Dette er tiltakene som skal hindre busstopp i vinter

Vinter og buss skapte store avisoppslag forrige vinter og snøfallet forrige uke var ikke noe unntak. At busser setter seg fast i Valhallaveien er for mange på Tårnåsen synonymt med snøfylte dager. Det er busselskapet, Connect Bus som kjører bussrutene på vegne av Ruter i gamle Oppegård. De ser ikke tilbake på forrige vinter med stolthet. De har derfor gått grundig til verks før årets vinter for å være bedre forberedt. 

– Vi hadde altfor mange inntauinger i fjor. Det er ikke noe tvil om det, sier Christian Toverud som er teknisk sjef på Connect Bus sin avdeling på Rosenholm. 

En god buss, men med åpenbare utfordringer på vinterføre

Oppegård Avis kunne forrige vinter avsløre at mange av dekkene som satt på bussene i Valhallaveien i fjor, ikke var gode nok. Det har bussoperatøren tatt på alvor. Dekkene kommer vi tilbake til. Først må vi si litt om busstypen som kjører på 81-ruta. De er ikke lite omtalt de heller. 

Toverud forteller at det er mange krav og tilpasninger som spiller inn når man velger hvilken type buss man skal bruke. 

– Bussene som kjører på rute 81 er elektriske leddbusser med tre akslinger hvor driften er på bakerste aksling. Det er kanskje ikke optimalt på vinterføre, men det fungerer ellers helt fint. Årsaken til at driften er på de bakerste hjulene er rett og slett fordi det er det eneste stedet det er plass. 

– Det er et ønske om at bussene som kjører i Oslo skal ha lavt gulv slik at man kan gå rett inn i bussen uten å måtte gå opp en trapp for eksempel. Det fører til at det blir mindre plass under bussen til en drivaksel. 

Dan Magnus Berntzen som er teknisk leder på bussanlegget på Rosenholm forteller mer: 

– Dette er på mange måter første generasjonen med elbusser. Akkurat som man gjorde med de første elbilene, bygde man elbiler av tradisjonelle biler med forbrenningsmotor. Det er litt det samme med denne bussen. Man har ikke bygget en buss fra grunn med tanke på at den skal være elektrisk. Da ville man nok gjort en del ting annerledes, sier Berntzen til Oppegård Avis. 

Med elbusser har man muligheten til å ha egne navmotorer på hvert enkelt hjul istedenfor drivakselen eller i tillegg til. Det gjør at disse bussene i prinsippet kan ha drift på alle tre akslinger, men i dag er ikke disse bussene på markedet. 

– Det er underveis, men det er ingen elektriske leddbusser i Norge i dag som kjører med drift på to akslinger. Det skal også sies at denne muligheten ikke ville vært mulig på en dieselbuss ettersom man ikke får de med navmotor, sier Toverud. 

En annen viktig årsak til at disse bussene benyttes er fordi de er smidigere i bybildet. 81-bussen kjører fra Myrvoll til Fornebu på det lengste og da er bussen innom et veldig variert trafikkbilde.

– 81-bussen har en lang og variert rute. Alt fra Valhallaveien til Oslo sentrum. Det gjør at busstypen passer godt på denne ruta totalt sett, sier Toverud. 

Fortsetter på samme dekk, men med modifikasjoner

Det er på tide å se mer på hvilke tiltak som faktisk er gjort foran årets vintersesong. Det er ikke lite. Connect Bus tok med seg fire busser til Vålerbanen for å teste dekk sammen med deres dekkleverandør, Continental. De tok også med seg et dekk som de vet konkurrenten bruker. 

– Selv om det er relativt langt, ville vi dra dit hvor de har det beste anlegget. Vi vil være sikre på de dekkene vi skal bruke i vinter skal være de aller beste, sier Toverud. 

Konklusjonen var at det fantes en bedre løsning enn løsningen som ble brukt i fjor. 

– Vi erfarte at vi fikk best grep ved å seipe dekkene vi brukte i fjor.

– Å seipe vil si at vi skjærer opp små «hakk» i dekket mellom mønsteret så vi får bedre grep, sier Toverud.

Toverud er spent på hvor godt dekket vil tømme seg under reelle forhold. 

– Et usikkerhetsmoment vi er spent på er hvor godt dekket vil tømme seg for sukrete, saltet snø. En ting er hvordan det fungerer på en glattkjøringsbane, en annen ting er hvordan det fungerer i Valhallaveien med snø, salt og sørpe, sier Toverud. 

Elbussene sliter mer på dekkene 

EL-teknologien fører også med seg annet slitasjemønster. Toverud forteller at de opplever at dekkene på elbussene slites på en annen måte. 

– Vi ser at dekkene på elbussene slites raskere og at dette er noe vi må følge bedre opp igjennom sesongen. Grunnen er blant annet fordi hjulene på en elbuss triller mye mindre fritt enn på tradisjonelle dieselbusser. Enten så kjører man, eller så regenererer man. Det er sjeldent hjulene får trille fritt, sier Toverud. 

Slik skal kjettinger brukes fremover

Bruken av kjettinger har mange etterlyst, men ifølge gutta i Connect Bus er det nødvendigvis ikke så lett som å bare ta på noen kjettinger når det trengs, men kjettinger, det skal de bruke. 

– Akkurat 81-bussen er det komplisert å bruke kjettinger på i forbindelse med Valhallaveien. Årsaken er tiden det tar å ta av og på kjettinger. For å sette kjettinger på en slik buss må man regne ca. 15 minutter. 81-bussen har avganger hvert 5. minutt enkelte tider på døgnet og da vil det stå tre busser i Trygve Strømbergs vei å ta på kjettinger, sier Toverud. 

– Da er vi nødt til å stoppe trafikken fullstendig for å kunne gjøre dette på en sikker måte. Alternativet ville vært å ha kjørt hele ruta med kjettinger, men det er heller ikke bra. Man kan maks kjøre 30 kilometer i timen med disse kjettingene og med så mange busser vi har i drift på samme tid i Mosseveien ville det skapt store forsinkelser i trafikken. Det ser vi heller ikke på som en god løsning. 

Hurtigkjettinger er heller ingen god løsning ettersom det rett og slett ikke er plass til det under bussen på grunn av gulvhøyden. Toverud sier at ingen bussprodusenter anbefaler det heller. 

– Det er ingen bussprodusenter som anbefaler denne type hurtigkjetting på disse bussene, mest på grunn av den lille plassen. Samtidig vil det være et vedlikehold som må ivaretas. Det vil egentlig aldri bli en god løsning, sier Toverud til Oppegård Avis. 

Hurtigkjettinger er ikke et alternativt, heller ikke å kjøre full rute med kjettinger og det er heller ikke et alternativ å ta på kjettinger hver gang man skal opp Valhallaveien. Oppegård Avis spurte hva som var alternativet da, og det har de også en løsning på. Det har Robert McCallum svaret på. 

– Den beste løsningen vi har for å sikre framkommeligheten på 81-bussen i Valhallaveien er å sette inn en beredskapsbuss med kjettinger. Den vil gå i shuttletrafikk mellom Trygve Strømbergs vei og Ødegården, men den må til Hauketo for å snu. Den vil ikke ta på passasjerer mellom Hauketo og Trygve Strømbergs vei. 

– Denne løsningen implementerte vi i fjor og ga gode resultater. Den ordinære 81-bussen vil i de tilfellene hvor vi setter inn beredskapsbussen, kjøre omkjøring via Sønsterudveien, sier McCallum til Oppegård Avis. 

585 og 87 vil kunne kjøre hele ruter med kjetting

Selv om det er Valhallaveien som oftest trekkes frem som bakken med størst utfordring i gamle Oppegård er den på ingen måter alene. Fjellveien, Sønsterudveien, Mastemyr, Tømteveien og ikke minst Svartskog byr også på utfordringer. Reza Morik som er personalleder på Connect Bus på Rosenholm forteller at 585 og 87 vil bli kjørt med kjettinger. 

– 585 som går på Svartskog og linje 87 mellom Hauketo og Kolbotn via Toppåsen og Fjellveien kjører på ruter med mindre trafikk og med færre avganger. Vi kommer til å kjøre disse rutene med kjettinger når det er meldt vær som tilsier det, sier han til Oppegård Avis. 

Glattkjøringskurs og opplæring

Connect Bus har før årets vinter sendt mange sjåfører på glattkjøringskurs. De forteller også at de beryktede bakkene i gamle Oppegård står på det tradisjonelle opplæringsprogrammet, men på det menneskelige plan er det spesielt et viktig punkt som busselskapet skal ha fokus på. 

– Mange sjåfører har nok en yrkesstolthet som tilsier at de både ønsker og klarer å komme hele bakken opp, litt for ofte. Og det er nok grunnen til at mange busser har stoppet opp. Vi har nå enda større fokus på at vi velger omkjøring oftere, selv om vi tror at dette kanskje går, sier Toverud til Oppegård Avis.  

– Vi alle skjønner at en buss av og til kan sette seg fast når det er vanskelige forhold. Det jeg synes er rart er at det ofte står både to og tre og fire busser i bakken. Tenker tredjemann her at dette skal gå?, spør Oppegård Avis. 

– Vi har så klart ikke et stort ønske om å pakke flest mulig busser oppover i Valhallaveien. Det er hyppige avganger og da har man relativt kort tid til å si ifra. Hvis det er forsinkelser i tillegg er det kanskje bare snakk om 2–3 minutter før neste buss er i bunn av bakken, sier Morik til Oppegård Avis.

– Mange sjåfører tror kanskje at man kommer til å løse problemet. Da velger de å bruke de første tre minuttene på akkurat det også har neste mann rukket å komme i bunn av bakken, sier Toverud.  

– Men vi må og skal være flinkere til å si ifra til driftssentralen så snart vi setter oss fast et sted, slik at vi kan sette i gang omkjøring så raskt som mulig, sier han.   

Krabbegiret 

Det er også en ting til som Connect Bus anerkjenner at de ikke har vært gode nok på og det er å gi god nok opplæring på bussenes funksjoner. Blant annet har disse bussene det Toverud kaller for et eget «krabbegir». 

– Bussene har en funksjon som vi kan kalle et slags «krabbegir». Da vil bussen kjøre i 1–2 kilometer i timen, men antispinnsystemene vil også virke best på denne måten. Mange vil nok oppleve at vi i de tilfellene kjører veldig tregt, men det er bedre å komme frem enn å sette seg fast. Vi må anerkjenne at det har vært lite kunnskap om denne funksjonen ute hos sjåførene og det er vi godt i gang med å gjøre noe med nå, sier Toverud. 

Gikk ikke helt etter planen på sesongens første snødag

Selv om morgentrafikken i gamle Oppegård klarte seg ganske bra da den første snøen kom forrige uke, skulle ettermiddagen og kvelden endre på det. Når det er sagt var det mange busser som kom opp og ned Valhallaveien gjennom dagen uten problemer og frem til 16-tiden gikk trafikken som normalt.

– At busser ikke kommer til å sette seg fast i vinter. Det kan vi ikke utelukke, men vi ønsker en klar forbedring fra i fjor ved å ha litt bedre dekk, litt bedre kunnskap og litt mer erfaring tror vi det i sum vil resultere i færre inntauinger, sier Toverud.