GJERSJØEN: Det var Lothar fra Oslo, Oddvin fra Nesodden, Alf fra Skøyen, Robert fra Oslo og Torkil fra Bærum som tok seg en tur ut på isen med stav i hand fredag formiddag.

– Vi sier at det ikke finnes trygg is

Det var en gang fem «utenriks-menn» som kom til Gjersjøen for å stå på skøyter. Oppegård Avis ble selvfølgelig med!

Publisert

Nå er viser Gjersjøen seg fra sin beste side vil mange mene. Nå er isforholdene meget gode på både Kolbotnvannet og på Gjersjøen. Vi ble med en gjeng erfarne «turskøytere» på glattisen på Gjersjøen, men du vil aldri få de til å si at isen er trygg. 

– Vi sier at det ikke finnes trygg is bare trygge skøyteløpere, men det skal sies at du skal gjøre mye feil på dager som denne for å gå igjennom, sier Oddvin Lund. 

Lund holder kurs om naturis og issikkerhet for Den Norske Turistforeningen, og er svært aktiv i foreningen «Turskøyting» som kan beskrives som skøytefolkets svar på Skiforeningen. 

Er isen trygg?

I følge Lund er is nemlig aldri trygg, men du som beveger deg på den kan gjøre deg selv trygg ved å bruke riktig utstyr og ta forhåndsregler. 

– Gjersjøen er et vann som tradisjonelt fryser ganske sent på vinteren fordi den er stor og dyp, men når den først fryser er isen stabil. Det er egentlig kun sola på våren i mars og april som gjør isen mer utfordrende til slutt, sier han. 

Lund forteller at alle vann er forskjellige, men at Gjersjøen er et enkelt vann å vurdere. 

– Ingen vann er like fordi det er så mange faktorer som avgjør hvordan vannet fryser. Det aller meste vi går på her i dag er smeltevann som ligger over gammel is som har fryst på igjen. 

UTLØPET: Ved utløpet ved Hjulpet ligger denne råken som var fryst i dag, men man ser på isen at den har fryst til på et senere tidspunkt.

– Her er det relativt få innløp og utløp og vannet er dypt jevnt over. Da blir det lite strømmer som gjør at istykkelsen er jevn over hele vannet. Du kan derfor regne med at istykkelsen er noenlunde lik over hele vannet. Om Yr.no holder det de lover har vi mange gode skøytedager foran oss her på Gjersjøen og ellers i Follo og Østfold den neste uken, forteller Lund til Oppegår Avis. 

Bjørn Kløvstad i Landstormen som vedlikeholder isbanen på Kolbotnvannet forteller at det er noe annerledes på Kolbotnvannet. 

– På Kolbotnvannet er det kjempegod is nå og det lover godt for helgen og den kommende uka. Noe man må være klar over på Kolbotnvannet er at det renner en bekk ut ved Skogsland. Denne ligger i rør og kommer først ut i vannet 20-30 meter fra land. Når det er mye nedbør og det blir mye strøm i denne bekken smelter dette isen fra undersiden og danner en råk, sier Kløvstad til Oppegård Avis. 

KOLBOTNVANNET: Også isen på Kolbotnvannet er god. Dette bildet ble tatt tirsdag da det fortsatt var noe overvann. Nå har overvannet fryst til.

Snøen er fienden

Slike feller som Kløvstad beskriver eksisterer ikke på Gjersjøen, men Lund forteller at tidligere i sesongen kan det være anderledes.

– Siden Gjersjøen er stor smelter ulike deler av sjøen på ulike tidspunkt. Den sydlige delen av innsjøen fryser først før den fryser i nord. Derfor opplever vi at det det ofte går en stor råk tvers over vannet ca der hvor vanninntaket ligger, men nå har den råka også fryst. 

– Snøen er egentlig verst fordi det gjør at man ikke ser sprekker og det kan skape ruglete og dårlig is om det smelter og fryser om hverandre. De farligste situasjonene vi kommer ovenfor er fallskader. Isen er hard og det er lett å slå knær og albuer. Derfor bruker jeg selv knebeskyttere og albuebeskyttere, sier forteller Lund. 

Saken fortsetter.

MOSAIKK: Litt nord for Tyrigrava så isen slik ut. Trolig har vinden påvirket smeltevannet som har gjort at vannet har fryst i dette mønsteret.

– Man synker ikke til bunn som på film

En annen i turfølget et Torkil som bor i Bærum. Han har også tatt turen til gamle Oppegård for å gå på skøyter denne fredagen. Han forteller at han selv aldri har gått gjennom isen ufrivillig, men han opplevd at folk har gjort det. 

– Jeg har ikke gått igjennom isen ufrivillig selv, men jeg har trent på det og det er ikke så vanskelig å komme seg opp. Man synker ikke til bunn som på film. Sekken fungerer som et flytelement også tar man seg opp ved hjelp av ispigger. Det viktigste er egentlig å få kontroll på pusten. Det er først når du kommer opp igjen at det blir kaldt. Derfor er det viktig å alltid ha med ekstra klær, sier han. 

– Det var en som gikk igjennom på en tur jeg var med på en gang og det gikk udramatisk for seg, men det er lurt å alltid på med noen som kan hjelpe eller varsel, forteller han til Oppegård Avis. 

SJEKKER TYKKELSEN: Lothar og Robert sjekker istykkelsen ved bruk av isstav. Resultatet: 18 centimeter. En tommelfingerregel er at 10 centimeter bærer med god margin.

Felles nasjonale isvettregler:

Kunnskap

1. Sjekk alltid isforholdene selv der du ferdes

Undersøk isens tilstand på stedet. Isens bæreevne og tykkelse kan variere mye på kort avstand, spesielt ved strømførende vann, bruer og elveutløp. Snø kan skjule svake områder i isen. I ukjente områder bør du sjekke isen hyppig, spesielt ved skiller eller endringer i isen, og ved signaler som isens farge, lyd eller sprekkmønster.

2. Hold deg oppdatert og lær om is

Følg med på israpporter og gjennomfør Isskolen på Varsom.no for generell informasjon før turen, men gjør egne vurderinger på stedet. Farbar is forutsetter kunnskap og erfaring. Kurs og opplæring i iskunnskap og turskøyting, inkludert redning, er nyttig for alle som ferdes på is. Is som utsettes for solstråler om våren, kan kollapse selv om den ser tykk ut.

3. Øv på redningsteknikker og ha en plan

Kjenn til hvordan du bruker redningsutstyret, og øv på å gå gjennom isen, selvredning og kameratredning under trygge forhold. Tilpass turen underveis avhengig av gruppas ferdigheter og ytre forhold. Planlegg alltid for uhell, varsling, hypotermi og transport. Dette gjør deg bedre rustet til å handle raskt og rett hvis en ulykke skulle skje.

Utstyr

4. Ha riktig sikkerhetsutstyr

Ha alltid ispigger festet lett tilgjengelig. Turskøytere bør også ha isstav, kasteline, hjelm, mobil i vanntett etui og en sekk med tilpasset oppdrift og skrittstropp, samt fullt klesskift pakket vanntett.

5. Bruk egnet verktøy til å sjekke isen

For å vurdere isens farbarhet, bruk alltid en isstav, øks eller isbor. Dette utstyret er nødvendig for å forstå isens tilstand og avgjøre om du kan ferdes trygt.

6. Bruk gjerne oppmerkede og tilrettelagte områder på naturis

Mangler du nødvendig utstyr for trygg turskøyting, bruk brøytede skøytebaner på vann, eller andre opparbeidede områder der det finnes. Går du på ski og vil krysse islagt vann uten kjørte løyper, gå til fots og bær skiene med deg for å belaste isdekket med nok tyngde til at du klarer å redde deg opp på isen om du går igjennom.

Fellesskap

7. Gå helst sammen med andre

Det er tryggest å ferdes på isen sammen med andre. En turkamerat kan tilkalle hjelp eller assistere ved ulykker.

8. Informer om turen

Gi beskjed til noen om hvor du skal, og når du forventer å være tilbake. Dette kan være avgjørende for rask hjelp om noe skulle skje. Ta kontakt med nødetatene hvis noen har falt igjennom isen, også om redning var vellykket, for å unngå unødvendige redningsaksjoner.

9. Hjelp fellesskapet med dine observasjoner

Registrer dine isobservasjoner og eventuelle hendelser på varsom.no. Turskøytere bruker også skridsko.net for turrapporter og kunnskapsinnhenting.

Kilde: Flyte

Powered by Labrador CMS