– FORSVARLIG: – Vi synes det er forsvarlig å gå tilbake fra rødt til gult smittevern-nivå fra neste uke fordi vi nå vet mer om hvordan mutasjonssmitten med den engelske virusvarianten B.1.1.7 håndteres lokalt hos oss, sier kommuneoverlege Kerstin Johnsen Myhrvold.
– FORSVARLIG: – Vi synes det er forsvarlig å gå tilbake fra rødt til gult smittevern-nivå fra neste uke fordi vi nå vet mer om hvordan mutasjonssmitten med den engelske virusvarianten B.1.1.7 håndteres lokalt hos oss, sier kommuneoverlege Kerstin Johnsen Myhrvold.

Fra mørkerødt til gult nivå fra mandag neste uke

Omtrent hver tredje innbygger med påvist smitte har ukjent smittevei, det er fortsatt mye smitte og 350 personer er satt i karantene. Risikonivået i Nordre Follo er fortsatt vurdert til det høyeste nivået (nivå 5 – ukontrollert smittespredning), men kommunen planlegger å gå tilbake til gult nivå (nivå 3 – økende smittespredning) allerede fra mandag 8. februar.

Publisert Sist oppdatert

Hver eneste uke siden begynnelsen av året legges det frem en risikorapport for Nordre Follo, som kommuneoverlege Kerstin Johnsen Myhrvold utarbeider etter å ha vurdert den epidemiologiske smittesituasjonen, spredningspotensialet og forventet sykdomsbyrde i vårkommune.

Hver uke må dermed ett av de totalt fem risikonivåer velges av henne:

  • Nivå 1 – Kontroll
  • Nivå 2 – Kontroll med klynger
  • Nivå 3 – Økende spredning
  • Nivå 4 – Utbredt spredning
  • Nivå 5 – Ukontrollert spredning

Risikonivået i Nordre Follo er for tiden besluttet nasjonalt slik at den siste risikorapporten fungerer i praksis som en situasjonsbeskrivelse.

Risikorapporten, som ble lagt frem onsdag 3. februar, er risikonivået i Nordre Follo per 4. februar vurdert videreført til det høyeste nivået, nivå 5 – ukontrollert smittespredning, resten av uken.

Nåværende situasjon (nivå 5) beskrives som følgende:

Ukontrollert spredning i samfunnet og fare for å overskride sykehusenes kapasitet. Akselererende insidens (antall nye sykdomstilfeller eller dødsfall) utenom kjente utbrudd. Mer enn 30 prosent har ukjent smittesituasjon. Smittesporing er ikke gjennomførbart for mange tilfeller på grunn av kapasitetsmangel.

Les også: Den verste smittemåneden i Nordre Follo

Videre opplyser kommuneoverlegen om følgende nøkkeltall, som ble registrert forrige uke (uke 4):

  • 351 personer i karantene (synkende fra 840 personer) i uke 4.
  • Under 5 pasienter innlagt på sykehus med Covid-19.
  • Nå tilnærmet normal drift etter forrige uke med tiltak/begrensinger både i forhold til pasienter og ansatte fra Nordre Follo.
  • TISK-kapasitet (testing, isolering, smittesporing og karantene) i kommunen er midlertidig utfordret i forbindelse med utbruddet med mutasjonssmitte, men kapasiteten anses per i dag som god.
  • Reproduksjonstallet (R viser hvor mange personer én person med koronasmitte smitter videre) for Viken fylkeskommune beregnes for tiden til 0,9. Om R-tallet er over 1, øker mengden personer som er smittet i samfunnet.

– Forsvarlig å gå over til gult nivå

Det presiseres at de ukentlige rapportene gir et øyeblikksbilde og at vurderingene kan endre seg raskt. Neste risikovurdering skal gjøres av kommuneoverlegen om en uke (onsdag 10. februar), men kommuneoverlegen skriver i rapporten at planen er å gå over til gult risikonivå (risikonivå 3 – økende spredning) fra mandag 8. februar.

Foresatte ved flere skoler og barnehager har allerede fått beskjed om dette.

Klokken 18:00 torsdag 4. februar skal formannskapet ta stilling til kommuneoverlegens anfefalinger når de skal vurdere endringer i den lokale forskriften om forebygging av koronasmitte i Nordre Follo.

– Fra den 21. januar og frem til dag har vi fått en betydelig bedre oversikt og kontroll over situasjonen i vår kommune. Vi synes det er forsvarlig å gå tilbake til gult smittevern-nivå fra neste uke fordi vi nå vet mer om hvordan mutasjonssmitten med den engelske virusvarianten B.1.1.7 håndteres lokalt hos oss, skriver kommuneoverlegen i sin vurdering.

Kommunens erfaring med B.1.1.7-utbruddet er at det sistnevnte også kunne håndteres med TISK-strategien sammen med de generelle smitteverntiltakene hos befolkningen.

Vi klarer nok ikke utrydde mutasjonsviruset B.1.1.7 helt, men det ser ut til at vi klarer å holde smitten med denne varianten nede foreløpig.

Kerstin Johnsen Myhrvold, kommuneoverlege i Nordre Follo

Når vi går til nivå 3 innebærer dette følgende: Økende insidens (antall nye sykdomstilfeller eller dødsfall) utenom avgrensete utbrudd og fare for rask akselerasjon (økning) i insidens. Tilfellene er dels sporadiske og dels klynger i ulike miljøer. Rundt 10 – 20 prosent har ukjent smittesituasjon. Kapasitet for smittesporing og testing er under press.

Førte til syv dødsfall og mange smittede

– Vi klarer nok ikke utrydde mutasjonsviruset B.1.1.7 helt, men det ser ut til at vi klarer å holde smitten med denne varianten nede foreløpig. Vår erfaring er at den lokale forankringen av smittesporingen som det er lagt opp til i Norge synes å være gunstig for håndtering av slike utbrudd. Vi ser også at utbrudd med B.1.1.7 i skole/barnehage kan håndteres stort sett på samme måte som for utbrudd av tidligere varianter av koronavirus. Fra tidligere kjenner vi til at smittetilfeller og utbrudd med tidligere varianter av koronavirus kan håndteres på gult nivå i Nordre Follo kommune, skriver kommuneoverlegen.

Hun påpeker at Covid-19-utbruddet med det påviste mutasjonsviruset fra Storbritannia, som startet på Langhus bo- og servicesenter (LBS) i romjulen, anses nå som over, men at syv beboere på LBS døde som følge av dette utbruddet.

Myhrvold påpeker også at i forbindelse med smittesporingsarbeidet, har kommunen mottatt meget god hjelp og støtte fra Folkehelseinstituttet (FHI), som også har vært fysisk til stede i Nordre Follo ved to representanter.

Kommuneoverlegen skryter også av kommunens innsats og påpeker at de i den aktuelle perioden har lagt ned et stort arbeid innen kommunikasjon ut til befolkningen.

Snitt i landet vs. i Nordre Follo: 74 vs. 251 smittede per 100.000 innbyggere

Antall påviste smittetilfeller per 100.000 innbyggere gikk opp fra 2 prosent til åtte prosent de siste ukene i desember i fjor. Antallet økte fra 140 til 235 smittede per 100.000 innbyggere fra uke 50 til uke 53.

– Dette er en meget rask og sterk økning og meget foruroligende, skrev kommuneoverlegen i sin risikovurdering den første uken i januar 2021.

Tallet har økt enda mer i uke én i 2021 og var da på sitt høyeste (325,5 smittede per 100.000 innbyggere).

Etter en nedgang i uke to opplevde kommunen igjen en stigende smittetrend de siste to ukene i januar, med cirka 270 smittede per 100.000 innbyggere i uke 4.

Gjennomsnittet for hele landet per i dag er på cirka 74 smittede per 100.000 innbyggere de siste to ukene, mens i Nordre Follo har vi en mye større andel smittede, på over 251 smittede per 100.000 innbyggere, ifølge VG.

STIGENDE TREND IGJEN: Andel smittede var på sitt høyeste i uke 1 (325,5 smittede per 100.000 innbyggere). Etter en nedgang i uke to opplevde kommunen igjen en stigende smittetrend de siste to ukene i januar, med cirka 270 smittede per 100.000 innbyggere i uke 4. Kilde: Kommuneoverlegens risikorapport per 4. februar
STIGENDE TREND IGJEN: Andel smittede var på sitt høyeste i uke 1 (325,5 smittede per 100.000 innbyggere). Etter en nedgang i uke to opplevde kommunen igjen en stigende smittetrend de siste to ukene i januar, med cirka 270 smittede per 100.000 innbyggere i uke 4. Kilde: Kommuneoverlegens risikorapport per 4. februar

5,5 prosent av innbyggerne testet seg i uke 4

Samtidig påpeker kommuneoverlegen at i midten av forrige uke ble det åpnet en teststasjon på Kolbotn, og som resultat hadde kommunen forrige uke (uke 4) en meget god oppslutning om testing for Covid-19, med en økning fra 3,25 prosent av innbyggerne som testet seg i uke 3 til 5,5 prosent av innbyggerne i uke 4.

Andelen positive tester for Covid-19 i uke 4 var på 2,5 prosent. Til sammenlikning lå dette tallet etter sommerferien 2020 på mellom 0,5 og 1 prosent.

– Denne verdien er synkende fra uka før (uke 3) hvor andelen var 3,8 prosent. Gjennomsnittstallet for antall som har testet positivt de siste to uker er 3,15 prosent, altså en stadig nedgang fra de to foregående uker. Dette er et godt tegn, sier Myhrvold.

ØKTE FRA 3,25 TIL 5,5 PROSENT: Etter at teststasjonen på Kolbotn åpnet dører forrige uke, økte antall testede kraftig i uke 4. Cirka 5,5 prosent av befolkningen i kommunen testet seg denne uka i motsetning til uke 3 hvor 3,25 prosent testet seg.
ØKTE FRA 3,25 TIL 5,5 PROSENT: Etter at teststasjonen på Kolbotn åpnet dører forrige uke, økte antall testede kraftig i uke 4. Cirka 5,5 prosent av befolkningen i kommunen testet seg denne uka i motsetning til uke 3 hvor 3,25 prosent testet seg.

Potensielle smittesituasjoner i ni barnehager og skoler

Kommuneoverlegen påpeker også at selv om alle de kjente utbruddene med blant annet mutasjonssmitten anses nå å være under kontroll og til dels over, utviklet det seg utover dette i uke fire et stort utbrudd ved Tårnåsen barneskole, med totalt 43 smittede personer, og et relativt stort utbrudd ved Siggerud Gård barnehage, med foreløpig 19 smittede.

– Vi har stor andel av smitte i barne- og ungdomsgruppen, bare siden 22. januar har vi hatt potensielle smittesituasjoner inn mot ni skoler og barnehager, og vi har to store pågående utbrudd i skole (Tårnåsen skole) og barnehage (Siggerud Gård barnehage), påpeker Myhrvold.

På grunn av den raske utviklingen av utbruddet på Tårnåsen skole og omfanget av antall smittede, mistenkte kommunen opprinnelig utbrudd med B.1.1.7 (den engelske mutasjonsvarianten av Covid-19-viruset). Hittil har kommunen mottatt 13 analysesvar hvor alle disse er av ikke-engelsk variant. I løpet av de siste få dagene har kommunen konkludert med at hele utbruddet ikke er av engelsk variant.

FLEST SMITTEDE BLANT BARN PÅ FEM TIL 14 ÅR: Når det gjelder aldersfordelingen blant de smittede så foreligger den største endringen i aldersgruppen 5-14 år hvor andel smittede har gått kraftig opp fra uke 3. Dette kan forklares med de to store utbruddene vi har ved Tårnåsen skole og Siggerud Gård barnehage.
FLEST SMITTEDE BLANT BARN PÅ FEM TIL 14 ÅR: Når det gjelder aldersfordelingen blant de smittede så foreligger den største endringen i aldersgruppen 5-14 år hvor andel smittede har gått kraftig opp fra uke 3. Dette kan forklares med de to store utbruddene vi har ved Tårnåsen skole og Siggerud Gård barnehage.

Hver tredje smittet hadde ukjent smittevei

I den tidligere risikorapporten har Myhrvold påpekt at Folkehelseinstituttet (FHI) regner med at vi for tiden oppdager cirka 50 prosent av de reelt smittede personene.

Av de smittetilfellene som faktisk oppdages i Nordre Follo kommune lå andelen av personer med ukjent smittevei relativt stabilt i fjor høst, men økte gradvis fra 20 prosent i oktober 2020 til mer enn 30 prosent per 4. februar 2021:

  • 20 prosent i oktober
  • 28 prosent i november
  • 25 prosent i desember.
  • Mer enn 30 prosent (per 4. februar)

Det betyr at omtrent hver tredje smittede i Nordre Follo har ukjent smittevei, som betyr også at felles kontaktpunkter for de 30 prosent med påvist smitte ikke kunne kartlegges av kommunen.

Det ovennevnte betyr også at det har pågått en god del ukontrollert smittespredning i samfunnet siden oktober i fjor.

Oppfyller vi ikke krav for å få flere vaksiner?

Med de tildelte vaksinene har Nordre Follo klart å fullvaksinere kun under 0,5 prosent av innbyggerne hittil i år. Rundt 909 ytterligere innbyggere av de totalt 45.300 innbyggerne over 18 år har fått dose én med Pfizer-vaksine.

Til tross for utbruddet i Nordre Follo, står FHI og regjeringen fast på prinsippet om å fordele vaksiner jevnt over hele landet, men i FHIs vedtatte vaksinasjonsstrategi står det at rekkefølgen for prioritering i vaksinasjonskøen kan endres, men at dette avhengig av blant annet:

  • hvor mye smitte det er i samfunnet
  • hvor stort press det er på helsevesenet.

Oppegård Avis har kontaktet FHI i forbindelse med de ovennevnte unntakene.

Vi har påpekt at Nordre Follo hadde en meget utfordrende situasjon med hele åtte dødsfall, rekordmange smittetilfeller i januar og fortsatt over 350 personer i karantene. Det ble rapportert om ukontrollert smittespredning og flere lokale utbrudd, inkludert minst tre klynger med mutasjonssmitten. Dette er i tillegg til mye "vanlig" Covid-19-smitte med ukjent smittevei som har pågått siden i fjor høst. Vi er også blant de 17 kommunene i hele Norge med stigende smittetrend de siste to ukene.

Kapasitet innen helsetjenesten i Nordre Follo har vært under press i lang tid. I den siste risikovurderingen skriver kommuneoverlegen at også i uke 4 opplevde kommunen meget stor belastning på TISK-virksomheten (driver med testing, isolering, smittesporing og karantene) i kommunen etter at utbruddet med mutasjonssmitten var et faktum.

– Er i ferd med å få kontroll

HOLDER SEG FAST TIL VEDTATT VAKSINESTRATEGI: Overlege Preben Aavitsland ved FHI.
HOLDER SEG FAST TIL VEDTATT VAKSINESTRATEGI: Overlege Preben Aavitsland ved FHI.

Allikevel mener FHI ved overlege Preben Aavitsland at det ikke er behov å revurdere den vedtatte vaksinasjonsstrategien og fremprioritere Nordre Follo i køen når det gjelder tildeling av vaksiner til kommunene.

– Det har vært en vanskelig situasjon for Nordre Follo. Vi tror kommunen er i ferd med å få kontroll på situasjonen. De endringene som har vært i Nordre Follo de siste ukene er ikke store og varige nok til at vi vil forlate prinsippet om lik fordeling av vaksiner til landets kommuner. Alle kommuner kan oppleve en slik økning som Nordre Follo hadde, og da er det bra om de eldre i den kommunen er vaksinert på forhånd, sier han.

Videre påpeker han at det er nettopp denne epidemiens natur at det oppstår lokale utbrudd.

– Kommunene klarer som regel å slå ned disse i løpet av tre til fire uker. Vi kan ikke løpe etter disse utbruddene med vaksiner, for det tar lang tid før vaksinasjon vil gi noen effekt, og da kan det ha oppstått utbrudd i andre kommuner, for eksempel de kommunene vi har tatt vaksiner fra for å gi til den første kommunen, sier Aavitsland.

Videre sier han at det ikke er noe økende hyppighet av nye tilfeller i Nordre Follo.

– Det jobbes hardt og riktig med å få kontroll på utbruddet, og erfaringen fra mange andre utbrudd er at man da etter hvert får en reduksjon i forekomsten. I tillegg har kommunen en rekke restriksjoner på kontakt mellom folk, sier han til Oppegård Avis.

Han understreker at FHI ikke har endret prioritering i køen for noen kommuner, og heller ikke kommuner som har eller har hatt verre utbrudd enn Nordre Follo.

– Grunnen er at vi da må ta vaksiner fra kommuner som kan oppleve utbrudd selv om noen uker. Vi ønsker å beskytte alle landets eldre likt fordi vi ikke kan forutse hvor det neste utbruddet vil komme, sier den profilerte overlegen ved FHI.

Les også: Den verste smittemåneden hittil – FHI ser ingen dramatisk utvikling

Friske personer under 45 uten vaksine?

FHI skriver at vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon mot Covid-19 er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlige bivirkninger, men det langsiktige målet ved en vaksine er å bygge opp flokkimmunitet mot Covid-19. Det oppnås når så mange i samfunnet er immune mot viruset, at viruset ikke lenger vil kunne spre seg.

Flere har påpekt at ved å prioritere de første vaksinedosene til de aller mest sårbare som eldre på sykehjem og eldre personer i risikogrupper, betyr det samtidig at man ikke bruker dosene på å starte oppbyggingen av flokkimmunitet i befolkningen.

– I går uttalte du til media at du er usikker på om friske personer i Norge under 45 år skal bli anbefalt vaksinen. Betyr det at FHI ikke har flokkimmunitet som prioritet?

– Hovedmålet med vaksinasjon er å forebygge alvorlig sykdom og død. Det er de eldre som er mest utsatt for dette. Vi tror nok at vi kommer til å anbefale vaksinasjon også for dem under 45 år, men den anbefalingen må vente til vi vet om hvor godt vaksinene virker og hvordan epidemien utvikler seg, sier overlege Preben Aavitsland i FHI.

Mørkerødt nivå på ungdomsskolene

Flere innbyggere har reagert på at Nordre Follo fremdeles har de strengeste tiltakene i regionen.

MØRKERØDT NIVÅ: Denne uken har skolene i kommunen åpnet på «mørkerødt nivå» og det planlegges for digital undervisning neste uke. Kilde: Informasjonsbrev fra rektor til foresatte ved Flåtestad skole på Greverud fra 1. februar 2020
MØRKERØDT NIVÅ: Denne uken har skolene i kommunen åpnet på «mørkerødt nivå» og det planlegges for digital undervisning neste uke. Kilde: Informasjonsbrev fra rektor til foresatte ved Flåtestad skole på Greverud fra 1. februar 2020

– Hvis FHI og kommunen mener de har kontroll på mutasjonen og smittetrykket i Nordre Follo, hva er da bakgrunnen for at vi fremdeles har strengere tiltak enn de andre kommunene, blant annet Oslo? Eksempelvis så kan vi ikke forlate kommunen. Hva er begrunnelsen for at det ikke lettes på tiltak? Denne uken har ungdomsskolene i kommunen åpnet på «mørkerødt nivå» og det planlegges for digital undervisning neste uke. Det virker da som et unødvendig føre var/"worst case"-tiltak som trekkes for langt med tanke på at situasjonen er under kontroll, skriver en av de foresatte ved Flåtestad skole.

Oppegård Avis ba FHI om å besvare dette:

– Vi tror kommunen er i ferd med å få kontroll på situasjonen. Det er kommunen selv som setter nivåene for skolen, sier overlege Preben Aavitsland ved FHI.

– Kommunen kan ikke justere ned tiltaksnivået

Det ble i formannskapsmøtet lørdag 30. januar besluttet at Nordre Follo ikke forlenger den lokale forskriften slik at vi da kun omfattes av nasjonal forskrift.

I den siste risikorapporten skriver kommuneoverlegen at beslutningen om tiltaksnivåene på skolene baseres på den lokale risikovurderingen, men at kommunen kan, fortrinnsvis i samråd med FHI, justere opp (men ikke ned) tiltaksnivået fra det basisnivået den nasjonale smitteveilederne gir.

Videre påpeker Myhrvold at smittesituasjonen er den viktigste, men ikke den eneste faktoren som avgjør hvilket tiltaksnivå man setter.

– Andre forhold som kapasitet i helsetjenesten og kommunikasjonsmessige forhold vil blant annet spille inn. Denne vurderingen gjøres av smittevernmyndigheten i kommunen. Ved utbrudd i skoler/barnehager i en kommune kan rødt tiltaksnivå settes og da fortrinnsvis for en 14 dagers periode, skriver hun i rapporten.

Det betyr at "mørkerødt nivå" på skolene er vurdert ut ifra både smittesituasjonen på nåværende tidspunkt, samt dårlig kapasitet i helsetjenesten og kommunikasjonsmessige forhold.

– Opp til skoler og barnehager

– Fordi oppslutningen om testing både generelt og i skoleutbruddene spesielt har vært så høy har vi raskt kunnet få oversikt slik at tiltaksnivået i skoler og barnehager ikke nødvendigvis trenger å vare 14 dager denne gangen, skriver kommuneoverlegen.

Hun påpeker at nivåplasseringen kun er en ren medisinskfaglig vurdering ut ifra smittesituasjonen.

– Vurderingen sier noe om hvilket spillerom skolene og barnehagene har til å gjøre sin organisering, så er det opp til den enkelte skole og barnehage for å legge opp det praktiske etter de premisser som ligger for den enkelte virksomhet, sier Myhrvold.