Har kommunen fått tunnelsyn i slam-saken?
Halvor Stormoen mener kommunen bevisst skyver en løsningen på slam-problemet under teppet. Det er snakk om en løsning som ikke krever etablering av et slambehandlingsanlegg i det hele tatt.
Halvor Stormoen mener det finnes en løsning på kommunens slam-problem som kommunen bevisst velger å ikke utrede. Løsningen til Stormoen avviker vesentlig fra forslagene kommunen har jobbet med siden saken først dukket opp tilbake i 2018.
Løsningen til Stormoen krever nemlig at man ikke etablerer et slambehandlingsanlegg i det hele tatt. Løsningen vil i prinsippet være usynlig, men ikke for lommeboka til deg og meg, skal vi tro fagfolkene i kommunen.
– Denne løsningen er kommunen veldig klar over, men de velger å ikke utrede den fordi kommunen vil ha et slambehandlingsanlegg på CVn, sier Stormoen til Oppegård Avis.
Risikerer kloakkutslipp i Gjersjøen daglig
Vi skal komme tilbake til Stormoen sin løsning senere i saken, men først forteller kommunalsjef for Eiendom, by og samfunn, Monica Lysebo, hvorfor vi trenger det hun og kommunen velger å kalle et vannbehandlingsanlegg.
– Anlegget, som blir en del av vannproduksjonen ved Stangåsen, skal behandle vannet som blir til overs fra drikkevannsproduksjonen. Dette vannet havner nå i spillvannsnettet og fører til kapasitetsproblemer der, som igjen kan føre til kloakkutslipp i drikkevannskilden Gjersjøen og Bunnefjorden.
– Det forårsaker også driftsproblemer på Nordre Follo renseanlegg, og kan forårsake kjelleroversvømmelser for innbyggere som bor langs hovedledningen. Det nye vannbehandlingsanlegget vil løse disse problemene til fordel for både innbyggere i Nordre Follo, natur og miljø, sier Lysebo.
Trenger vi egentlig å etablere eget anlegg?
Det mener ikke Stormoen. Kort fortalt handler Stormoen sin løsning om å sende slammet i flyterør i Gjersjøen til Gjersjø bru, hvor man kan koble seg på en avløpsledning, som allerede er etablert i dette området. Denne avløpsledningen leder til Nedre Bekkelaget rensestasjon i Oslo.
– Dette forslaget har ikke blitt utredet så langt i prosessen, noe jeg mener fagfolk bør gjøre. Også mener jeg det bør gjøres av en nøytral aktør, som ikke er kommunen, ettersom de kanskje har forelsket seg litt vel mye i de andre forslagene som handler om å etablere et slambehandlingsanlegg, sier Stormoen som legger til:
– Det virker som noen absolutt vil ha sitt eget anlegg på CVn.
Statsforvalteren har pålagt kommunen å finne en løsning på slamproblematikken. Det er ikke synonymt med at det må bygges et slambehandlingsanlegg som Oppegård Avis har antydet tidligere. Det vil gjerne Stormoen rette på.
– Oppegård Avis skriver at kommunen er pålagt av Statsforvalteren å bygge et slambehandlingsanlegg. Det er de ikke. De ble pålagt å finne en løsning som ikke belaster Nordre Follo kloakkrenseanlegg som hittil, sier Stormoen til Oppegård Avis.
– Vi står fast ved våre anbefalinger
Lysebo innleder sitt svar på Stormoens uttalelser med at denne saken er viktig for kommunen og at det er bra innbyggerne engasjerer seg i den.
– Det er fint at løsningen for behandlingsanlegget for slam fra drikkevannsproduksjon skaper engasjement. Denne saken er det viktig for kommunen å finne en god løsning på. Det er en oppfølging av Statsforvalterens pålegg om å finne en permanent og bærekraftig løsning for vannverksslammet for Stangåsen vannbehandlingsanlegg, sier Lysebo.
– Slik Stormoen tolker pålegget fra Statsforvalteren er riktig. Løsningen må ikke nødvendigvis være et vannbehandlingsanlegg, sier hun.
Hun fortsetter med å fortelle at løsningen Stormoen skisserer i teorien er mulig å realisere, men at kommunens fagfolk ikke har vurdert det. Blant annet på grunn av vannforsyningssikkerheten, trafikk og kommunale avgifter.
– Løsningen som er foreslått av Stormoen er trolig teknisk mulig å bygge under forutsetning at vi får dispensasjoner og tillatelser fra overordnede myndigheter. Våre fagfolk mener imidlertid at forslaget vil kunne utfordre vannforsyningssikkerheten, føre til mer tankbiltrafikk og øke gebyret for vann for alle abonnenter i kommunen.
– Vi står derfor fast ved våre anbefalinger om plassering som er skissert i kommunedirektørens saksutredning i saken som nå kommer til politisk behandling, sier Lysebo.
– Dette er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i
På Stormoens påstand om at kommunen bevisst unngår å utrede et alternativ som ikke innebærer et eget anlegg, fordi man ønsker å ta prestisje i å eie og drifte et spesialanlegg, sier Lysebo at det ikke er tilfellet.
– Dette er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i. Kommunen er forpliktet til å oppfylle krav og pålegg fra overordnede myndigheter, i dette tilfellet Statsforvalteren. Vi ønsker å gjøre dette på en kostnadsoptimal måte, da dette vil ha direkte påvirkning på vanngebyrene for kommunens innbyggere.
– Lover og forskrifter er lagt til grunn i behandling av pålegget. Behovet for en langsiktig og bærekraftig løsning gjenspeiles også i Mattilsynets høringsuttalelse til kommuneplanbehandlingen 3. mai 2023, der det blant annet står " … i kommuneplanen bør sikres arealer for fremtidig utvidelse av vannverket. Det må blant annet bygges et nytt slambehandlingsanlegg. Et godt anlegg for behandling av slam fra vannverket er viktig for en bærekraftig bruk av vannressursene ved at vann fra slambehandlingen kan føres tilbake til vannverket. Dette tiltaket vil også bidra til å øke leveringssikkerheten, blant annet i perioder med tørke", sier Lysebo.
Mener Stormoen sitt forslag blir å kaste penger i havet
Stormoen som selv har undersøkt sitt eget forslag med fagfolk kan ikke forstå hvorfor ikke alternativet utredes på linje med de andre alternativene som har blitt utredet så langt.
– Løsningen om et samarbeid med Nedre Bekkelaget blir ignorert og ikke videre vurdert. Helt uforståelig. Om det skulle dukke opp tekniske hindre ved en grundigere nøytral vurdering, så greit. Men skissen er både den mest økonomiske og vurdert å være både teknisk, miljømessig og økonomisk den beste, av de tyngste fagfolk, sier Stormoen.
Lysebo forteller at det ikke er fult så enkelt som Stormoen skisserer. Hun sier at løsningen til Stormoen blir dyrt å utrede, dyr og gjennomføre og dyr å drifte. At det blir dyrt å drifte betyr også høyere kommunale avgifter. Årsaken er at et samarbeid med Nedre Bekkelaget renseanlegg utelukker muligheten for å gjenbruke av dekantvann. Altså vannet som er igjen etter at slammet er silt vekk.
– Som det vises til i saksframlegget vil Nordre Follo kommune være tjent med å produsere mest mulig drikkevann fra eget vannverk på Stangåsen. Gjenbruk av dekantvann, ved å føre dette tilbake til enten innløpet til vannverket eller resipient (opprinnelig kilde), vil man øke leveringssikkerheten i perioder med tørke, og gi en maksimal vannproduksjon innenfor konsesjonsrammen, forteller kommunalsjefen.
Mister effekten om økt leveringssikkerhet
Lysebo fortsetter forklaringen med hvorfor dette alternativet ikke er utredet med at man mister muligheten for å gjenbruke dekantvannet. Ettersom Nordre Follo kommune i dag er avhengig av å kjøpe inn vann fra Oslo kommune for å dekke vannforsyningen til hele kommunen inkludert Ås, er det rett og slett dårlig «business» å kaste brukbart vann.
– Løsningen som Halvor Stormoen skisserer medfører at man ikke får gjenbrukt dekantvannet (ca. 1000 m³ pr. døgn) og dermed mister den ønskede effekten om økt leveringssikkerhet. I dag må Nordre Follo kommune kjøpe vann fra Oslo kommune for å dekke vannforbruket til Nordre Follo og Ås kommune. Oslos vanngebyr er forventet å stige betydelig i årene fremover. Ved å redusere årlig drikkevannskjøp fra Oslo med 365.000 m³, ville dette medføre en årlig besparelse på ca. 5,5 millioner kr. Dette er driftsmidler og har stor betydning for kommunens vanngebyr som faktureres abonnentene.
– I tillegg til at forslaget vil øke kostnader til kjøp av vann og svekke kommunens egen forsyningssikkerhet, er Stormoens forslag en svært krevende teknisk løsning. Dette vil gi en kostbar utredning og utbygging, som igjen vil gi ytterligere økte gebyrer for vann for kommunens innbyggere, sier Lysebo avslutningsvis til Oppegård Avis.
Ingenting er avgjort og skal vi tro utvalgslederen for klima, teknikk og miljø, Sivert Leirbakk, vil forslaget til Stormoen om et samarbeid med Nedre Bekkelaget rensestasjon nå bli utredet. Det kan du lese mer om i saken under.
