– Vi skal bygge det motsatte av «1410 Gamlebyen»
Det er lovnaden fra folkene som skal transformere Sentrumsbygget til Perronggården.
Blir det et signalbygg på 12 etasjer? Tre bygg med 10 etasjer? Må Jernia og Nor-Frukt flytte? Kan egentlig Sentrumsbygget bevares? Og hva skjer med parkeringsplasser?
Spørsmålene om fremtiden til Sentrumsbygget er mange. 5. november er du og alle andre invitert til et nabolagsmøte i sal 2 i Kolben, hvor folkene bak det potensielt gigantiske prosjektet skal presentere sine planer. (Se link lenger ned)
Oppegård Avis kan allerede nå fortelle inngående om hvilke tanker prosjektlederne i bygg- og eiendomsselskapet Vedal har på vegne av dagens eiere, hvilke ambisjoner de har for bygget og hvor inspirasjonen er hentet fra.
Viktig å høre på de unge
Hvis du allerede nå sitrer i spenning for å vite hvordan fremdriftsplanen ser ut og når prosjektet kan står ferdig, så kan du hoppe hit, men først ber vi Marius Ragnøy, prosjektleder i Vedal, ta for seg nåtiden.
– Det vi i skrivende stund jobber med er et såkalt planforslag. Nå skal innspillene som innbyggerne har gitt oss i den første fasen bli grundig gjennomgått. Vi vil særlig vektlegge å lytte til de unges stemmer, for vi skal bygge det motsatte av 1410 Gamlebyen, begynner Ragnøy.
Målet er enkelt forklart å skape liv på gateplan, både morgen og kveld, året rundt. For å skape det må det bygges i høyden. Da blir det mer plass på gateplan.
Skal bygge ulike størrelser
Til forskjell fra svært mange andre Kolbotn-prosjekter kan det blir aktuelt med leiligheter med store forskjeller når det gjelder størrelse, for å favne bred med tanke på pris.
Det er i alle fall enn så lenge planen.
– Vi ønsker at dette blir populært hos unge kjøpere og gjerne også førstegangskjøpere, ved at det bygges leiligheter som flere har råd til, sier Ragnøy.
Vi må stoppe Ragnøy allerede der, for en slik sjargong er veldig typisk å bruke lenge før et prosjekt realiseres. Det har sikkert både AEKO, Cresco, BEU, Solon og alle andre som noen gang har bygd noe her, gjort. Det må vi utfordre.
– Alle sier at de skal bygge for unge etablerere og en lavere prisklasse. Hvordan er det mulig for dere, midt i Kolbotn sentrum, på det dyreste stedet i kommunen?
– Vi prøver å skape aktivitet på gateplan som er mer henvendt mot barnefamilier og yngre kjøpere, enn det som er vanlig i dagens Kolbotn, sier utviklerne.
– Jo, men vil det gi noe effekt på pris?
– Vi har tro på ved å bruke mindre leilighetsstørrelser at det har en åpenbar effekt.
– Så heller ikke dere har en hemmelig formel som gjør at en 60 kvadrats leilighet i et nybygg får en inngangspris på 3,9 mill?
– Nei, men det er det ikke mange nybyggprosjekter som klarer i dagens boligmarked. Byggekostandene er for høye..
Sagt med andre ord. I dette prosjektet kan det komme leiligheter som er mindre enn det som har vært vanlig til nå på Kolbotn, siden det er et mål om å tiltrekke seg yngre kjøpere.
Nye tanker
Det som er «nytt» i dette prosjektet er tanken på delemetere, altså fellesområder som kan deles med andre beboere eller nabolaget.
Vedal-prosjektleder Magnus Wien Klæboe forklarer.
– Kvadratmeterpris er vanskelig å komme rundt, men det vi kan tilby er andre arealer som man kan dele på. Felles oppholdsrom, selskapslokaler, treningsstudio og den slags er kjent, men det kan også være felles gjesteleiligheter i bygget, i stedet for gjesterom. Det er interessante muligheter som gjør det mer aktuelt å ha en mindre leilighet, sier Wien Klæboe.
– Det er vel også slik at jo høyere dere får bygge, desto lavere kan prisene bli?
– Ja, men det er ikke noe vi har vurdert å presse på, utover de 10 etasjene som er lagt inn i tegningene, selv om det er åpning for 12 i områdeplanen. Vi ønsker ikke å legge oss på det nivået, sier han videre.
Det vil gjerne Marius Ragnøy understreke også, bare et hakk mer byråkratisk:
– Vi er i tråd med gjeldende sentrumsplan, faktisk godt innenfor.
Asker-inspirasjon
– Men dere har registrert at det er en viss motstand mot høye tårn i Kolbotn sentrum, både her og andre steder.
– Et av våre mål er å åpne gateplanet og vi ønsker ikke å bygge inn noe. Samtidig ønsker vi å skape liv på gateplan og da trengs det en god andel leiligheter informerer arkitekt Martin Blum-Jansen fra Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter
Inspirasjonen til prosjektet er av alle ting hentet fra pendlermetropolen i vest, Asker.
– Vi har tegnet Wesselkvartalet i Asker og noe av det vi opplevde av suksessfaktorer der var en bygningsmasse som varierer i høyde. Det er høy tetthet, men som også tillater seg å gå opp i høyden. Heller ikke her turte kommunepolitikerne i sin tid å gå for de ordentlig høye byggene, men det er det flere som har påpekt i ettertid at spesielt høyeste bygget hadde hatt godt av, sier arkitekten.
En blanding av traust og galskap
At det blir et høyt signalbygg i den nye Perronggården, er lite trolig ifølge de tre herrene.
– Jeg tror også at områdeplanens tre høye bygg er fremmed for innbyggerne her, men jeg er ikke engstelig for den høyden vi har tegnet i dag, sier arkitekten.
– Men er det ikke nettopp litt bygningsmessig galskap Kolbotn trenger da, som er bortimot verdens kjedeligste sted arkitektonisk, spør vi i et forsøk på å være offensive, ungdommelige og moderne.
– Jeg håper vi finner en balanse mellom noe som er nytt og moderne, og det som blir sett på som kjedelig, sier arkitekten.
– Så det blir ingen kopi av det både utskjelte og bejublede bygget Vertikal Nydalen, spør vi?
– Det er nok usannsynlig, men det skal de ha: De har fått til å bygge et boligtårn med minimalt fotavtrykk, på det som tidligere var en parkeringsplass. Nå er det gode byrom på bakkeplan – fordi de har bygget høyt. Jeg synes det er smart, sier Wien Klæboe.
Da utviklerne ønsket innspill for første gang, tilbake i 2023, kom det 750 svar. Ifølge den digitale undersøkelsen var en veldig stor andel av dem positive til prosjektet, mens noen naturlig nok var kritiske til både prosjektet i seg selv, høyde og omfang.
Må endres drastisk
Ja, noen få har sågar tatt til orde for å bevare dagens betongperle, og heller utvikle dette i stedet for å bygge nytt.
Det er det bare å glemme hvis utviklerne får bestemme.
– Vi skal lage et bygg og et prosjekt som skal stå seg i mange tiår fremover, begynner Magnus.
Marius er fort inne med en presisering.
– Det å beholde det som det er, gir ikke den utviklingen kommunens innbyggere har sagt at de ønsker seg. Skal vi realisere ønskene, må bygget endres vesentlig. Kombinert med behovet for en parkeringskjeller, ser vi ikke at det er byggteknisk mulig å løse ved å la bygget stå, sier Marius Ragnøy.
Nå er det Wien Klæboe som skyter inn en presisering:
– De byggtekniske kvalitetene ved bygget gir ikke rom for å bruke bæresystemer og fundamentering til å bygge videre på det, legger han til.
Ifølge Vedal-duoen er det også et premiss fra kommunens side at parkeringen flyttes ned under bakken, så det må gjøres store grunnarbeider.
Vil ha med flere av dagens leietakere
Ragnøy har imidlertid en liten godbit til Sentrumsbygget-nostalgikerne:
– Vi skal kartlegge hvilke bygningselementer i det eksisterende bygget som enten kan gjenbrukes i det nye bygget, eller i andre prosjekter, sier Marius.
Siden bygget vil romme en ny parkeringskjeller, skyter vi inn et spørsmål om det kan være aktuelt å avse noen plasser i prosjektet til Kolbotn skole, som skriker etter plasser til sine folk.
– Jeg tenker det er for tidlig å si noe om, men vi har et ønske om å lage nok parkeringsplasser slik at de som skal bo her og være kunder her, har parkeringsmuligheter. Vi kan altså ikke love noe i dag.
Det de derimot kan love, er at de ønsker en viss form for kontinuitet
– Vi ønsker å videreføre mange av de populære tilbudene som er her i dag, som for eksempel Nor-Frukt og Jernia, og vi skal gjøre det vi kan for at de forblir her. Det vet jeg at det er mange som er opptatt av, i tillegg til høyden, avslutter Ragnøy og Wien Klæboe.
