Gir ut superlokal julegave for 32. gang: – Må kjøpes mens den er å få!
Historien om Ingiergodset kunne blitt en Netflix-serie med popularitet langt utenfor Oppegård sine grenser. Nå kan du få tak i den eksklusive blekka.
Oppegård Historielag har i år som i fjor, og de 31 årene før der igjen, laget en flott kalender spekket med lokalhistorie. Har du noen gang lurt på hvorfor det heter Ingieråsen, Ingierodden, Ingierstrand, Ingiertunnelen og Ingierkollen?
Og hvorfor har dette noe med Norges største arveoppgjør å gjøre?
I historielagets årbok for 2024 blir vi tatt med i en 450 års lang historie. Helt fra Henrik Krummedike som eide Vassbond og Hvitebjørn gård i 1529 rotet seg bort i både en og fem konflikter i og med norske, svenske og danske styresmakter. Og helt frem til Fridtjof Ingier fant seg en elskerinne og flyttet til Paris.
Igjen på kaia ved Hvervenbukta sto Johanne Ingier som eide 80 % av hele gamle Oppegård kommune da kommunen ble etablert i 1915.
I denne årboken får du med andre ord hele historien om Ingiergodset.
Viktig å bevare lokalhistorien
Severin Breivik er en av «ungdommene» som han selv kaller redaksjonskomiteen i historielaget, som har skrevet tekstene i årboka. Han mener det er viktig at lokalhistorien blir tatt vare på.
– Det er ikke verdenshistorie vi driver med, så dersom vi ikke tar vare på historien, er det ingen andre som gjør det heller, sier Breivik til Oppegård Avis.
– Særlig i gamle Oppegård kommune hvor 80 prosent er innflyttere, er det viktig å tilgjengeliggjøre historien. For det har faktisk mye å si for hvordan vår kommune har blitt utviklet, sier Ole Kjeldsberg Endresen som også er en del av redaksjonskomiteen.
Unik situasjon
Gjengen i historielaget mener at Oppegård kommune har vært i en unik situasjon ettersom kommunen har hatt få grunneiere å forholde seg til opp igjennom årene.
– Når kommuneforvaltningen ble innført hadde Oppegård kommune kun én stor grunneier å forholde seg til. Nemlig Johanne Ingier. Det har gjort det mye enklere for kommunen å styre utviklingen, der mange andre kommuner har hatt mange små grunneiere å forholde seg til.
– Disse grunneierne er ikke nødvendigvis alltid enige, sier Harald Lundstedt i redaksjonskomiteen.
Sundt, Juul og Tonga
Den dag i dag er det fortsatt arvinger fra Henrik Krummedike som er grunneiere av mange områder vi finner i Follo-regionen.
– Det er i dag tre familier som er grunneiere i gamle Oppegård kommune. Familien Sundt, Juul og Tonga. Gravlunden på Rosenholm er et eksempel på hvordan grunneierne har vært med på utviklingen, sier Steinar Karlsrud, leder i Oppegård Historielag.
– Behovet for en gravlund dukket etter hvert opp og da solgte Johanne Ingier en del av det vi kjenner som gravlunden i dag til kommunen. Pengene fra salget gikk til Kolbotn kirke, sier han.
Dette skjedde i 1920. Etter at Johanne Ingier gikk bort i 1937 ble mesteparten av hennes eiendommer ført videre hennes barn og slektninger som i dag utgjør disse tre familiene. Det er familien Tonga som i senere tid, sammen med kommunen, har utvidet gravlunden.
– Gravlunden har blitt utvidet mange ganger og etter Ingier gikk bort har det vært familien Tonga som har administrert dette, sier Berit Scheen til Oppegård Avis.
Må kjøpes mens den er å få
Breivik forteller at de stort sett alltid selger ut opplaget på 1100 eksemplarer og medlemmene i historielaget har førsterett. Kalenderen får du kjøpt i de fleste bokhandler i kommunen, i dagligvarebutikker i gamle Oppegård, på Jernia og på biblioteket.
– Vi satser på å selge ut alt, så de eksemplarene som er trykket må kjøpes mens de er å få!, sier Breivik til Oppegård Avis.
