SLIK HAR VI DET NÅ

Lenge leve søndagssteika

Jeg tenker mye på mat. Først og fremst fordi jeg jobber med mat, i det som på koronaspråket nå er kjent som forsyningslinja, her ute på Gården på Svartskog.

Publisert

Men også fordi jeg er veldig glad i god mat, og ikke minst veldig, veldig glad i gode måltider.

Og der vil jeg slå et slag for søndagssteika!Jeg vil påstå at ikke mange andre retter leverer gode måltidsopplevelser så stødig som denne gamle traveren. Den har faktisk vært et fast innslag i norsk matkultur siden vi fikk støpejernsovner på 1800-tallet. Nå lever vi i et rikt samfunn hvor det spises for mye kjøtt, og må manes til måtehold. En verden hvor biff og filet, loin og medaljonger er blitt hverdagskost. Men der hvor fileten er full av primadonnanykker på tallerken, og biffsteking krever youtube-coaching av Hellstrøm og Finckenhagen, er søndagssteika omgjengelig og grei å ha med å gjøre. Den er robust og inkluderende, både overfor tilbehør, kokk og gjester.

En steik er i prinsippet et stort stykke kjøtt fra et hvilket som helst dyr. Nå står høsten og jakt for døra, og da er det tilgang på hjort, elg og rådyr for mange. Men også kjøtt fra okse, kalv, lam og ikke minst min favoritt, svin, egner seg til steik. Det kan også være forskjellig type stykker: Surra steik fra lår, ren flatbiff eller rundbiff, steik med og uten ben fra bog og nakke, kam, mørbrad og ytrefilet, eller sammenrulla side og ribbe. Det finnes i grunnen ikke noe fra dyret som ikke kan bli til ei steik.

Og like mange valg har man på tilberedingen, som gjerne gjør seg selv mens du er ute på tur. Du kan for eksempel finne frem 70-tallets (eller rettere sagt romertidens) römertopf, du kan gå for 80-tallets stekepose, den evige langstekingen fra 90-tallet, eller de siste årenes nyvinning, sous vide. Pakk maten i plast og trykk på en knapp, ikke helt min greie, men jeg tviler ikke på at det blir godt.

Like omgjengelig er steika i forhold til tilbehøret. Moder’n sier at det spiller ingen rolle hva slags steik og hva du gjør med den, så lenge sausen er god. Poteter eller ris, grønnsaker som er dampet, kokte, rå, eller most, ferske og kortreiste, eller i pose fra frysedisken. For meg er det rosenkål som gjelder. Steika matcher det meste. Har du funnet litt kantarell på søndagsturen er det flott. Har du litt tyttebærsyltetøy, ripsgele, eller kanskje litt plommechutney fra en lokal produsent blir det prikken over i'en. Og ble du stressa av det med sausen? Toro kan hjelpe om du ikke vil styre med kraft og fløte!

Det viktigste med steika og tilbehøret er ikke maten, men måltidet. Det faste ritualet rundt bordet til samme tid og samme sted, gang etter gang. Nye generasjoner som moser potetene i saus, lærer seg håndverket med kniv og gaffel, og jevnlig refuserer brokkoli, rosenkål og gulrot. Og når de en gang i fremtiden sitter og tenker over hvilke tradisjoner de vil gi videre til sine egne barn, da håper jeg at søndagssteika er right up there ved siden av fredagstacoen.

Håper det smaker!