NYSKJERRIG TYPE: Et ungt lam skuler bort på de eldre lammene i barnehagen. Snart er det hens tur!

Lam på gang!

OBS: Vi advarer mot svært søte bilder!

Hvert år på denne tiden av året blir fjøset på Gården på Svartskog gjort om til en profesjonell fødeavdeling med døgnbemanning.

Publisert Sist oppdatert

Det er sesong for lamming og tradisjon tro er Oppegård Avis på plass for å møte de nye innbyggerne på Svartskog. 100 av 160 søyer har allerede lammet. De fleste får to lam, mens noen får ett og noen får tre.

– I år har vi 160 søyer som skal lamme. 100 har alt født, mens vi venter på 60 til, så nå er det hektisk forteller Hilde Hammer Aukrust som driver Gården på Svartskog mens vi nærmest vasser i sau og lam på det spesialtilpassede fjøset.

Sauen har en viktig rolle

På våren er det høysesong på gården. Nå er det lamming og kalving og plutselig er det sesongåpning av gårdsbutikken. Så snart været blir hakket bedre skal alt av sau og lam ut på 2000 mål med beite.

MOR OG BARN: De første dagene etter fødsel tilbringer moro og barn sammen i på fødestua i fjøset.

– Beitedyr er veldig viktig for kulturlandskapet og bidrar til å verne naturområder slik de er. Det er viktig og vil man ha beitedyr på Svartskog, da må man kjøpe lokalmat sier Aukrust.

Spesialtilpasset fjøs

– Fjøset vårt er litt annerledes enn det som er vanlig. Vi gjør mye endringer her og tilpasser det etter behov. Nå har vi delt det opp i en fødestue, barselavdeling og en avdeling for de søyene som venter på å føde kan Aukrust fortelle.

Den største "avdelingen" er riktignok det vi kan kalle "barnehagen". Her er mor og barn er klar for livet som sau sammen med andre sauer og lam.

FJØSET ENDRES ETTER BEHOV: Nå i lammingen er fjøset organisert som et lite samfunn med ulike instutisjoner som barnehage og sykehus.

Døgnbemanning

I perioden lammingen pågår er det folk i fjøset døgnet rundt for å passe på at alt går bra.

– Så langt har vi fått seks kopplam. Det vil si lam som av en eller annen grunn er blitt avvist fra moren sin. Ofte handler det om morens ressurser. At ikke mor har nok melk for eksempel sier Aukrust.

Kopplammene må fostres opp med flaske og klarer seg ikke uten hjelp fra mennesker.

– De må ha melk og varme ganske raskt, hvis ikke kan de visne bort og det går ganske raskt. Kopplammene klarer seg veldig godt og de er ekstra kosete sier Aukrust mens hun bærer opp et av kopplammene som slikker hun i ansiktet.

KOPPLAM: Det knyttes et litt tettere bånd mellom kopplammene og menneskene på gården.

– Dere har døgnbemanning nå, hvor mange er det som jobber her?

– Vi får mye hjelp av familie og venner nå. Det er mange som er med å dra lasset på denne tiden, men det kan jo ikke være hvem som helst som er her heller. Man må jo kunne noe forteller Aukrust.

Lammekjøtt i oktober

– Når finner man disse i butikken?

– Disse kommer seg på beina nå i løpet av et par uker. Deretter er de klar for å komme ut på beite til september/oktober. I oktober blir de å finne i gårdsbutikken. Vi håper det blir bra salg i år, det var ikke helt topp i fjor så vi håper salget blir bra i år!

VENNER: Lammene ser ut til å ha det som plommen i egget på fjøset. Utviklingen hos et lite lam går svært raskt og de ser ut til å finne glede i hverandre.

Populære kalver

Det er ikke bare sesong for lamming. Lenger inn i fjøset finner vi nemlig ei ku og hennes kalv. De tok livet vesentlig med ro og brydde seg svært lite om at Oppegård Avis kom på besøk der de lå i høyet og slappet av. Totalt skal seksten kalver se dagens lys på Svartskog denne våren. Ti av dem har allerede kommet.

FREDELIG TYPE: Som Ferdinan selv, har denne kalven et avslappet forhold til livet.

– Når kommer disse i butikken?

– Neste år, kalvene må leve litt lenger svarer Aukrust som også er veldig nøye på at de driver en økologisk gård med fokus på dyrevelferd og forer utelukkende med gress.

– Dersom man ønsker noe fra fjoråret kalvekull, hvordan får man kjøpt?

– Det er utsolgt, det er veldig populært så det selger vi ofte fort ut sier Aukrust.

Dyrevelferd

Alle dyrene får gå fritt på Gården på Svartskog. Vil de være inne kan de det og vil de være ute kan de det. Det bidrar til at de blir veldig sosiale dyr som også er glad i mennesker.

– Det kan være litt upraktisk for dyrene er så komfortable med oss mennesker at de ser ikke helt behovet for å flytte sånn på seg når vi skal forbi ler Aukrust.

ULIKE PERSONLIGHETER: Denne lille krabaten var skeptisk til besøk av en journalist. Andre lam var viste mer interesse.
Powered by Labrador CMS