JUL I OPPEGÅRD

JULEGLADE: På bildet ser du Leif og Anemarie Alnes fra Oppegård syd.

Slik feirer vi julen

Det finnes et mangfold av juletradisjoner. Vi har spurt flere av Oppegårdingene vi har intervjuet i 2021 om deres juletradisjoner og hva som er viktig med denne høytiden.

Publisert Sist oppdatert

Anemarie Alnes og Leif Alnes fra Oppegård syd:

Den mest stabile tradisjonen er at vi, bortsett fra 2020 og 2021, har samlet alle de nærmeste naboene (15 til 20 personer) til gløgg og julekaker lille julaften klokken 20:00. Da var vi alle ferdige med forberedelsene, og jeg har fått pyntet juletreet. Håper vi kan gjøre det igjen i 2022. Dette har vi gjort i mer enn 40 år.

JULEGLADE: På bildet ser du Leif og Anemarie Alnes.

Hvis det kommer unge på besøk, finner Anemarie (som er oppvokst i Danmark) fram stjernestrimlene og lærer dem å flette danske julestjerner. En god måte å skape godt naboskap på. Eneste ulempen er at vi aldri får sett Grevinnen og hovmesteren.

Hittil har ett eller to av barnebarna kommet for å lage «julemanna», julemenner som det heter her omkring. Og malt dem konditorfarge, som alltid er rød og grønn. Som pensel skal det brukes en fyrstikk som er «knust» i enden uten svovel. I år er Kirsti, dattera vår her og lager kakaokuler og pebernøtter sammen med Anemarie.

Inntil koronaen stanset det, var Anemarie i Kirstis barnehage i Ski og laget kakaokuler sammen med småbarna. Stor stas for alle.

Vi har pleid å gå til julegudstjeneste julaften. De siste ti årene i Ås kirke, der vårt barnebarn sang i Barnekantoriet, og nå senere solo. De har et fantastisk musikkmiljø i Ås, og det er en fin måte å starte jula på.

Ellers har vi feiret jul her hjemme eller hos barna. De har jo egne barn og svigerforeldre. Noen ganger med alle, noen ganger bare med ett. I år kommer koronaen og legger kjepper i hjulene for en storsamling, så vi vet ikke helt hva det blir.

Julematen er nesten alltid pinnekjøtt og mor(pølse) eller dansk medisterpølse med tilbehør, og så dansk risalamande, som er noe helt annet og luftig enn den norske grøten. Kirsebærsaus til, og selvsagt en hel, skåldet mandel i, og mandelgave. Mer enn en mandel er juks. Det mener alle generasjoner. Avhengig av hvor vi er, kan det komme innslag av østnorsk julemat, og av og til helt fremmede fugler som kalkun og and.

JULEBAKST: På bildet ser du Anemarie Alnes og barnebarna Amanda og Alexandra.

Juletreet pyntes blant annet med flott dekorerte bjeller av pappmasjé fra India, og vinduene med Georg Jensen-figurer fra Danmark.

Gang rundt juletreet er obligatorisk.

Så kommer pakkene, som ligger under treet. Som oftest kommer nissen også. Det er blitt mer og mer små «symbolgaver» i tillegg til vippsen. Gaveønskene er enten så diffuse eller så spesifisert at det er greit å la mottakeren ordne selv.

Ut på kvelden kommer gelekaken, med krem og mokkabønner til, Mørk hemmelighet (sjokoladeovertrukket moussekake), Delfiakake og diverse av de tradisjonelle.

1. juledag holder alle seg i ro hjemme, og senere er det gjerne en samling til dansk julefrokost med dem vi ikke så julaften.

Det blir gjerne en samling hos en av brødrene også før neste år er i gang.

Den årlige kalkunmiddagen 4. juledag for hele familien (15 personer) har vi for lengst holdt opp med. Det ble for vanskelig å samle alle. Nå unngår vi kalkunen når vi kan.

Ellers er det blitt tradisjon at før jul reiser Anemarie og jeg til julekonsert et sted. Vi har vært i København, Ålesund, Sandnessjøen, Milano, Praha, Nordfjordeid, og nå i år til Herning i Danmark, hvor vi møtte fettere og kusiner.

Christian Lund fra Vassbonn:

Julen er for meg er en tid hvor tradisjon står høyt – alt hva jeg og vi pleier å gjøre. Det er mange ting som gir meg «julefølelsen» , og når jeg eller vi ikke får gjort det av forskjellige grunner, blir det et savn.

LOKAL MUSIKER: Christian Lund er kjent som mangeårig leder av Vassbonn fritidsklubb og som dyktig musiker. Han er nå aktuell som medlem i Bandet Solid, som har juleshowet «Jul for swingende» i Ski i desember, og du kan høre den lokale trommenerden fra Vassbonn også i orkesteret til Opals «Aladdin» og i musikken til Scenarios «The pajama game».

Vi har flere tradisjoner på klubben som vi har fått gjennomført og skal få gjøre. Vi skal ha grøtfest på Mandagsklubben, julebord på Ungdomsklubben og julekalenderen trekkes hver dag.

Mye har blitt avlyst, men jeg har fått spille flere julekonserter, og mange finner på kreative løsninger for at julestemningen skal komme for tilhørere og deltagere. Da kommer julefølelsen her og.

Når lukten av julegran og surkål sprer seg i huset, og når Kevin nok en gang er glemt hjemme eller befinner seg i New York, når hele persongalleriet i Love Actually har funnet kjærligheten, da kjenner jeg at julen kan komme.

Jeg gleder meg til å samle familie og venner til juleferie.

Ønsker alle en god jul, hold dere friske – alle gode ønsker for 2022.

Anne Solhaug fra Tårnåsen:

FIKK ÅRETS JULEGLEDE: Leder av Frivilligsentralen, Anne Solhaug, har vært vår første mottaker av årets juleglede.

Jeg vokste opp på Gjedsjø i gamle Ski. Vi bodde i et lite hus i skogen med flere bondegårder som nabo.

I førjulstiden pleide mamma og jeg å dra til Oslo for å se på den fine juleutstillingen i vindu hos Sten og Strøm, se på julegata og handle julegaver. Adventskalender ble også kjøpt inn, og den inneholdt ofte plastdyr. Spennende om det var elg eller ekorn eller noe annet.

Vi pleide å få lov av den lokale bonden å hente oss et juletre i skogen.

Det var mamma, pappa, meg og katten.

På julaften fikk vi besøk av tanter og onkler, fetteren min som er tre år yngre enn meg, og bestemor med bestefar.

Da jeg var veldig liten, spiste vi skinkestek til middag, men pappa hadde vært til sjøs og fortalte at i Amerika spiste de kalkun, så etter å ha prøvd dette, fikk jeg en favorittrett og det ble kalkun hver jul.

På julaften gikk vi ut i uthuset med grøt til nissen og hang opp julenek til småfuglene, så alle skulle ha det bra i jula.

Og bra hadde vi det, både små og store, både folk og fe.

Nå for tiden feires julen hos fetteren min, hans kone og døtre. Der spiser vi (mannen min, datteren vår og jeg) ribbe med tilbehør, skravler og koser oss, før vi går løs på gavehaugen under juletreet.

Både fetteren min og jeg elsker marsipan. Det har vi gjort fra vi var små, og da var vi så redd for ikke å få marsipangris til jul, at vi bestemte oss for å gi dette til hverandre hvert år, så vi var sikker på at vi hver fall fikk en. Dette har vi fortsatt med, selv om det ikke alltid er gris, men skinke, sigar, nisse eller noen andre spenstige påfunn i marsipan.

I år feirer vi forresten julen på Lillehammer (hvis pandemien tillater det), da fetteren min og kona har blitt besteforeldre til lille Ida. God jul til Dere alle!

Mariella Nora Isabella Filberg Memo fra Solbråtan:

NATURVERNER: Mariella Nora Isabella Filberg Memo er godt kjent som tidligere leder av Naturvernforbundet i Oppegård.

Julaften feires på tradisjonelt vis med familien, med noe ulik sammensetning fra år til år.

I år tilsier familiekabalen at det blir julaften to dager på rad, både den 24. og 25. desember, ikke verst!

Julen er også en fin mulighet til å treffe venner som jeg ikke ser så ofte ellers.

I julen dyrker jeg den sakte tiden, tid til refleksjon, gode bøker og tid i naturen. Et par bøker av den amerikanske forfatteren Barry Lopez, “Arctic Dreams” og “Of Wolves and Men” ligger øverst i bunken akkurat nå.

Og apropos ulv, forhåpentligvis blir det en tur til et ulverevir nå som den fine sporsnøen har lagt seg. Få naturopplevelser kan måle seg med det å ferdes i trakter med store rovdyr, og kanskje være så heldig å finne spor og sportegn etter dem. Livskvalitet på øverste hylle.

Og selvsagt, en midtvinterfeiring verdig, blir det også mye god mat, gjerne litt mer enn jeg har godt av, men jeg kan love at den blir inntatt i takknemlighet.

God Jòl!

ULVESPOR:

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje fra Svartskog:

MUSIKKGLADE: På bildet ser du Maja Solveig Kjelstrup Ratkje med familien sin. Foto: Privat

Noe av det beste med å bo på Svartskog er faktisk julen.

Noe av det beste med å bo på Svartskog er faktisk julen.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Her begynner det med julegrantenning utenfor kirka og lokalt julemarked første søndag i advent, store og små som synger julesanger, Svartskog Spelemannslag spiller med nisseluer, og Kolonialen har utvidet åpningstid.

På julaften går familien i kirka, både døpte og udøpte, og for min del så er det å spille og synge i kirka et must for å komme i ordentlig julestemning, helt siden jeg var liten, med diverse orkestre og kor.

Tradisjonen har fortsatt på Svartskog med familien. Julemåltid med gårdsprodukter fra Gården på Svartskog og plommer fra Sjødalstrand er også et must.

Samholdet i ei lita grend som Svartskog er ekstra fint i jula, og det er deilig å la bilen stå når det som skjer er lokalt.

KOMPONIST OG MUSIKER: Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er kjent verden over som komponist og musiker.

Lisa Aisato fra Oppegård (bor på Hvaler for tiden):

LOKAL BILLEDKUNSTNER: Lisa Aisato N'jie Solberg (40), ofte bare kalt Lisa Aisato, er en norsk illustratør, bildebokforfatter og billedkunstner.

Vi skal feire jul hos moren min i år. Hun bor langt inn i skogen like ved Stange. Der er det alltid masse snø, og vi kommer alltid i skikkelig julestemning når vi går innover i skogen og finner et juletre vi hugger ned og tar med oss hjem. Vi skal spise pinnekjøtt i år, det er jeg glad i, så det blir stas. Ellers skal vi ha romjula hjemme på Hvaler og til noen venner på hytta deres på nyttårsaften.

Jeg gleder meg mest til romjula. Jeg har to barn med bursdag i desember, så det blir godt når alt roer seg etter julaften. Romjula er stille og fredelig, ingen plinging i innboksen, ikke noe mas, bare ro og god mat. Jeg gleder meg til å gå med pysj en hel dag og se på fine julefilmer.

BILDER SOM RØRER HJERTER: Lisa Aisato slutter aldri å imponere med sine bilder som rører millioner av mennesker verden over. Flere skoler, blant annet Kolbotn og Tårnåsen skole, har kjøpt flere av Aisatos bilder, til stor glede for både elever og lærere. Visste du at Lisa Aisato har levd av å tegne og skrive bøker siden 2008, og nå lever også mannen hennes av Lisas arbeid. 40-åringen bor og arbeider nå på Hvaler, men hun er oppvokst i gamle Oppegård og snakker varmt om hjemkommunen. Lisa gikk på Greverud skole, Vassbonn skole, Ingieråsen skole og tidligere Oppegård videregående skole.
Powered by Labrador CMS