SKREV BIOGRAFI OM SIN MORMOR: Barnebarnet Daniell de Sousa (nede til venstre) har skrevet bok om Liv Steens Balleskole. Nede til høyre: Liv Steen. Oppe til venstre: Liv Mona de Sousa, Bente Chapman

Forkjemperen Liv Steen

En gang i tiden måtte du være fra vestkanten for å få danse ballett. Liv Steen ville det annerledes. Nå har barnebarnet skrevet bok om hennes kamp for å få dansen østover.

Publisert Sist oppdatert

De gangene den hardtarbeidende ballettdanseren Liv Steen ville gi opp den tidvis tunge kampen for at alle skulle få danse, uansett bakgrunn, hadde hun sterke skikkelser i ryggen som støttet henne til å fortsette. Barnebarnet Daniell de Sousa er ikke sikker på om balletten hadde vært den samme i dag om ikke hun hadde holdt ut. Den historien var verdt en bok.

INNBYR TIL SAMTALE: Boken inneholder mange bilder. Ser man ekstra nøye på bildet i boken, kan man skimte Liv Steen blant publikum. Der sitter hun under hver forestilling.

Skal være en samtale starter

– Jeg føler vi har klart å dekke hele historien og litt til, sier forfatteren av boka «Historien om Liv Steens Ballettskole».

De Sousa forklarer at boken er en blanding av en coffe-table-bok, og en slags historiebok om ballettskolen.

– Den skal være en samtalestarter. Ikke bare handle om Liv sin historie, men også om elevenes historie, forklarer han.

Boken har han jobbet med i tre år, og han forteller at arbeidet startet ordentlig da han fant mange bilder av sin mormor hvor historien ikke fikk plass.

– Jeg vil at historien skal tas vare på, også for de minste barna, sier forfatteren.

En viktig del lokalhistorie

– Å lete frem materialet viste seg som noe fint for oss begge, sier de Sousa.

Den beskjedne danseren Steen sier seg enig fra stolen vedsiden av.

– Det har vært et eventyr å få minnes ting jeg hadde helt glemt. Alt jeg har vært involvert i, det var interessant at han fant det frem igjen, sier Steen om boken som har samlet trådene som har vært hennes lange danseliv.

Steen startet sin egen ballettskole i 1953 på Kampen i Oslo. Skolen holder nå til på Kolbotn hvor den har vært siden 1963.

Begge døtrene, Liv Mona de Sousa og Bente Chapman, som i dag driver ballettskolen, er enige om at boken har betydd mye. De har oppdaget at det er mye de ikke visste om sin mor.

Kanskje er det ikke så underlig heller, for forfatteren som også er fotograf, kan fortelle at ut ifra tilstanden til bildene han har funnet og har måttet reparere, så har ikke mormoren hatt noen tanker om at de en dag skulle brukes til en biografi.

– Det har vært min ide. Jeg er veldig fornøyd med hvordan boken endte opp, sier han.

LANDET: Liv Steen har reist mye rundt, men det var på Kolbotn hun slo seg til ro. Etter å ha bygd hus på Kolbotn flyttet hun etter hvert til Svartskog hvor hun nå bor.

Støtten

Liv Steen danset på Edderkoppen barneteater fra hun var 9 til hun var 16 år. På veggen hang det mange bilder fra den tiden som dessverre forsvant i en brann. Samtidig som Steen danset på Edderkoppen, var hun også assistent for Alfhild Grimsgaard, en kvinne som har betydd mye i Steen sitt liv.

– Hun så talentet mitt. Alfhild var god støtte når jeg møtte motstand. «Jeg er her», sa hun. Den energien gikk over til meg, og ga alle krefter som lille meg måtte ha. Jeg har ikke gitt opp den styrken til dags dato, forteller Steen.

Hun sier at hun ikke tror hun hadde fått alt til uten støtten hun har fått fra sin mann, Leif Sjølie. Både hun og resten av familien beskriver ham som en moderne mann, som røsket opp i gamle rollemønstre.

– Hadde jeg ikke hatt mannen min Leif, så hadde jeg kanskje gitt opp. «Ikke gi deg», sa han, så stod han på hjemme med barn og alt, forteller hun.

Retten til å danse

Steen forklarer at på østkanten den gang, var ballett et ukjent fenomen.

Da hun så startet ballettskolen på Kampen i Oslo øst, var det fordi hun ville gi flere enn bare de som bodde på vestkanten muligheten til å danse. For på den tiden var det dit man måtte dra, om du skulle ha muligheten. Og kom du fra feil sted, eller hadde feil bakgrunn, var det stengte dører du møtte. Steen har møtt nok av dem.

Heldigvis for alle som har gått på hennes ballettskole, lot hun seg ikke stoppe. Isteden ble det en drivkraft for å gi andre muligheten hun følte alle burde ha.

– At Liv begynte å danse var et tydelig signal om at østkanten fortjente det også, forteller de Sousa.

Steen lener seg plutselig frem med et stort smil og glimt i øyet:

– Jeg var ikke redd for å stå på. Lille meg stod opp i vest. Hadde du ikke rett bakgrunn, måtte du være tøff. Jeg vil at det skal være mulig for alle å danse, samme hvor du kommer fra, og derfor er jeg stolt over å ha tatt balletten med videre til andre, forteller hun.

Og turen gikk som kjent etter hvert til våre trakter for å gjøre dansen tilgjengelig for flere.

– Jeg flyttet mye omkring for å få andre interessert i dans og ballett, sier Steen, som til slutt landet på Kolbotn.

– Jeg måtte etablere meg et sted, og følte meg veldig velkommen på Kolbotn. Der strømmet virkelig folk til, sier hun.

Et sted å bli sett

– Ballettskolene lager en kultur som ikke ville eksistert om ikke folk som mormor kjempet frem dette. Flere som har gått på skolen har hatt en karriere innen dans. Ballettskolen handler ikke bare om det. Dansegleden er like viktig, sier de Sousa.

Og Liv sitter alltid i kulissene og ser på elevene sine når de står på scenen. Kanskje sitter det igjen som en bit av henne, dette med å bli sett. Det er nemlig viktig, både for Steen selv, og for døtrene som nå driver skolen. At elevene skal ha en arena hvor de føler seg sett, og hvor de støtter hverandre.

En gang i tiden var det jo slik at det nesten ikke spilte noen rolle hvor god du var. Kom du ikke fra vestkanten, så fikk du ikke danse. Ikke før Liv Steen bestemte seg for noe annet.

Her får du tak i boken

Boken om Liv Steen kan du kjøpe til en introduksjonspris på forestillingen, ellers er det mulig å sende en mail til danielldesousa@icloud.com.

Ikke jul uten å ha vært på scenen

Den 3. og 4. desember er det tid for ballettskolens årlige juleunderholdning. Hvert år har sitt tydelige tema, i år handler det om å ikke snakke seg selv ned. Alle er like viktige uansett hva du driver med. Showet har fått navnet «Evig toer».

Og selv om de poengterer at man ikke trenger å ende opp på scenen om du vil danse på ballettskolen, så blir det høydepunktet som de fleste ønsker seg til allikevel. Kunne du selv tenke deg å begynne på skolen, forsikrer dansepedagogene om at du er hjertelig velkommen.

Showet, som har blitt en juletradisjon for mange, byr på mer enn bare ballett. Det blir også innslag av blant annet klassisk, jazzdans, hip hop og showdans.

Ikke minst gleder familien seg over den stadige utviklingen på scenen, ettersom de yngre familiemedlemmene utvikler seg på andre arenaer som en forestilling drar nytte av. Derfor blir lyd, lys og bilder stadig bedre, forteller de.

Og til tross for at det er mye arbeid før juleforestillingen, så er alle enige om at det er verdt det, og nærmest i kor blir det sagt at det blir ingen jul uten å ha vært på scenen.

Vil du få med deg juleforestillingen i desember kan du bestille billetter gjennom Kolben.no.

Powered by Labrador CMS