Foreldre om trafikkfarlig bro: – Dette haster
Lokale foreldre frykter at kommunen blir stående igjen på stasjonen når toget for å bygge en ny bro går.
Den gamle jernbanebroa i Oppegård beskrives som direkte farlig, og mange foreldre forteller at tålmodigheten nå er oppbrukt. Samtidig ber kommunedirektøren politikerne om å hastegodkjenne prosjektet, for å rekke Bane NORs stramme tidsplan.
Nå krever foreldre i området at kommunen tar ansvar og får det gjennomført.
Det haster
– Vi frykter at Bane NOR blir bremseklossen her. Slik vi forstår saken krever de at broen skal heves for å innfri nye krav. Dette gjør at broen blir dyrere, men Bane NOR vil selv ikke bidra til prosjektet, sier Fredrik Øyen, SU-leder i Sætreskogen barnehage, til Oppegård Avis.
Kommunedirektøren har allerede bedt politikerne gi grønt lys for prosjektstart, før finansieringen er på plass. Målet er å rekke Bane NORs planlagte sporbrudd sommeren 2026, som regnes som siste realistiske mulighet til å rive og bygge bro uten enorme ekstrakostnader.
Kostnadsrammen er beregnet til 87,7 millioner kroner, og kommunen risikerer å miste byvekstmidler på 22,5 millioner dersom prosjektet ikke gjennomføres innen utgangen av 2029.
Enda mer prekært er det å kunne kaste seg på toget når det gjelder Bane NORs fremdriftsplan og være klare til et planlagt sporbrudd i mai 2026. Går man glipp av den avgangen blir man stående på perrongen i uoverskuelig fremtid, ifølge kommunedirektørens innstilling til saken som skal behandles i utvalg for areal, klima og byggesak den 18. november.
– Nå håper vi det virkelig skjer
Som Oppegård Avis tidligere har skrevet, har Bane NOR avvist flere henvendelser fra kommunen om samarbeid. I e-poster fra slutten av oktober gjør jernbaneselskapet det klart at de ikke vil bidra mer i prosjektet, og ber kommunen selv skaffe nødvendig kompetanse.
– Vi har blitt lovet ny bro i mange år, nå håper vi det virkelig skjer. Denne broen utgjør en stor risiko for trafikksikkerheten i området. Flere velger å kjøre barna til skolen på grunn av sikkerheten, men det fører til flere biler og mer trafikk. Det igjen fører til at det blir økt press på andre utsatte områder, sier Benedicte Bjarstad, styremedlem i Oppegård Vel.
Også Tomas Muribø fra FAU ved Greverud skole trekker frem trafikksikkerheten som en akilleshæl og broen som årsak til en rekke utfordringer.
– Det er ofte skumle situasjoner her. Det er ikke mange dager siden en stor turbuss dundret over broen. Det er jevnlig barn som faller ut i veien som en følge av de smale fortauene. Vi kunne nok nevnt mange hendelser, sier han.
Tungtrafikk i boligfelt
Hun og flere foreldre peker på at dagens bru verken tåler trafikken, eller oppfyller dagens krav til trygg ferdsel. Samtidig pågår planleggingen under et press som mange mener kan gå ut over kvaliteten.
– Ettersom broa ikke er dimensjonert for tungtrafikk fører det til at tungtransport må kjøre gjennom boligområder, noe som ikke er bra, forteller Bjarstad.
Eivind Aamodt Johnsen, SU-leder ved Slåbråten barnehage, mener prosjektet nå bør ses som en nødvendighet, både av sikkerhets- og økonomiske grunner.
– Slik jeg ser det er dette noe alle vil få til nå. Vi vil, politikerne vil og kommunen vil. Nå har vi fått en tidsfrist, og konsekvensen av å ikke gjennomføre prosjektet nå er at kommunen må tilbakebetale 22 millioner kroner. Før eller siden må denne broa byttes, og det kan da ikke være annet enn fornuftig, og rent økonomisk, å gjøre det nå, sier han.
Foreldrene mener kommunen må vise at planarbeidet faktisk beveger seg fremover.
– Dette haster, er gruppen enige om.
Brua ble bygd i en tid da man brukte hest og kjerre.
Ønsker informasjon og løfter
– Vi må vite at noe skjer nå. Det mange usikkerhetsmomenter, og vi har inntrykk av at det ikke er noen som har en handlingsplan. Vi ønsker at kommunen holder et informasjonsmøte om prosessen så vi kan vite når vi kan forvente at en ny bro er på plass, og hvor i prosessen vi faktisk er, sier Bjarstad.
– Om de ikke vil dele handlingsplanen må de gjerne bekrefte at noen faktisk har en plan, legger Johnsen til.
For foreldregruppa handler alt nå om tid, trygghet, og ikke minst tillit til at kommunen faktisk får broen på plass før vinduet lukkes.
– Broen ble bygd i en tid da man brukte hest og kjerre. Det var ikke mange i Norge som hadde bil på den tiden. Nå har den gjennomsnittlige husstanden to biler hver. Da sier det seg selv at brukstiden for lengst er over, sier Øyen.
