SVARTSKOG: Bålerud-forliket ble vedtatt i 2015. Det hadde ikke Statsforvalteren glemt.

Statsforvalteren avviser utbyggingsplaner blankt 

Statsforvalteren avviser omstridt vedakt om boligbygging på Svartskog. 

Publisert

Etter steile fronter i diskusjonen mellom utbyggere og naturforkjempere endte saken med at kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, la saken død i 2015. 

Vedtaket ble for ettertiden kalt Bålerud-forliket. 

Dette forliket ble et kompromiss som åpnet opp for boligbygging noen steder på Svartskog, men kun på enkelte områder ut fra strenge kriterier med hensyn til naturvern. 

Da saken igjen ble tatt opp til vurdering i utvalg for byggesak tidligere i år kunne ikke opposisjonspartiene tro sine egne ører. Forslaget fra styringspartiene handlet kort fortalt om å tillate boligbygging på et område som tilhører en privat grunneier mot at et annet område, som tilhører Oslo kommune, ble tatt ut av planen. 

Dette forslaget ville gitt én privat grunneier mulighet til å bygge et lite antall boliger samtidig som man fratok Oslo kommune deres muligheter til å bygge på sin eiendom. På Oslo kommune sin eiendom er det potensiale for å bygge betydelig flere boliger.

Saken ble anket til formannskapet og deretter til kommunestyret som vedtok forslaget, med et men. Saken skulle sendes via Statsforvalteren for endelig godkjenning. 2. oktober er returbrevet fra Statsforvalteren datert og budskapet er ikke til å ta feil av. 

– Må etter vårt syn tillegges betydelig vekt

Brevets undertegnende er seksjonssjef i klima- og miljøvernavdelingen, Eli Kristin Nordsiden. Her får du konklusjonen i brevet ordrett: 

Vi mener den opprinnelige planprosessen er å anse som avsluttet gjennom kommunen sin behandling av meklingsresultatet, der det ble vedtatt å ikke gå videre med planarbeidet. Følgelig er vi av den oppfatning at den opprinnelige innsigelsessaken også er å anse som avsluttet.

Dersom Nordre Follo kommune ønsker å igangsette en ny prosess for arbeid med en reguleringsplan for det aktuelle arealet, fremstår det mest forsvarlig å gjennomføre dette på ordinær måte i tråd med kravene i plan- og bygningsloven og forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven. Samtidig vil vi på generelt grunnlag understreke at vi finner det forvaltningsmessig uheldig å igangsette arbeid med reguleringsplaner som ikke er i samsvar med overordnende planer. Det at den gjeldende områdereguleringen i dette tilfellet er vedtatt av departementet som øverste plan- og bygningsmyndighet, må etter vårt syn tillegges betydelig vekt.

Powered by Labrador CMS