Bruk av veisalt i Oppegård

DRIKKEVANNET TIL 40.000 MENNESKER: Gjersjøen i høstsol.

Bekymret for drikkevannet vårt

Naturforvalter og styremedlem i Naturvernforbundet i Nordre Follo, Line Lund Norbakk, er bekymret for at vannkvaliteten i Gjersjøen kan bli forringet som følge av økt saltbruk.

– Økt saltbruk på veinettet kan øke risiko for miljøskader, og kan for eksempel føre til forringet vannkvalitet i innsjøer, sier Line Lund Norbakk (36).

Bruk av veisalt kan føre til følgende konsekvenser (for innsjøer):

  • Økte konsentrasjoner av klorid, tungmetaller og blant annet kalsium og magnesium i vannfasen.
  • Lavere humusinnhold i vann på grunn av økt ionestyrke (kan føre til dårligere bufferevne og endringer i lys- og temperaturforhold).
  • Tettheten avgjør hvor tungt vannet er: Saltvann er tyngre enn ferskvann.
  • Avrenning fra vei kan føre til akkumulering av salt (NaCl) i innsjøvann, og det kan dannes saltgradienter (oksygensvinn og økt jern og mangan i vannfasen) mot bunnen av innsjøer.

Kilde: Statens vegvesen

Naturforvalteren fra Greverud sier at hvorvidt en innsjø blir påvirket av veisalt avhenger blant annet av mengden veisalt som brukes årlig, nærhet til en innsjø samt innsjøens – og nedbørsfeltets størrelse.

Les også: Oppegård kommune brukte 676 tonn salt på kommunale veier på fem år

Lagdeling av innsjøen

Lund Norbakk sier en stadig økende bruk av veisalt vil kunne medføre økte konsentrasjoner av salt i en vannforekomst.

– Innsjøer som er påvirket av bruk av natriumklorid i vinterdriften har utviklet saltgradienter (oksygensvinn og økt jern og mangan i vannfasen), sier 36-åringen.

BEKYMRET FOR ØKT SALTBRUK: Line Lund Norbakk (36) fra Greverud er naturforvalter og styremedlem i Naturvernforbundet i Nordre Follo.

Hun forklarer at vann som består av saltrikt vann er tyngre enn ionefattig vann, og dette kan medføre til en lagdeling av innsjøen ved at det tyngste sjiktet legger seg på bunnen av innsjøen, og det dannes en saltsjikning.

Akutte biologiske effekter

– I noen tilfeller blir innsjøen permanent sjiktet på grunn av veisalt, sier Lund Norbakk.

Hun sier resultatet av dette er at vannsirkulasjonen ikke lenger fungerer optimalt, oksygenet brukes opp og bunnvannet ikke blir tilført nytt oksygen på grunn av manglende sirkulasjon.

– Oksygensvinn kan føre til at fisk, bunndyr og vegetasjon dør, og at det skjer en videre endring av økosystemer i vann, sier naturforvalteren.

Saltskader på vegetasjon

Miljøkonsekvenser ved salting av veier og virkning på vegetasjon er også godt dokumentert.

Line Lund Norbakk påpeker at registreringer av saltskade langs norske veier og laboratorieforsøk viser store forskjeller i toleranse hos furu (Pinus silvestris), gran (Picea abies) og bjørk (Betula pendula) når det gjelder saltopptak gjennom røttene.

– Overfor saltsprut derimot er alle tre arter temmelig følsomme. Hos furu og bjørk er sprutskader vanlige, men rotopptak gir sjelden store skader, sier hun.

Endringer i artssammensetningen langs vei er, ifølge naturforvalteren, en naturlig og kanskje den viktigste konsekvens av tilførsel av natriumklorid.

– Undersøkelser tyder på at gran vil bli utkonkurrert langs enkelte veistrekninger, sier hun.

Les også: Brukte 11.700 tonn med salt i Follo de siste to vintrene

Powered by Labrador CMS