Hvem skal redde Frisklivssentralen?
Frisklivssentralen ble foreslått nedlagt i kommunedirektørens spareliste. Men hva blir eventuelt konsekvensene?
Frisklivssentralen står på kommunedirektørens kuttliste og tilbudet kan forsvinne. Etter forrige ukes formannskapsmøte står den nå på en liste over tiltak som styringspartiene (H, Frp, Sp, PP) mener ikke skal avvikles i kommunal drift, uten at det foreligger et alternativ. Saken skal opp til videre behandling på kveldens kommunestyremøte.
Andre punkter på kuttlisten ble i møtet allerede fjernet og er dermed «fredet ». Uten konsekvensanalyser.
Vanskelig dialog
Oppegård Avis har i flere runder før formannskapsmøtet forsøkt å få noen fra innsiden av Frisklivssentralen til å uttale seg om konsekvensene av at det foreslås nedlagt.
Det har ikke vært lett.
Da vi i første omgang tok kontakt med de ansatte fikk vi til svar at de hadde fått beskjed om å henvise til Evy Kristin Dahl Ridderseth, som er avdelingsleder for rask psykisk helsehjelp og friskliv.
Etter flere forsøk på å komme i kontakt med avdelingslederen, fikk vi følgende uttalelse i en e-post fra Ridderseth torsdag 24. april:
«Du har ytret ønske om å komme i kontakt med meg knyttet til spørsmål om Frisklivssentralen og politiske prosesser.
Frisklivssentralen er ett av flere forslag fra kommunedirektøren i arbeidet med å sikre bærekraftig økonomi i Nordre Follo kommune.
Forslagene fra kommunedirektøren er som kjent nå til politisk behandling. Eventuelle fremtidige konsekvenser av alle forslagene jobbes med, og gjøres kjent når det er behandlet. Frem til eventuelle beslutninger er tatt, fortsetter driften som vanlig.»
Vil ikke svare
Oppegård Avis hadde, som vi antydet ved første korsvei, dog litt flere spørsmål enn dette ga svar på, og sendte derfor denne oppfølgingen:
«Vi har en del spørsmål i denne forbindelse, og møter deg gjerne til et intervju. Vedlagt ligger et leserinnlegg som sto på trykk hos oss i mars.
Dette er spørsmålene vi ønsker svar på fra Frisklivssentralen:
1. Hva slags brukere er det som benytter seg av Frisklivssentralens tilbud i dag?
2. Kan dere beskrive hvilke resultater dere ser hos brukere som får oppfølging hos dere – for eksempel i varmtvannsbassenget?
3. Hvordan ser dere at tilbudet deres fungerer forebyggende og reduserer behovet for dyrere tjenester senere? Og har dere regnet på hva det faktisk vil koste kommunen om brukere må opp på neste trinn i «omsorgstrappa»?
4. Er det brukere som dere mener vil falle mellom stolene uten dette lavterskeltilbudet?
5. Opplever dere at Frisklivssentralen er godt nok kjent blant politikere og beslutningstakere?
6. Hva slags tilbakemeldinger får dere fra brukerne selv?
7. Hvordan opplever du situasjonen for de ansatte nå – med den usikkerheten som følger med en eventuell nedleggelse?»
Denne e-posten, sendt tirsdag 29. april, har vi fortsatt ikke fått svar på fra Ridderseth.
Et hakk opp
Derimot fikk vi svar fra Renè Gjøg, som er kommunalsjef Mestring, hvor avdelingen «rask psykisk helsehjelp og friskliv» hører innunder.
Gjøg hadde følgende informasjon å by på, per e-post:
«Hei,
Viser til tidligere svar fra avdelingsleder, angående Frisklivssentralen.
Frisklivssentralen er ett av flere forslag fra kommunedirektøren i arbeidet med å sikre bærekraftig økonomi i Nordre Follo kommune.
Forslagene fra Kommunedirektøren er som kjent nå til politisk behandling og eventuelle fremtidige konsekvenser av alle forslagene vil arbeides med, når vi er kjent med de politiske valgene. Det er viktig for alle å være trygge på, at frem til eventuelle beslutninger forsetter driften som vanlig.»
Dette var samme dag som vi sendte våre oppfølgingsspørsmål til Ridderseth.
Hvem skal snakke for Frisklivssentralen?
Vi har også snakket med tillitsvalgt for de ansatte i Nordre Follo kommune, Anita Lorentzen, som i likhet med Ridderseth og Gjøg viser til retningsvalg og fremtidige konsekvensutredninger.
I etterkant av Formannskapsmøte sendte vi henne følgende spørsmål:
«I forkant av formannskapsmøtet snakket vi om at intensjonen nå er et retningsvalg, og at jobben med konsekvensutredning begynner nå. Men i gårsdagens møte ble det presentert lange lister med enkeltpunkter som ikke er konsekvensutredet, men nå allikevel besluttet «fredet». Dette utgjør litt over 90 millioner.
Har du en kommentar til at det nå gjøres detaljerte vedtak uten konsekvensutredning? Hva vil dette bety for de virksomhetene som fortsatt står på lista, og kanskje ikke har ropt høyest og kjørt underskriftskampanjer, nettopp fordi de har hatt forståelse av at det skal utredes før vedtak?».
Dette har vi foreløpig ikke fått svar på. Det er problematisk på flere måter.
For hvem skal argumentere for de kutt-utsatte tjenestene, hvis ikke de som kjenner det best fra frontlinjen kan gjøre det? Hvordan skal de folkevalgte få innblikk i problemstillingene og ta gode valg når de vonde og vanskelige prioriteringene skal tas.
Mens lederne i kommunen har unnveket plagsomme spørsmål ved å svare per e-post, har brukerne av tilbudet opprettet en underskriftskampanje, stilt opp i media og skrevet leserinnlegg om hva som blir konsekvensen hvis dette tilbudet forsvinner.
Betenkelig
Kommunestyrerepresentant Marthe Arnesen (MDG) synes også det er betenkelig at ansatte har en oppfatning av at de ikke kan svare på spørsmål vedrørende sin egen arbeidsplass. Hun stilte spørsmål om munnkurv og ytringsfrihet i forrige kommunestyremøte den 26. mars, og frisker gjerne opp tematikken da Oppegård Avis tar kontakt.
– Det må være rom for at også andre ansatte kan dele sine erfaringer, ikke som politikere, men som fagfolk. Når mange fortsatt vegrer seg for å si noe, kan det tyde på en ukultur eller usikkerhet vi bør ta på alvor.
– Vi trenger hele bildet for å forstå hva kuttene faktisk betyr, påpeker hun.
Kveldens kommunestyremøte starter klokken 15.00. Du kan studere hele sakslisten her og følge våre oppdateringer fra møtet.
