– Kolbotnvannet viser en svak forbedring 

Sturla Naas Johansen og Mariya Simon sitter begge i kommunestyret for MDG. Nylig fikk kommunen ferske målinger som sier noe om vannkvaliteten i Kolbotnvannet. Hos MDG-politikerne kan vi spore en viss grad av optimisme, men veien til et friskt og rent vann vi kan bade i er lang skal vi tro den lokale MDG-duoen. 

– De siste målingene av kvaliteten på Kolbotnvannet viser en svak forbedring av nivået av fosfor. Det er selvfølgelig en positiv utvikling, men det hjelper lite når nivået av planteplankton har vært fem ganger høyere enn det som betegner «god økologisk tilstand» de siste ni årene. For å kunne «friskmelde» vannet må fosfornivået reduseres med hele 43 %, da sier det seg selv at man er nødt til å trappe opp tiltakene betraktelig, sier Johansen til Oppegård Avis. 

Svak økning i viktige bekker

Vi møter MDG-politikerne på Storøya i Kolbotnvannet. Selv om vi kan glede oss bittelitt over noen resultater er andre mindre gode. Bekketiløpene viser en svak økning av fosfor. 

– Til tross for en svak forbedring av mengden fosfor i Kolbotnvannt viser målingene gjort i perioden 2012-2020 at det har vært en svak økning i tilførselen av fosfor fra Augestadbekken og Midtoddveibekken, mens tilstanden i Skredderstubekken har vært uforandret, sier Johansen. 

Til sammen utgjør disse tre bekkene 55 % av nedbørfeltet til vannet.

Tiltakene fungerer

Mye av årsaken til at Kolbotnvannet er forurenset, og følgelig ikke egner seg å for eksempel bade i, kommer av for stor konsentrasjon av fosfor. Denne fosforen kan spores til avløpsrør som ligger i området rundt Kolbotnvannet. Disse gamle avløpsrørene lekker som siler og må derfor byttes ut. Deretter vil vegetasjonen i vannet bidra til å ta opp den brysomme fosforen. 

– Årsrapport fra PURA er ikke ferdigstilt ennå, men status for målinger av fosfor i 2023 viser god tilstand. Man mener at dette kan skyldes rehabilitering av svært gamle spillvannsledninger i Storebukta og Veslebukta i forrige valgperiode (2018 og 2020-2021). Det kan altså se ut som at tiltakene som er iverksatt fungerer, men å bytte ut avløpsledninger er tid- og kostnadskrevende tiltak. For at vi skal få en fortgang i prosessen må vi bytte ut ledninger raskere og smartere, sier Johansen. 

– Årsaken til at Kolbotnvannet er i den tilstanden det nå er i handler i all hovedsak om lekkasjer fra avløpsnettet over tid, faktisk mange tiår. Det viktigste tiltaket er derfor å bytte avløpsledningene for å begrense lekkasjene. Vegetasjonen i og rundt vannet er også viktig, da disse tar opp næringsstoffene i vannet. Dette gjelder spesielt vegetasjon i kantsonen, som også til en viss grad hindrer avrenning, men det viktigste tiltaket vi kan gjøre er å bytte ledningsnettet, legger Simon til. 

Ikke håpløst, men håper å intensivere innsatsen

MDG-politikerne gleder seg kanskje mest over at det nå ser ut som de kostnadskrevende tiltakene fungerer og gir resultater. Nå håper MDG at politikerne kan prioritere mer penger til Vann og avløp så de kan jobbe både raskere og smartere. 

– Vi ser nå at den jobbet som har blitt gjort nytter, så dette er på ingen måte håpløst. I det videre arbeidet håper vi at Vann og avløp skal prioritere å identifisere de største kildene til forurensing slik at det kan prioriteres først, sier Johansen.

– Dette betyr at vi politikere må sørge for å prioritere penger til å bytte ut ledningsnettet raskere. Med dagens tempo snakker vi mange, mange år før vannet er friskmeldt. Om vi i det hele tatt kommer i mål. Vann og avløp bygger på prinsippet om selvkost. Det vil si at kommunale avgifter skal dekke mye av deres virksomhet. Vi synes imidlertid ikke det er riktig at innbyggerne skal bære hele denne kostnaden selv, og vi vil derfor se på alternative måter å finansiere utskiftningen på, avslutter Simon med.