– Vi må være med når fremtidens løsninger skal utvikles
Ordføreren mener Nordre Follo må gjøre det vi kan for å dekke et fremtidig kraftunderskudd.
Mandag morgen skrev Oppegård Avis om potensielt store solcelleplaner i Nordre Follo kommune. Initiativet til saken kom fra ordfører Cecilie Dahl Jørgensen Pind. Hun mener vi som en storkommune på Østlandet må ta vår del av ansvaret for fremtidens energibehov.
– Det var jeg som ba kommunedirektøren legge frem denne saken. Det handler om at vi går en fremtid i møte med kraftunderskudd. I dag må vi antakelig si nei til aktører innen kraftkrevende industri som ønsker å etablere seg her. Vi er en kommune som skal vokse og da må vi være med å finne løsninger.
– Ja, det handler litt om å holde døra åpen om noen ønsker å etablere seg her. Nå er ikke Nordre Follo en kommune som har plass til mye mer industri enn vi har i dag, men for energikrevende bedrifter som ikke trenger så store arealer er Nordre Follo et godt alternativ, sier ordfører Cecilie Dahl-Jørgensen Pind til Oppegård Avis.
Vil komme i konflikt med arealnøytralitet
Konsekvensene av saken politikerne nå skal behandle kan være at man etablerer store solcelleparker i naturen. Det er en løsning Pind ønsker å unngå.
– Det kommer ganske tydelig frem i saken fra kommunedirektøren at kommersielle aktører har spilt inn å etablere store, bakkebaserte anlegg i marka. Å bygge ned natur innenfor markagrensen er en veldig dårlig idé, synes jeg. Det tror jeg også innbyggerne våre er enig i, sier ordføreren.
– Etablering av solceller/vindkraft er arealkrevende og vil komme i konflikt med prinsippet om arealnøytralitet. Da må vi se på hvordan vi på best mulig måte kan klare å legge til rette for ny energi på en mest mulig skånsom måte og på et sted som skaper minst mulig konflikt.
Vi spør ordføreren hvordan man skal klare å produsere en akseptabel mengde energi uten å etablere store parker der solforholdene er best. Svaret er ubrukte og grå arealer, men hun viser også til et forskningsprosjekt i Ås som kan bære frukter.
– Jeg tenker at det kan være et godt alternativ å etablere solceller langs store veier eller jernbane. Her er det mye arealer som ikke brukes til noen ting og da kan vi kanskje finne løsninger på tvers av kommunegrensene. Vi må se på de muligheten som finnes på de grå arealene vi har i dag. Kanskje kan kommersielle aktører gjøre en avtale med næringsaktørene på næringsbyggene vi har, om å leie takene til solcelleformål.
– På NMBU i Ås forsker de nå på vertikaltstilte solceller som er mindre arealkrevende. Det kan også være muligheter å dyrke mellom solcellepanelene eller bruke arealet til beitedyr. Hensikten er å se om det kan la seg gjennomføre både bruke jorda som matjord og til å produsere energi samtidig. Hvis dette fungerer kan det være en løsning som kan passe veldig godt i Nordre Follo, sier Pind.
Trenger vi dette?
Trenger vi å gjøre noe av dette? Er det Nordre Follo sin jobb å sørge for at vi unngår et kraftunderskudd? Nordre Follo er tross alt ikke en industrikommune. Vi spør Pind hvorfor Nordre Follo skal kaste seg på denne ballen i det hele tatt.
– Vi har per i dag nok strøm til å husholdninger, ladestasjoner og den infrastrukturen vi har nå, men vi er også en stor kommune som gjør at også vi må ta ansvar og gjøre det vi kan. Jeg tror ikke det er en god løsning at alle skal tenke at dette er noen andre sitt problem. Vi må være med når fremtidens løsninger skal utvikles, svarer hun på det.
Vi fortsetter med å vise til at de kommersielle solcelle-aktørene som har vært i kontakt med kommuneadministrasjonen mener store bakkebaserte anlegg er den mest hensiktsmessige løsningen når man tar prinsippet om kost/nytte til grunn. Trolig vil man få mindre energi ut av hver enkelt solcelle dersom man skal etablere solceller langs veier og jernbane. Det kan tenkes at en slik løsning ikke vil være økonomisk bærekraftig?
– Det er viktig at vi kan finne løsninger sammen med aktører innenfor fornybar energi, som passer til de arealene vi har. Jeg er sikker på at vi kan finne løsninger som kan lage strøm på en måte som ikke innebærer store naturinngrep, som også vil være økonomisk lønnsomme, sier Pind.
Energisentralen til Kolbotn IL trekkes frem som en god løsning
I dag har kommunen egentlig få gode og energieffektive løsninger på sine bygg. Greverud sykehjem har noen solceller på taket og noen barnehager har noen solceller her og der, men sett kommunens virksomhet under ett, er det svært lite spennende og fremtidsrettede energiløsninger i kommunen.
Derfor ble energisentralen til Kolbotn IL mellom Sofiemyr kunstgress og Tømtebanen valgt ut som sted for intervjuet. Energisentralen lagrer sommervarmen i «termoser» under bakken og henter frem varmen igjen til vinteren.
Vi konfronterer også Pind med at takbaserte solcelleanlegg vil begrense seg til å kun være energibesparende og vil ikke kunne bidra med å produsere strøm ut på nettet.
– Det er helt riktig, men samtidig er det viktig å gjøre det man kan og har mulighet til. Det er positivt om vi klarer å spare energi. Og hvis folk ikke prøver å gjøre noe kommer vi ingen vei. Energisentralen til Kolbotn IL som vi står ved her fikk mye anerkjennelse da jeg var på klimakonferansen zero for en tid tilbake. Hvis ingen gjør som Kolbotn IL og finner disse løsningene, da kommer vi heller ingen vei, avslutter Pind med.
