Rykende hageavfall får nytt liv utenfor Oppegård
Det er derimot ikke alt i hagen som skal ende i denne haugen.
Høsten er siste mulighet for å gjøre en innsats i hagen og med løvet som faller fra trærne, oppsøker mange Oppegård Gjenvinningstasjon for å kvitte seg med hageavfall.
Men hva skjer egentlig med det?
Det spurte vi Pia Lykke Jensen, kommunikasjonssjef i FolloRen om. At det jord skal bli er det liten tvil om, men det skjer ikke i Oppegård.
– Hageavfallet komposteres og blir til ny jord. Det er Grønn Vekst som har kontrakten på dette for oss, og hageavfallet blir kvernet og kompostert på Vinterbro. Hageavfallet blir til en næringsrik og miljøvennlig torvfri blomsterjord. Denne blomsterjorden får du kjøpt på våre gjenvinningsstasjoner, sier Jensen til Oppegård Avis.
Rykende avfall
Da Oppegård Avis var på gjenvinningsstasjonen onsdag morgen var komposteringsprosessen godt i gang, før det ble flyttet over i store grønne containere.
Vi spurte Jensen hva som gjøres med avfallet helt konkret og om det er stor nok kapasitet på Oppegård Gjenvinningsstasjon til å håndtere dette.
– Årsaken til at det ryker fra hageavfallet, er at når det legges i hauger så starter komposteringsprosessen, og denne prosessen skaper varme. Det er ikke farlig. Vi kjører fortløpende hageavfall til Grønn Vekst, så det kan ikke bli fullt, sier Jensen.
Uønsket avfall
Det er derimot ikke alle busker og vekster Grønn Vekst og FolloRen vil ha i kverna.
– De vekstene vi ikke ønsker at skal leveres som hageavfall er fremmede arter som er uønsket i norsk natur. Fremmede arter (også kjent som invaderende arter og hagerømlinger) er plantearter som regnes som en trussel mot naturmangfoldet og kan skade naturen på ulike måter, forteller hun til Oppegård Avis.
– Fremmede arter kan også ha med seg sykdommer og insekter
Jensen forteller at uønskede arter ikke er ønsket inn i hageavfallet ettersom disse kan bidra med å ødelegge norsk natur.
– Dette er ofte importerte plantearter som ikke tilhører den norske floraen. De kan ødelegge jordsmonn, fortrenge og utkonkurrere den lokale floraen. Fremmede arter kan også ha med seg sykdommer og insekter som ytterligere ødelegger norsk natur, sier hun og gir oss følgende eksempler.
– Eksempler på slike planter er hagelupiner, Kjempespringfrø, Kjempebjørnekjeks, Tromsøpalme, og Kanadagullris. For komplett oversikt over alle fremmede arter kan man se artsdatabanken.
– Slike planter skal pakkes inn i plastpose, og leveres i container for fremmede arter på gjenvinningsstasjonen. Dette blir sendt rett til forbrenning, slik at disse plantene ikke spres videre i naturen, sier Jensen.
Ikke lov å kaste over gjerdet
Da vi spør hvorfor det er viktig å ikke kaste hageavfallet over gjerdet i hagen istedenfor å oppsøke gjenvinningstasjonen, svarer Jensen at svaret ligger i avsnittene over.
– Det er også derfor det ikke er lov å kaste hageavfallet over gjerdet eller starte vill-fyllinger med hageavfall. Hageavfallet skal komposteres i egen hage, eller leveres til gjenvinningsstasjonen,
– Går ikke løvetann og ugress inn i kategorien invaderende altså?
– Vanlig ugress og løvetann virker kanskje innimellom invaderende, men dette er regnet som vanlig hageavfall, avslutter Jensen.
