Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

INNTEKTSUTJEVNING: Inntektssystemet, slik vi kjenner det nå, ble innført i 1986. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner og fylkeskommuner.

Bekymret for millioner av skattepenger som forsvinner fra Nordre Follo

Arne Christian Pettersen fra Oppegård syd synes det er urettferdig at Oppegård og Ski sender mange millioner kroner ut hvert år som følge av inntektsutjevning. I forbindelse med dette ba han Oppegård Avis om å stille et konkret spørsmål til alle partiene som stiller til valget i Nordre Follo.

Publisert

– Skatteinntektene i Oppegård er vesentlig høyere enn i Ski, både i prosent av landsgjennomsnittet og i rene kroner. Sammen med Ski betalte vi cirka 163 millioner kroner i inntektsutjevning i fjor hvorav Ski betalte 42 millioner kroner og Oppegård 121 millioner kroner, sier Arne Christian Pettersen.

      Inntektsutjevningen

  • Kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket med 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.
  • Kommuner som har inntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte med 60 prosent av differansen.
  • Kommunene med skatteinngang over snittet finansierer kompensasjonen til de med skatteinngang under snittet.
  • I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet kompenserte for 35 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger.
  • Se en kort forklaring på video her.

Han er bekymret for den økonomiske situasjonen i Nordre Follo fra neste år grunnet høy gjeld.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at det fortsatt er mye usikkerhet rundt gjeldsnivået i Nordre Follo fra 1. januar 2020, men administrasjonen har antydet at den samlede gjelden blir på mellom 6 og 7 milliarder kroner i beste fall og på mellom 9 og 10 milliarder kroner i verste fall.

– Med den pressede økonomiske situasjonen Nordre Follo vil få, tror jeg det er lurt å snu de steinene man kan for å øke inntektene. I tillegg kan rundt 160 millioner kroner kanskje redusere sjansen for eiendomsskatt, sier Arne Christian Pettersen.

Han har derfor bedt politikerne om å besvare følgende spørsmål:

"Vil partiet ditt jobbe for å redusere inntektsutjevningen med andre kommuner grunnet høy gjeld i Nordre Follo?"

– Det er kanskje vanskelig for lokalpolitikere å påvirke inntektsutjevningen, men det kan jo være greit å synliggjøre at Nordre Follo sender 163 millioner ut hvert år, sier Pettersen.

Oppegård Avis har kontaktet alle de elleve partiene som stiller til valget i Nordre Follo. Her kan du lese svarene deres:

Høyre:

 

Nei. Vi støtter at det skal være en inntektsutjevning.

Det er ikke dyrere å drifte en kommune som har innbyggere med høye inntekter, enn å drifte en kommune hvor innbyggerne har lavere inntekter. Det er viktig at alle landets kommuner har like vilkår for å levere gode tjenester.

Det vi derimot har påpekt flere ganger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er at det er krevende å være vekstkommuner, fordi investeringer må ligge i forkant av nye skatteinntekter.

For øvrig blir ikke gjelden større ved at kommunene slår seg sammen. Å ta opp lån er nødvendig for å gjennomføre store investeringer, som vil gi tilstrekkelig kapasitet og bedre tjenester. Samtidig styrker vi egenkapitalen i prosjektene ved å selge kommunal eiendom som kommunen ikke lenger har brukt for. Når man vurderer om man skal ta opp lån, må man alltid også vurdere hva alternativet vil være og hva det vil koste å ikke investere. 

 

Sp:

Nei. Vi vil ikke jobbe for en annerledes inntektsfordeling i forhold til Nordre Follo.

Inntektsfordelingen er en fornuftig omfordeling av inntekter i kommune-Norge, slik at bosetting kan opprettholdes i hele landet der folk bor.

 

Nordre Follo er en stor kommune som er godt nok stilt til å ivareta egne innbyggere om man bruker ressursene fornuftig. Med Senterpartiet i regjering, ville uansett kommune-Norge fått mer inntekter enn i dag som frie midler.

KrF:

Arbeiderpartiet

Ja. KrF vil jobbe opp mot sentrale myndigheter for å forsøke å beholde mest mulig inntekter i kommunen for å kunne tilby best mulig tjenester til våre innbyggere.

Ap:

 

Vi ønsker en regjering som i langt større grad øker overføringene til kommunene. Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville Nordre Follo kommune fått 30 millioner kroner ekstra i overføringer.

 

Inntektsutjevningen i inntektssystemet skal sørge for en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner.

Det er et statlig ansvar og ikke opp til Nordre Follo kommune å gjøre endringer i inntektssystemet. Vi kommer til å følge den økonomiske situasjonen tett og vurdere forslag til endringer dersom vår kommune kommer skjevt ut sammenlignet med andre kommuner.

PP:

 

Lokalpolitikerne bestemmer ikke over inntektsutjevningen mellom kommunene, men med den store gjelden Nordre Follo vil få, vil det ikke være urimelig om den ble redusert i forhold til dagens nivå i Ski og Oppegård.

Rødt:

 

Når det gjelder inntektsutjevning er jo dette noe som bestemmes på Stortinget.

Vi vil derfor utfordre stortingsgruppa til Rødt til å ta tak i problemstillingen som reises. Ikke bare på grunn av gjeld, men også fordi kommunesammenslåingen har kostet den nye kommunen mye.

Venstre:

 

Ja, selv om dette ikke er et område som vi kan påvirke i særlig grad, så kan vi si, på generelt grunnlag, at Venstre jobber for økt lokalt selvstyre og derfor vil vi at den kommunale inntekstutjevningen skal være mindre avhengig av skattenivået i den enkelte kommune.

 

Vi mener at en for stor inntektsutjevning vil gi mindre incentiver for lokal næringslivsutvikling, den rammer mer for vekstkommuner med store investeringskostnader og dermed kan denne utjevningen ramme tjenestetilbudet for de vanskeligstilte i vår kommune.

 

Dagens system legger alt for mye vekt på kommunale rammetilskudd, statlige pålegg og forordninger. Dette reduserer kommunens muligheter til friere å kunne velge hvordan de vil styre sin egen kommune.

FrP:

Det må jo være en sammenheng mellom behov for investeringer og inntekter for kommunen. Hvis inntektsutjevningssystemet kun tar høyde for skatteinntekter, vil våre to kommuner måtte avgi penger til andre kommuner som ikke har så gode skatteinntekter.

Det gjør det ikke noe lettere når Nordre Follo kommune får så høy gjelder. Nå kan man i og for seg si at gjelden man har påført seg er selvforskyldt, men har i mange tilfeller vært nødvendig.

Kommunen må ta høyde for konsekvenser som inntektsutjevningssystemet medfører, men vi mener også at det er urimelig at Nordre Follo kommune med den varslede svake økonomiske situasjonen må avstå fra egne skatteinntekter.

Liberalistene:

Byråkatistaten fører med seg mange problemer som i sin tur må bøtes på med nytt byråkrati. Løsningen på slike problemstillinger er å ta ondet ved roten og avvikle byråkratiet.

I det konkrete tilfelle må dette skje ved å begrense pengestrømmen til stat og kommune mest mulig.

Dette innbærer at verdier generelt forblir lokalt der de skapes og at betydningen av overføringene og innteksutjevningen reduseres.

SV:

Nordre Follo SV har ikke tatt stilling til hvorvidt vi skal jobbe for å redusere inntektsutjevningen, og har derfor ikke laget noen plan på dette.

MDG:

Det er et paradoks at så mange skattekroner sendes ut av Nordre Follo når økonomien er varslet å bli betydelig svekket.

MDG vil undersøke hvilke verktøy vi har til rådighet: effektivisering, stoppe unødvendige investeringer som Høyre, KrF og Ap ønsker seg, eksempelvis gangbro over – og svømmebasseng oppi – Kolbotnvannet. Kan noe utsettes? Bør eiendomsskatt innføres? Er det mulig å redusere inntekstutjevningen eller øke statlige overføringer? Er det noe vi har oversett? Mange spørsmål må besvares.

Powered by Labrador CMS