22. juli - 10 år etter:

KJEMPER FORTSATT: Høyre-politiker Cecilie Dahl-Jørgensen Pind sier vi må fortsette kampen for at det ikke gis rom for hat og rasisme.
KJEMPER FORTSATT: Høyre-politiker Cecilie Dahl-Jørgensen Pind sier vi må fortsette kampen for at det ikke gis rom for hat og rasisme.

– Situasjonen føltes enormt utrygg

I dag er de kjente politikere i Nordre Follo kommune. Hvor var de den dagen for 10 år siden, hva husker de fra de første timene og hvor er samfunnet vårt nå, 10 år senere.

Publisert

Oppegård Avis har stilt tre spørsmål til fremtredende politikere fra Nordre Follo, i forbindelse med 10-års markeringen for terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011.

Dette er svarene til Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (47) gruppeleder for Nordre Follo Høyre.

Hvor var du 22. juli 2011, og hva gjorde du i timene og dagene etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya?

– Jeg satt på kontoret på min daværende jobb på Tjuvholmen. Jeg var i telefonen med min søster som var på kontoret i nærheten av Saga kino. Smellet fra regjeringskvartalet kom først gjennomtelefonrøret, så hos meg. Hun fortalte at vinduene hadde ristet. Da forsto vi ikke hva det var som hadde skjedd, men ble sittende og følge nyheter resten av dagen/kvelden. Jeg skulle kjøre hjem etter jobb, men turte ikke kjøre gjennom byen og kjørte derfor hele ringen rundt Oslo for å komme meg hjem. Situasjonen føltes enormt utrygg. Dagene etter bar preg av vantro og sorg over at slik ondskap kunne skje og over de som hadde mistet livet og familien deres. Jeg kjente ingen personlig som var berørt av terroren, men tårene satt løst disse dagene. Det var ganske uvirkelig.

Det var viktig å markere avsky mot handlingene. Roser ble lagt ned og det var viktig å delta på samlinger i etterkant som f.eks foran rådhuset i Oslo. Det var en god følelse at mange var samlet for å vise støtte til alle berørte og samholdet var til å ta og føle på.

Har 22. juli 2011 hatt noe å si for ditt politiske engasjement?

– Jeg var ikke politisk aktiv i 2011. Det var ikke før til valget i 2015 at jeg aktivt tok del i lokalpolitikken (med unntak av ungdomstiden i Unge Høyre og Europeisk ungdom). Hendelsene 22. juli vil jeg tro preger alle og viktigheten av å verne om og kjempe for det man tror på ble forsterket etter dette.

Kjærlighet, samhold og fellesskap var ord som preget Norge i tiden etter 22. juli 2011. Hvor er vi nå, 10 år etterpå?

– Jeg mener at vi i samfunnet vårt også i dag ser masse kjærlighet, samhold og fellesskap. Samtidig er det viktig å jobbe for at ekstreme holdninger ikke får vokse og få grobunn. Vi må fortsette å jobbe for et varmere og mer inkluderende samfunn, og heldigvis gjøre det mye bra. Jeg mener nok dessverre likevel at kampen ikke er over og vi må alle jobbe sammen for at holdninger som Breivik sto for ikke får spre seg. Vi må ikke tillate at det gis rom for hat og rasisme.

Powered by Labrador CMS