlinger kommer fra, enten det er høyreekstremisme eller radikalisering. Dette skjer ikke i et vakuum. Det er strømninger og mekanismer i samfunnet som gjør at mennesker havner i disse situasjonene og de må vi ha kunnskap om for å motvirke, sier Sundve.
Han forteller at ekstreme miljøer har større grobunn i dag fordi man kan organisere seg digitalt. Det mener han er en trussel vi må ta på alvor.
– Det er mange grunner til at man utvikler ekstreme meninger i en eller annen form, men en trend man ser i dag er at disse menneskene finner hverandre digitalt og på den måten danner et nettverk. I disse miljøene blir det ikke stilt kritiske spørsmål og deres meninger blir ikke justert. Da skapes det et ekkokammer.
– Det fantes ekstreme meninger før internett og sosiale medier også, men da satt man mer alene rundt omkring, sier han.
Rangerer demokratiske verdier som mindre viktig enn tidligere
Sundve ser at ungdommer i dag ser på demokratiske verdier som mindre viktig enn tidligere. Det er ikke et positivt tegn for samfunnsutviklingen.
– Vi ser at et viktig virkemiddel mot ekstremisme er å verne om demokratiske verdier. Det som er skummelt er at ungdommer i dag ser på dette som mindre viktig enn tidligere og det kan jo være et tegn på at man kanskje tar demokratiet for gitt, sier han.
Han avslutter med å fortelle at dine, våre og mine ungdommer kan være like utsatt for å havne i miljøer som preges av ekstremisme som alle andre ungdommer i Norge og verden for øvrig.
– Gamle Oppegård lever ikke i en boble og vi ser at våre ungdommer påvirkes inn i ekstreme miljøer som alle andre. Blant annet har Andrew Tate vært en populær rollefigur for mange og det finnes podkaster med antifeministiske holdninger våre ungdommer kan bli påvirket av. Det er derfor svært viktig at vi lærer våre ungdommer om dette og den beste måten å gjøre det på er med kunnskap og forebygging.
