Kommunen tror ikke siste ord er sagt i Sentrumsbygg-saken
Planleggingen av Perronggården er langt fra ferdig skal vi tro kommunens leder for arealplanlegging.
Arild Øien er leder for Byutvikling og arealplanlegging i Nordre Follo kommune. Han forteller at planene i Perronggården fortsatt er på et tidlig stadium og at man nesten må regne med at det må gjøres endringer før spaden settes i jorda.
– Nå har utbygger sendt inn et planinitiativ og for første gang kan man komme med innspill til planene. Planen som nå foreligger er på mange måter en skisse og den er ikke godt nok dokumentert til at planavdelingen kan behandle den. Nå skal utbyggeren ta innspillene de har fått inn til etterretning også skal de utforme et planforslag, forteller Øie til Oppegård Avis.
Nå begynner jobben
For at planavdelingen skal kunne godkjenne planene til Perronggården må alle parameterne som naboene i Skolebakken K reagerer på dokumenteres av utbygger. Det tilhører sjeldenhetene at det ikke gjøres endringer i perioden mellom planinitiativ og planforslag.
– Det er først når vi får planforslaget at vi kan ta stilling til om planen kan godkjennes eller om det må gjøres endring. Utbyggeren skal ha gjort en veldig god jobb i forkant om planene går rett igjennom uten endringer. I de aller fleste tilfeller blir det gjort en del endringer.
Kan kun bygge 10.000 kvadratmeter bolig
I neste fase forteller Øien at det ofte blir en hestehandel mellom kommune og utbygger på hvor mye arealer som skal brukes til næring og hvor mange arealer som skal gå til bolig. Uten næring vil man fort få et dødt byliv, typisk kalt sovebyer, men det er bolig utbyggerne tjener mest penger på.
– Perronggården har i utgangspunktet tillatelse til å bygge 24.000 kvadratmeter. Det er veldig mye og det er nok også derfor det er lagt inn såpass høye bygg i planene, men det er kun 10.000 kvadratmeter som de har lov å bygge til boligformål,
– En utbygger vil stort sett alltid prøve å få mest mulig bolig i et prosjekt ettersom det er mer penger å tjene på det fremfor næringslokaler. Vi som kommune er interessert i at det skal være byliv på Kolbotn og derfor vil vi alltid kreve mer næringslokaler enn en utbygger kanskje ønsker. Utbygger kan argumentere for at det er dårlig marked for å leie ut næringslokaler, men vi er nødt til å planlegge for minst 50 år fremover i tid, sier Øien til Oppegård Avis.
Dette kan være med på å redusere bygningsmassen legger han til.
– Et resultat av dette kan være at utbygger velger å ikke bruke alle 14000 kvadratmeterne de her har til rådighet til næringsbygg. Da vil den totale bygningsmassen også bli mindre
Stabbur-tomta kan bli stabbur-park
Øien påpeker også at grepet utbygger har gjort med å innlemme stabbur-tomta, kan være med på å bidra til at utbygger blir nødt til å opparbeide dette området til noe som kan tas mer i bruk enn det det gjøres i dag for å oppfylle krav om uteoppholdsrom.
– Mange utbyggere sliter med å få nok uteoppholdsrom og her har utbyggeren valgt å innlemme en del av tomta rundt stabburet i byggearealet. Det kan bety at vi som kommune stiller krav til at det området må opparbeides til en park eller noe annet som gjør at området kan bli tatt mer i bruk enn det det gjøres i dag.
