Her klippes fremtidens fårikål-produsenter
På Svartskog friseres det på løpende bånd for tiden. Jobben utføres av ultralokal arbeidskraft med sjelden kunnskap.
To ganger i året klippes sauene på Svartskog av en profesjonell saueklipper. De er det ikke mange av i Norge, for totalt er det bare rundt 30 personer som har dette som sitt virke.
Snart blir det 31.
Svartskog-jenta Frida Haltli har nemlig hengt i fjøset på Gården på Svartskog siden barnehagealder. Da hun kom opp i tenårene, fikk hun også jobb på gården, og de siste somrene har hun vært fast inventar. Nå går hun tredjeåret på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland, tar det som finnes av saueklippersertifiseringer, og planen på sikt er å kjøpe seg egen gård og drive med sau.
Får eksperthjelp
I mellomtiden klipper hun sauer til den store gullmedaljen i høstferien.
– Jeg driver og lærer meg faget, men det er et uvanlig yrke, innrømmer hun
Skjønt lærer og lærer. Nå er ikke den utsendte fra OAvis noe ekspert i faget, men det ser da ut til at 18-åringen er riktig så stødig med klipperen.
– Det krever faktisk en enorm mengdetrening for å bli god. Jeg har fått mange gode tips og råd fra eksperten som jeg tar med meg her. Du hadde nok ikke klart det, sier hun med et smil.
Krevende
Sauene hun trakterer med skånsomhet er de såkalte avlsdyra på gården.
– Disse skal være her i mange år. De skal sørge for fremtidens fårikål og ikke bli det, forklarer bonden Kristin Aukrust.
Totalt er det rundt 70 ulldotter som skal innom klippestasjonen, men det er altså ikke gjort i en fei.
– Det er ganske fysisk krevende og mye teknikk må til, så jeg klarer vel rundt 15 om dagen. Jeg skal nok rekke over alle i løpet av høstferien, sier Haltli i en klippepause.
Ble venn med venneløs sau
En av sauene som skal få ny sveis er en liten og spesiell krabat. Bukkelammet Henry er nemlig gårdsgutten Sigurds sauevenn og bakgrunnen for vennskapet er en varm og fin historie.
– Henry var det første kopplammet vårt og måtte tas hånd om av oss, adskilt fra resten av saueflokken. Sigurd syntes det var veldig trist at Henry ikke hadde noen venner, så han bestemte seg for å bli vennen hans. Og det er de fortsatt, så Henry er definitivt kommet for å bli, forklarer mamma Kristin.
Og da det er Henrys tur, følger Sigurd nøye med.
– Dette ble bra, slår han fast, så fort ulla er tatt.
Henry breker enig og forsyner seg godt av kraftfor-godteriskåla som Sigurd frister med.
God til flere ting
Lokale kjennere kan nok dra kjensel på etternavnet Haltli. Frida er nemlig ikke «bare» saueklipper. Hun er også datter av musikerekteparet Frode Haltli og Maja Ratkje, og selv en talentfull felespiller som får lage lyd langt utenfor Svartskogs grenser.
Nylig var hun å se på NRK, sammen med ingen ringere enn Kringkastningsorkesteret (KORK) og Sinikka Langeland Ensemble.
– Det var veldig stas å spille med så flinke folk, sier Haltli om den saken.
Nekter å velge
Og det er altså helt uaktuelt å velge mellom fele og sau.
– Det er ikke et valg jeg vil ta, og det hjelper faktisk å kunne spille fele. Hvis du kan det, så blir det meste annet ganske lett å lære seg, ler hun.
Også bonden Kristin er enig i at Haltli så absolutt ikke trenger å velge mellom fele og gårdsdrift.
– Jeg er helt enig i at hun ikke trenger å velge en av dem. Det passer egentlig helt ypperlig sammen. For selv om gårdsdrift betyr mye jobb og slitsomme dager til tider, så har du også en god porsjon fleksibilitet, sier hun.
Er du interessert i lokal mat? Årets delikatesser fra Svartskog kommer for salg i slutten av oktober. Titt innom Gården på Svartskog på Facebook for mer informasjon.