Kolbotn-lege på andreplass i nasjonal forskerfinale
Ruth Aga sikret seg en knallsterk andreplass i Forsker Grand Prix, med sin forskning på fallskader og hoftebrudd hos eldre.
Glem Stig van Eijk, Ketil Stokkan, Tor Endresen og hele Melodi Grand Prix!
Vi har nemlig en ny og hyperlokal Grand Prix-nyhet å servere deg.
Ruth Aga fra Kolbotn tok nylig en imponerende andreplass i den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix 2025.
Og ja, i motsetning til den musikalske konkurransen, er dette seriøse greier.
Aga er til vanlig forsker ved Folkehelseinstituttet, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og overlege ved Skadelegevakten i Oslo.
– Gjennom mange år som skadelege, har jeg sett og opplevd det utroligste. Noe av det som fortsatt gjør mest inntrykk, er hvordan fallskader hos eldre endrer liv. Fra å leve selvstendig til å bli hjelpetrengende, og for noen å miste livet, sa Aga da Det medisinske fakultet omtalte prosjektet.
Glitter og stress
Forsker Grand Prix er en konkurranse i forskningsformidling der doktorgradsforskere fra alle mulige fagområder får kun fire minutter på seg til å begeistre både publikum og dommere med sitt prosjekt.
Aga forsker altså på forebygging av fallskader ved Folkehelseinstituttet og ser klare resultater av arbeidet i hovedstaden, noe som i seg selv er givende, men å få delta i Grand Prix var en stor opplevelse.
– Før finalen fikk vi profesjonell coaching i presentasjonsteknikk og formidling, det var veldig artig. Det ble en dag med mye glitter og stress, helt annerledes enn hverdagen, forteller Aga.
Sparer samfunnet for millioner
Selv om Norge, med noen pinlige unntak, historisk sett har bitt brukbart fra seg i den europeiske musikk-varianten, er vi faktisk helt i verdenstoppen på det området Aga har spesialisert seg på.
– På ett område er Norge nummer en i verden, vi har verdens største forekomst av hoftebrudd, sier Aga i sin presentasjon, og forteller også at hoftebrudd har like høy dødelighet som hjerteinfarkt, og at det koster samfunnet over en million kroner per brudd.
– Livet endrer seg dramatisk, man får ikke til det man gjorde før og det man ønsker å gjøre og være med på videre, sier hun til Oppegård Avis.
For Aga er ikke bare opptatt av den enkeltstående hendelsen som ender med brudd. Hun er også svært engasjert i pasientene og deres pårørende, som hun treffer daglig i jobben på legevakta.
– Det er nesten alltid en historie før fallet, det kan ha komplekse årsaker, sier hun,
Hun forteller videre at de tiltakene som man vet har best effekt for å redusere fall og fallskader er behandling av beinskjørhet, styrke- og balansetrening, samt tilpasning i hjemmet slik at det blir tryggere. Altså allsidig forebygging.
– Et hoftebrudd koster omtrent en million kroner
– I Oslo er det gjort en stor innsats for å redusere fallskader, og fra å være helt på verdenstoppen så har vi fra 2012 til 2020 fått en reduksjon 37 prosent. Det er helt vilt, sier forsker-Aga fra scenen.
Og at det har en gevinst å forebygge utover den enkeltes pasients livskvalitet er også hevet over enhver tvil.
– Med en kostnad på over en million kroner per brudd, så spares kostnadene ved forebyggende tiltak raskt inn, dette viser forskning, forteller Aga.
Det lønner seg å forebygge
I Nordre Follo står Frisklivssentralen i fare for å bli lagt ned. Det synes Aga er en svært dårlig ide, både når det gjelder det økonomiske, og når det gjelder livskvalitet.
– Det bekymrer meg. Nordre Follo har mange eldre, og å kutte det forebyggende vil koste dyrt, både i livskvalitet og på kommunebudsjettet.
Hun trekker frem at hoftebrudd stort sett rammer de over 80 år, og at vi vet at i løpet av de neste 15 - 20 årene vil antallet over 80 år dobles.
– Vi kan faktisk halvere alvorlige fallskader med ganske rimelige midler, men det krever systematikk og kunnskap hos dem som jobber med det. Frisklivssentralen er en viktig del av det. For eksempel er gode Sterk og stødig-grupper en svært billig og god forebygging, sier Aga.
Hvorfor det?
Mange i lokalmiljøet kjenner nok også Aga som primus motor for «Hvorfor det?» ved Kolbotn skole.
«Hvorfor det?» er en forskerutstilling der barn utforsker egne spørsmål ved hjelp av Nysgjerrigper-metoden. Elever fra 3. til 7. trinn presenterer prosjektene sine for forskere og publikum, med alt fra eksperimenter til observasjoner. Målet er å vekke nysgjerrighet og vise at forskning er noe alle kan drive med, uansett alder.
– Det å lage en arena hvor barn og unge kan få undersøke noe, være nysgjerrige, forske på noe og være interessert var veldig gøy og viktig, sier Aga, som var med å arrangere «Hvorfor det?» i syv år.
Og dermed er vi ved kjernen i det som driver Aga, enten det er i forskning og Grand Prix , i jobben med den enkelte pasient på legevakta, eller i innsatsen lokalt.
– Vi må være litt mer nysgjerrige, smiler hun.
