Nå skal det bygges

Mandag la han frem sitt forslag til handlingsprogram (HP) og budsjett for perioden 2017 til 2020. Rådmannen foreslår investeringer for 1,9 milliarder kroner de neste fire årene. Disse skal finansieres av lån, tilskudd og salg av kommunal eiendom.

I løpet av de neste fire årene skal Kolbotn skole rehabiliteres og utvides (200 millioner kroner i prosjektkostnad).

Flåtestad skole får et tilbygg til 44 millioner kroner (inkludert inventar).

Innen 2017 skal Oppegård betale sin andel på 16,8 millioner kroner i ny Follo barne - og ungdomsskole i Ski.

Det er også lagt inn 36 960 000 kroner i en fornyelse og utvidelse av Greverudlia barnehage.

Skal bygge ny ungdomsskole

Det skal også bygges en ny ungdomsskole på Sofiemyr (169,6 millioner kroner inkludert inventar). Det er planlagt byggestart tidligst høsten 2018.

I tillegg skal Fløysbonn-bygget rehabiliteres  til 48 millioner kroner (inkludert inventar), slik at barnetrinnet fra Sofiemyr-bygget flyttes dit etter at den nye ungdomsskolen er ferdig. Det kan skje tidligst i 2019.

Kommunen understreker at det må gjøres betydelige tilpasninger for at bygget skal kunne brukes som barneskole med SFO. En nærmere vurdering av bygget og uteområdet vil bli gjort i løpet av 2017. Etter en slik vurdering kan kommunen gi en mer detaljert beskrivelse av kostnader og omfang.

Omsorgsboliger og demensavdeling i sentrum

Rådmannen mener at for å møte den demografiske utviklingen er det behov for å øke kapasiteten for omsorgsboliger.

Den største investeringen innen pleie og omsorg dreier seg derfor om bygging av 72 omsorgsboliger og en ny demensavdeling i Edvard Griegs vei 7-9 i Kolbotn sentrum.

Detaljprosjekteringen for prosjektet er allerede igangsatt. Byggestarten er planlagt til neste år. Prosjektet skal ferdigstilles i 2018.

Rådmannen påpeker at prosjektet har en øvre ramme på 378 millioner kroner skal finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken (127,2 millioner kroner), mva-kompenasjon (75,6 millioner), samt kommunens egenkapital/låneopptak (175 250 000 kroner til bygg og 10 000 000 til inventar, netto kostnader).

Det er også lagt inn 3,2 millioner kroner til planlegging og prosjektering av utvidelse av Greverud sykehjem i 2020, samt 2 millioner kroner til kjøp av elbiler til hjemtjenesten i 2018.

Ny idrettshall og svømmehall

Om to til tre år skal en ny idrettshall og en ny svømmehall stå ferdig.

Det er vedtatt å bygge Sofiemyr Crossover, en ny idrettshall på Sofiemyr med tre spilleflater. Området skal reguleres. Det gjennomføres nå en mulighetsstudie for å se på hvordan hele Sofiemyr Crossover kan realiseres. Byggestart vil tidligst bli i 2018.  Forprosjektet vil i løpet av 2017 avklare fremdrift og kostnader.

Plasseringen av den nye svømmehallen samt type svømmeanlegg er ikke avklart ennå.

Oppegård Avis har skrevet i ukens avis at det skal utredes om Oppegård kan samarbeide med Ski kommune eller private aktører for å realisere og finansiere den nye svømmehallen. Kommunens andel til prosjektet er satt til 49,5 millioner kroner.

Vurderer ny gjennvinningsstasjon på Nesset i Ås

Det er også lagt inn foreløpige midler på 40,9 millioner til en utvidelse av gjenvinningsstasjonen på Sofiemyr i 2018-2019.

Prosjektet er foreløpig utsatt i påvente av at Follo Ren utreder muligheter for en sentral stasjon på Nesset i Ås kommune.

Rådmannen har også sagt at Oppegård og Ski sammen vil i den nærmeste tiden fremme en sak om felles renovasjonshåndtering og gjenvinning.

Det forventes en avklaring i 2017 og oppstart av prosjektet i 2018.

Flere andre investeringer

Det foreslås flere andre investeringer, blant annet et nytt anlegg for lokal slambehandling ved vannverket.

Det er også planlagt en fornyelse av maskinparken til den tekniske avdelingen UTE over en ti års periode med oppstart i år.

Oversikten over alle investeringene kan du finne på side 114 i Handlingsprogrammet for 2017-2020 .

Flere effektiviseringstiltak

Som følge av de store investeringene vil lånegjelden øke betraktelig i årene fremover. For å opprettholde tjenestenivået foreslår rådmannen ulike effektiviseringstiltak, salg av fast eiendom og bruk av fond.

Rådmannen forklarer at forslaget hans om å saldere med fond  ikke betyr at han vil unnlate å finne avbøtende tiltak for å begrense bruken av fond.  

– Det er en viktig reserve for kommunen i påkommende og uventede forhold.  Men, vi skal heller ikke opptre som en "bank".  Det er innbyggernes penger vi forvalter og de skal vi bruke til det beste for dem som bor i kommunen og som vi alle er så stolte av, sier Bøhler.

Rådmannen har også påpekt at arbeidet med å bygge en ny kommune vil påvirke organisasjonen frem til 2020. Kommunen skal gjennom en stor omstillingsprosess. Den 17. november skal kommunens ansatte informeres om prosessen.

Går i pluss i 2017

Forslag til driftsbudsjett for 2017 er 1 901 millioner kroner, mot 1 817 millioner kroner i 2016. For 2017 foreslår rådmannen et positivt netto driftsresultat på 0,3 prosent, tilsvarende 6,7 millioner kroner.

Det foreslåtte driftsresultatet er betydelig lavere enn målet på 1,75 prosent, tilsvarende 34 millioner kroner.

– Dersom vi skal oppnå målet ville det være et stort inngrep i vår drift. Det kan jeg ikke anbefale, sier Bøhler.

Han har også varslet at fra 2018 vil netto driftsresultat være negativt og budsjettet vil være saldert ved bruk av fond.

Prioriterer eldre

Av alle tjenesteområdene er det grunnskolen og barnehagen som er lavest prioritert i Oppegård. På disse to områdene bruker vi mye mindre penger enn en gjennomsnittlig kommune, mens vi investerer mest i pleie og omsorg, også mye mer enn det en normal norsk kommune gjør.

Slik prioriteres tjenestene

På tjenestene som barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosial og barnevern samlet sett brukte Oppegård kommune 2.737 kroner mindre per innbygger enn det som gjennomsnittet i landet brukte på disse tjenestene i samme periode.

Når det gjelder tjenester som for eksempel kultur, idrett og samferdsel, brukte Oppegård 528 kroner mindre per innbygger i fjor enn landsgjennomsnittet.

På side 41 i Handlingsprogrammet for 2017-2020 kommer det også frem at kommunen betalte 44 millioner mer i renter og avdrag i fjor enn landsgjennomsnittet.

Statistikken viser også at kommunen driver kostnadseffektivt på flere områder sammenlignet med gjennomsnittet i vår kommunegruppe (KOSTRA-gruppe 13 som består av de store kommunene med over 20 000 innbyggere, utenom de fire største byene), og at vi har et lavere utgifsbehov enn landsgjennomsnittet.

Nest siste plass i landet

Udanningsforbundet skrev i fjor at i gjennomsnitt bruker kommunene 86.070 kroner per elev i grunnskolen. Enkelte kommuner bruker under 70.000 kroner per elev per år, mens andre bruker over 170.000.  Statistikken viser at Oppegård kommune, som bruker  67.270 kroner per elev, ligger på nestsiste plass i landet når det gjelder bruk av driftsmidler for barn. Bare Sørum kommune bruker litt mer penger per elev enn Oppegård.

I Handlingsprogrammet for 2017-2020 forklarer kommunen at netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger fra seks til 15 år, som omfatter utgifter til opplæring, skolefristidsordning, skolebygg og skoleskyss, er redusert i Oppegård i perioden fra 2013 til 2015 på grunn av økning i antall innbyggere i denne aldersgruppen.

Fjorårets tall viser også at Oppegård er den kommunen i landet med høyest gjennomsnittlig klassestørrelse, med unntak av bare én kommune. Det kommer frem i Handlingsprogrammet for 2017-2020, side 53.

Kommunen forklarer at en av grunnene til høy gjennomsnittlig klassestørrelse er skolestrukturen i Oppegård, at alle skolene er store og at vi ikke har grendeskoler.

Pengebruk og toppresultater

Rådmannen sier at for pleie- og omsorg har det så langt vært en bevisst prioritering å tilby gode tjenester.

– At vi bruker mindre penger til skolen enn landsgjennomsnittet er ikke ensbetydende med dårlig kvalitet.  Dette ser vi blant annet på skoleresultatene som viser at vi ligger helt i topp i landet.  Vi har flinke elever, dyktige og motiverte lærere, og vi satser mye på digitale elevverktøy, sier Bøhler.

Digital satsning, skole vs. pleie og omsorg

For å videreføre satsningen på digitale ferdigheter på skolen foreslår rådmannen å bruke 0,8 millioner kroner i 2017 og årlig frem til 2020 til utskifting av IKT-utstyr som for eksempel bærbare PC-er og nettbrett.

Det er også lagt inn 1,2 millioner i 2017 og årlig frem til 2020 til styrking av verferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.

– De svakeste blir rammet

Sturle Hoff i Utdanningsforbundet Oppegård har nylig påpekt at Oppegård-skolen har et veldig trangt budsjett.

– Økonomien er den største utfordringen. Besparelsene fører til at klassene blir større og større. Heldigvis presterer elevene våre godt, sammenliknet med flere andre kommuner,  men de gode resultatene handler om gjennomsnittet. Det er de svakeste elevene som har behov for spesialundervisning som blir tapere i denne situasjonen. Klassemiljø, mobbing og andre forhold kan også bli vanskelig å få tak i når det blir flere elever i klassen, sa Hoff til Oppegård Avis.

Flere andre forslag

Blant forslagene i Handlingsprogrammet for 2017 finner du blant annet innføring av parkeringsavgift for elbiler, etablering av en renovasjonsordning sammen med Ski, innføring av aktivitetsplikt for sosialmottakere under 30 år og styrking av skolen med 1,8 millioner kroner, som tilsvarer to til tre nye stillinger.

Det skal også avsettes 750.000 kroner til bedring av det psykososiale miljøet på skolene. Maksimalprisen for månedlig foreldrebetaling i barnehagene er foreslått økt med 75 kroner fra 2017.

Færre flyktninger

Rådmannen foreslår også at kommunen i 2017 mottar inntil 55 flyktninger, hvorav tre enslige mindreårige, og at i tillegg kan inntil 20 personer mottas i familiegjenforeninger. Kostna- dene forutsettes dekket av statlige tilskudd.

– Det er nå færre asylsøkere til Norge og bosetting i kommunen er nå mindre enn ved tidligere forespørsel, som var mottak av 90 flyktninger, hvorav 30 mindreårige.

Rådmannens forslag skal behandles i formannskapet den 16. november og i kommunestyret den 12. desember.

Hva synes du om rådmannens forslag til prioriteringene i planperioden 2017-2020?

Hva mener du om dagens tjenester i Oppegård? Hva bør prioriteres og hvilke tjenesteområder bør styrkes i årene fremover?

Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet her eller send oss et debattinnlegg til debatt@oavis.no