Skal skjære byråkratiet til beinet
Kommunedirektøren foreslår voldsomme kutt, også blant sine egne ledere.
– Det er fryktelig mye uforsvarlig forvaltning, trenering og myndighetsmisbruk, og det gjelder også i vår kommune,
– Mye bedre å kutte lønna til han som bor på Grünerløkka.
– Kan man ikke kutte noen lederstillinger i kommunen i stedet?
– Og hvor mye var det kommunedirektøren hadde i årslønn..?
Dette er et lite utdrag av kommentarer i vårt Facebook-kommentarfelt i forbindelse med kommunedirektørens forslag til kutt. Stemningen kan best beskrives som negativ.
Det er imidlertid verdt å både påpeke og få med seg at kommunedirektør Øyvind Henriksen faktisk foreslår massive kutt også i sin egen administrasjon.
På punkt én i kuttlista finner vi punktet «organisasjon i endring». Her estimerer Henriksen at man kan spare inn 72 millioner kroner (av de 243 millionene som er målet) over fire år ved å endre kommunens lederstruktur.
Må noen gå?
I snitt mener kommunedirektøren at det skal være mulig å spare inn 18,75 millioner kroner hvert år på dette punktet. Toppledelsen tjente til sammen 7 010 149 kroner i 2023. Med andre ord kan man fjerne hele toppledelsen og fortsatt ikke komme opp i summene Henriksen estimerer å spare.
Vi spurte kommunedirektøren om dette rett og slett betyr at mange ansatte må gå.
– 72 millioner er estimert kostnadskutt under punktet «endre lederstruktur». Det er jo betydelige tall. Det lukter at noen må finne seg ny arbeidsplass?
– Det er altfor tidlig å si. Vi er jo ikke nede i detaljene på dette ennå, men det vi mener er at vi legger en ambisjon om å hente ut en gevinst i det omfanget. Vi er en turnover-organisasjon og vi skal ta vare på folka våre uansett hvordan dette blir rigget, også er det noe avtaleverk som skal følges i denne type prosesser, sier kommunedirektøren til Oppegård Avis.
Henriksen fortsetter med å fortelle at det er naturlig å se på de områdene som ikke berører innbyggerne direkte.
– Dette skal tas over tid. Det er naturlig når vi er i den økonomiske situasjonen vi er, at vi selvfølgelig først ser om vi kan hente ting på funksjoner, roller og løsninger som ikke rammer innbyggerne direkte ute i tjenestene.
Foreløpig er kuttlista kun et forslag og kommunestyret tar de endelige beslutningene i desember.
Gevinster fra kommunesammenslåingen?
«Alle» stiller jo spørsmål om dette med gevinsten fra kommunesammenslåingen. Har gamle Oppegård og Ski kommune blitt noe mer effektive? Henriksen mener det nesten er umulig å svare på, men mener at kommunen har blitt mer effektiv og samtidig økt i antall innbyggere.
– Hvor er gevinsten fra kommunesammenslåingen? Hvor ble den av?
– Det er et veldig komplekst spørsmål, men vi har jo helt siden vi starta i 2020 kutta ca. 100 millioner i året. Deler av de kuttene har vi selvfølgelig tatt på administrasjon, så vi har jo tatt ned administrasjonskostnader over alle disse årene. Analysen til Agenda Kaupang og KOSTRA-tallene sier at vi blir mer og mer effektive fra år til år, sier kommunedirektøren til Oppegård Avis.
Han presiserer også at kommunen har vokst og forteller at det må sees i sammenheng med administrasjonskostnader.
– Det er veldig vanskelig å beregne dette akkurat i penger. Kommunen har jo ikke stått stille i disse årene. Vi har hatt en vekst og vi har hatt flere innbyggere. Vi har økt med ca. 4000 innbyggere siden sammenslåingen. Det gjør at vi må ha flere tjenester og flere folk for å ivareta flere innbyggere som skal ha tjenester.
– Det å spesifikt gå inn og se på hva vi har hentet ut av sammenslåingen er det nesten ikke mulig å peke på. Men vi har effektivisert i administrasjonen gjennom alle disse årene, sier han.
Har snart halvert antall toppledere
Henriksen bruker toppledelsen i kommunen som et eksempel. Neste sommer er staben halvert.
– Bare se på lederteamet mitt. Da jeg begynte her i 2021 var det åtte direktører (tidligere kalt kommunalsjefer). Til neste sommer er vi nede i fire. Det er en halvering av lederteamet mitt. Ingen andre sammenlignbare kommuner har så få direktører i toppledelsen som Nordre Follo, sier han.
Men hvor blir disse lederne av? Vi stiller spørsmålet siden de færreste arbeidstakere er villige til å gå ned i lønn. Endrer kommunedirektøren bare navn på stillingene og flytter folk rundt samtidig som de fortsatt får samme lønn?
Henriksen mener det stort sett handler om å ikke lyse ut nye stillinger når folk slutter.
– En del av de har sluttet og jobber ikke i vår kommune lenger. Så dette er rene gevinster.
– Så man har primært spart disse årsverkene fordi man har valgt å ikke erstatte stillinger hvor ansatte har valgt å slutte?
– Ja, det stemmer.
Hva blir de usynlige konsekvensene?
Veldig få klarer å relatere seg til hva en direktør, kommunalsjef eller virksomhetsleder egentlig gjør. Hvilke usynlige konsekvenser vil man få av å gjøre store innhogg i staben og i administrasjonen spurte vi Henriksen om.
– Alle ansatte i kommunen skal ha lønnen sin og de skal ha oppfølging hvis de er syke også videre. Alt som ligger i det å ha et personalansvar ligger hos ledelsen. Alle store organisasjoner må ha støttefunksjoner til ledere på disse områdene. HR, regnskap, lønn også videre er ting våre ledere i barnehager, skoler, sykehjem og andre steder i prinsippet må klare selv med mindre støtte fra rådhuset.
– Vi må prioritere enda hardere hvordan vi skal rigge funksjonene vi har i rådhuset opp mot de operative lederne, sier han.
Henriksen forteller også at han med en mindre administrasjon oftere må si nei når politikerne ønsker seg utredninger, omreguleringer og annen moro.
– Også har jeg sagt til politikken at vi kanskje noen ganger, når det kommer oppdrag fra politikken gjennom året, som ikke er planlagt i økonomi og handlingsplanen, at vi ikke har kapasitet til å gjøre det de ønsker på det tidspunktet.
Skal satse på AI
En av tingene administrasjonen skal gjøre for å komme i mål med innsparingene er å benytte seg av AI og kunstig intelligens. Han sier at alt som kan erstattes av teknologi, skal erstattes med teknologi gjennom hele kommunen.
– Vi har fått gjennomslag i økonomi- og handlingsplanen, av kommunestyret om å gjøre en investering knytta til kunstig intelligens og automatisering. Det arbeidet vil gå gjennom alle virksomhetene våre og alle funksjoner vi har.
– Der det er mulig å erstatte manuell kraft med teknologi og teknologiske løsninger, kommer vi til å gjøre det, avslutter Henriksen med.
