HAR BEHOV FOR KONSULENTBISTAND: I 2020 ble det brukt 87,4 millioner kroner fra kommunekassen på konsulentbistand.
HAR BEHOV FOR KONSULENTBISTAND: I 2020 ble det brukt 87,4 millioner kroner fra kommunekassen på konsulentbistand.

Brukte 87,4 millioner på eksterne konsulenter i fjor

Til tross for at kommunen har 185 høykvalifiserte rådgivere, 130 fagsjefer og syv fagspesialister, ble det brukt cirka 87,4 millioner kroner på eksterne konsulenter i fjor.

Publisert Sist oppdatert

Av de totalt 87,4 millioner kroner som Nordre Follo kommune brukte på eksterne konsulenter i fjor, ble 12 millioner kroner ført inn som en del av driftsregnskapet, mens cirka 75,4 millioner kroner ble ført inn i investeringsregnskapet.

– Bruk av konsulenter føres både på drift og investering avhengig av til hvilket formål man bruker konsulenter. Konsulenter til prosjektering og annet i forbindelse med nye investeringsprosjekter føres i investeringer ved regnskapsføring, mens bruk av konsulenter til drift, for eksempel i forbindelse med rekruttering, omorganisering, kjøp av fagkyndige uttalelser i barnevernssaker, føres i driftsregnskapet, forklarer Sissel Hodder Hovden, konstituert kommunalsjef for Økonomi og organisasjon i Nordre Follo.

Mange høykvalifiserte ansatte

Konsulentbistand benyttes i hovedsak når kommunen selv ikke besitter den nødvendige spisskompetanse for å løse spesifikke oppgaver på en best mulig måte, eller når avdelingen eller virksomheten i kommunen selv ikke har kapasitet til å løse oppgaven.

– Våre rådgivere er høyt utdannede medarbeidere med masterutdanning. De er jurister, økonomer, statsvitere, psykologer, sivilingeniører med flere. Det er medarbeidere med høy kompetanse som kommunen trenger for å kunne gi og utvikle den beste tjenesten til innbyggerne, påpekte HR-sjef Gudrun Signy Birkeland som kommunens kommentar til saken "Rådgiver-mekka med 185 rådgivere" på oavis.no forrige uke.

– Bruker eksterne konsulenter av kapasitetshensyn

Oppegård Avis har spurt kommunedirektør Øyvind Henriksen om hva han mener om bruken av 87,4 millioner kroner til eksterne konsulenter i en organisasjon som har over 300 høykvalifiserte ansatte med mye fagkompetanse innen ulike områder.

Kommunedirektøren skriver at Nordre Follo har et stort og bredt tjenestetilbud med et samlet budsjett på rundt 5 milliarder kroner. Han påpeker at i forhold til kommunens totale driftsbudsjett, utgjorde utgifter til konsulenter i 2020 om lag 0,2 prosent av de totale driftsutgiftene.

– Vi bruker ekstern konsulentbistand der tjenestene er av slik karakter at de krever høy grad av spesialisering eller er så omfattende at oppgaveløsningen vil gå på bekostning av annen tjenestelevering, det vil si av kapasitetshensyn. Investeringsprosjektene i en kommune er komplekse og krever en bred og variert dybdekompetanse som kommunen ofte ikke selv har, eller der investeringsreglementet setter krav til at det skal være ekstern kvalitetssikring før sakene fremmes til politisk behandling, sier Henriksen.

Les også: Rådgiver-mekka med 185 rådgivere

75,4 millioner til konsulenter innen investeringsprosjekter

Her kan du se en oversikt over bruken av de totalt 75,4 millioner kroner på eksterne konsulenter fordelt på de totalt 34 investeringsprosjektene i 2020:

GA 75,4 MILLIONER TIL EKSTERNE KONSULENTER: Oversikten viser bruken av rundt 75,4 millioner kroner på eksterne konsulenter fordelt på de totalt 34 investeringsprosjektene i fjor.
GA 75,4 MILLIONER TIL EKSTERNE KONSULENTER: Oversikten viser bruken av rundt 75,4 millioner kroner på eksterne konsulenter fordelt på de totalt 34 investeringsprosjektene i fjor.

Vi nevner noen av de ovennevnte prosjektene:

  • Det gamle politiske flertallet i tidligere Oppegård kommune ville bygge Fram skole med flerbrukshall i Sofiemyr idrettspark. Prosjektet skulle ferdigstilles i slutten av 2021, men ble stoppet av flertallspartiene i Nordre Follo. Frem til nå har 36 millioner kroner blitt brukt på eksterne konsulenttjenester, hvorav 20 millioner kroner ble brukt på prosjektering.
  • Et annet prosjekt som ikke har blitt realisert som følge av vedtaket fra flertallspartiene fra i fjor sommer, er ny idrettshall på Sofiemyr. Her ble det brukt cirka 36.000 kroner på eksterne konsulenter, ifølge driftsregnskapet.
  • Det ble også brukt 426.918 kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med etablering av modulskolen på Sofiemyr. Oppegård Avis har skrevet at kommunen kjøpte seks permanente moduler (kun for fem klasser) for totalt 10,5 millioner kroner istedenfor 50 millioner kroner som ble bevilget til dette formålet for 2020. Modulene skulle settes opp høsten 2020, men etter flere forsinkelser skulle innflytting skje i uke 15 (i midten av april 2021). Byggestarten av neste byggetrinn er skyvet frem til 2022.
  • Det ble brukt 12,76 millioner kroner på konsulenter i forbindelse med tiltak for å få et nytt vann- og avløpsnett og 9,43 millioner kroner på konsulenter i forbindelse med tiltak "oppgradering av vann- og avløpsnett", mens 5,3 millioner kroner ble brukt på konsulentbistand i forbindelse med oppgradering av vannverket.
  • Tømtebanen kunstgress, som har hatt en budsjettsprekk og er preget av flere forsinkelser, kan forhåpentligvis starte til høsten. I 2020 ble det brukt over 136.000 kroner på eksterne konsulenter.
  • Det ble brukt cirka 1,5 millioner kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med infrastruktur i Ski sentrum i 2020.
  • Kolbotn skole, som har en budsjettsprekk på 88 millioner kroner, skal ferdigstilles i november 2021 og har en kostnadsramme på 532 millioner kroner. Kommunens regnskap viser at i 2020 ble det brukt 5,4 millioner kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med rehabilitering og utvidelse av skolen og ytterligere 244.000 kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med kjøp av inventar til denne skolen.
  • Kolbotn omsorgsboliger (KOMBO), skulle koste 378 millioner kroner da kommunestyret bevilget midler til dette prosjektet sommeren 2016, men budsjettet har sprukket med 50,5 millioner kroner i løpet av de fire årene. Nå viser det seg at i 2020 ble det brukt over 3,5 millioner kroner fra kommunens investeringsbudsjett på eksterne konsulenter knyttet til dette prosjektet.
  • Over 13 millioner kroner ble det brukt på eksterne konsulenter i forbindelse med bare digitaliseringsprosjektet "Digin dataplattform". I tillegg til det ble det brukt kommunale midler på konsulentbistand i forbindelse med blant annet kartløsninger, innsynsløsninger og ERP-system for virksomhetsstyring. I rådmannens forslag for 2021-2024 kan vi lese at digitalisering er et viktig verktøy for effektivisering og det skal satses videre på det for å forenkle og forbedre prosesser, og bidra til en bærekraftig drift i kommunen. På side 72 i SHP-dokumentet har rådmannen påpekt følgende: "Budsjettering av digitaliseringsfeltet er utfordrende. Rådmannen vil komme tilbake til det videre arbeidet for budsjettering av området i tertialrapporteringen og Strategi- og handlingsplan 2022-2025".

Les også: En hel skole har blitt borte i budsjettoverskridelsene

Oppegård Avis har også skrevet om Kolbotn svømmehall, et prosjekt som har blitt stoppet av flertallspartiene i fjor. Her ble det brukt 11 millioner kroner fra investeringsbudsjettet til kommunen frem til og med 2019.

I 2020 ble det ikke brukt penger på dette prosjektet, ifølge kommunalsjef Hodder Hovden. Mesteparten av beløpet (cirka 7,8 av de totalt 11 millionene) ble brukt på eksterne konsulenter:

SYV MILLIONER KRONER: I 2017-2019 ble det brukt 7 millioner kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med prosjektet Kolbotn svømmehall.
SYV MILLIONER KRONER: I 2017-2019 ble det brukt 7 millioner kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med prosjektet Kolbotn svømmehall.

12 millioner fra driftsbudsjettet

12 MILLIONER FRA DRIFTSBUDSJETTET: Kommunen brukte 12 millioner kroner fra driftsbudsjettet til eksterne konsulenter i forbindelse med kjøp av konsulentbistand for flere tjenesteområder hvorav bistand innen fellesfunksjoner og barnevern førte til største utgifter.
12 MILLIONER FRA DRIFTSBUDSJETTET: Kommunen brukte 12 millioner kroner fra driftsbudsjettet til eksterne konsulenter i forbindelse med kjøp av konsulentbistand for flere tjenesteområder hvorav bistand innen fellesfunksjoner og barnevern førte til største utgifter.

Selv om Oppegård Avis har bedt om innsyn i både investerings- og driftsbudsjettet knyttet til bruk av kommunale midler på eksterne konsulenter, vil kommunen ikke opplyse oss om hvilke konkrete prosjekter det ble brukt 12 millioner kroner på fra driftsbudsjettet. Kommunen skriver at det ikke er hensiktsmessig å fordele dette beløpet på prosjekter:

– Når det gjelder driftsbudsjettet, er det ikke hensiktsmessig å fordele konsulentbruk på prosjekt. Her er mye brukt til for eksempel kjøp av medisinske tester på laboratorier, barnevernstjenestens kjøp av ulike ekspertuttalelser, tolketjenester og så videre. Total sum i 2020 ført på konto "12701 Konsulenter" er på 12 millioner kroner, skriver kommunikasjonsrådgiver Gro Strømsheim i Nordre Follo.

Oppegård Avis jobber fortsatt med å få innsyn i de etterspurte dokumentene. Vi oppdaterer saken fortløpende. Foreløpig har vi kun fått den grove oversikten. Se tabellen på siden.

Vi har blant annet funnet ut at rekrutteringen av kommunedirektøren ble gjennomført av ekstern konsulent (Habberstad rekruttering AS) og kostet kommunen 170.000 kroner. Lønnsnivået til kommunedirektøren (1,6 millioner kroner eller 2,087 millioner kroner inkluder kommunens utgifter til pensjon og arbeidsgiveravgift) ble godkjent av ansettelsesutvalget i kommunen ved Hans Martin Enger (MDG), Hanne Opdan (Ap), Oddbjørn Lager Nesje (Ap) og Anne Kristine Linnestad (H).

Les også: Derfor fikk kommunedirektøren 1,6 millioner kroner i lønn

644.000 kroner til ledergruppene

Ifølge Sissel Hodder Hovden, konstituert kommunalsjef for Økonomi og organisasjon i Nordre Follo, føres det også bruken av eksterne konsulenter i forbindelse med rekruttering av nye ansatte og omorganiseringsprosessene inn i driftsregnskapet.

Forrige uke fikk Oppegård Avis bekreftet at kommunen har siden 1. april 2020 kjøpt konsulenttjenester hos selskapet Considium for cirka 644.000 kroner hvorav 573.750 kroner (nettobeløp) i 2020. Selskapet ble leid inn for å hjelpe kommunen med å omrokkere ledere og avlaste dem 16 timer i uken.

Les også: Hyret inn ekstern konsulent for å avlaste ledere

3,23 milliarder til lønn og sosiale utgifter

Kommunens foreløpige driftsregnskap for 2020, som blir behandlet politisk i juni etter at revisor har gitt sin revisjonsberetning, viser at totale driftsutgifter i Nordre Follo var på 4,92 milliarder kroner i fjor.

Lønnsutgiftene til cirka 4900 kommuneansatte utgjør klart den største delen av driftsbudsjettet. De utgjorde til sammen 66 prosent av alle driftsutgiftene i Nordre Follo i 2020.

– Lønnsutgiftene var på 3,23 milliarder kroner i fjor hvorav 2,56 milliarder kroner gikk til lønn og 0,67 milliarder kroner til sosiale utgifter som pensjon og arbeidsgiveravgift, sier HR-sjef Gudrun Signy Birkelund.

Nest største utgifter i driftsbudsjettet

De nest største utgiftene ut over lønnsutgiftene er følgende:

  • Kjøp av varer og tjenester: cirka 1,131 milliarder kroner i 2020 (det opprinnelige budsjettet for denne posten for 2020 var 0,93 milliarder kroner).
  • Overføringer/ tilskudd til andre: cirka 0,23 milliarder kroner i 2020 (det opprinnelige budsjettet for denne posten for 2020 var 0,26 milliarder kroner).

– Når det gjelder posten "avskrivninger" i tabellen, handler den om en teknisk post der beløpet (0,31 milliarder kroner) blir utlignet et annet sted slik at det ikke får resultateffekt, sier Sissel Hodder Hovden.

LØNN SOM STØRSTE UTGIFTEN: Driftsregnskapet du ser i tabellen er satt opp i henhold til statlig forskrift som sier hvordan kommuneregnskapet skal settes opp. Lønnsutgiftene var på 3,23 milliarder kroner i fjor hvorav 2,56 milliarder kroner gikk til lønn og 0,67 milliarder kroner til sosiale utgifter som pensjon og arbeidsgiveravgift. At det står null for regnskap 2019 betyr at det ikke er noe regnskap for Nordre Follo for 2019 (Nordre Follo ble dannet 1. januar 2020). Kilde: Nordre Follo
LØNN SOM STØRSTE UTGIFTEN: Driftsregnskapet du ser i tabellen er satt opp i henhold til statlig forskrift som sier hvordan kommuneregnskapet skal settes opp. Lønnsutgiftene var på 3,23 milliarder kroner i fjor hvorav 2,56 milliarder kroner gikk til lønn og 0,67 milliarder kroner til sosiale utgifter som pensjon og arbeidsgiveravgift. At det står null for regnskap 2019 betyr at det ikke er noe regnskap for Nordre Follo for 2019 (Nordre Follo ble dannet 1. januar 2020). Kilde: Nordre Follo