ORDFØRER: Cecilie Pind er odfører i Nordre Follo kommune og spent på hva kuttlisten vil inneholde.

Pind: – Jeg kan ikke garantere noe som helst

Slik svarer ordfører Cecilie Pind på spørsmål om hun kan love å ikke røre skoletilbudet i Oppegård.

Publisert

Onsdag legger kommunedirektør Øyvind Henriksen frem sin bebudede kuttliste. Den skal etter sigende inneholde en lang rekke forslag til hvordan Nordre Follo kommune kan spare 260 millioner de neste tre årene.

I opptakten til fremleggelsen har ordskiftet vært spissere enn på lenge. Oppegård Avis har gått ut og manet folk til kamp, mens debattspaltene har inneholdt friske fraspark.

Det er kombinasjonen av de to overnevnte punktene, som gjør at vi har invitert oss selv til ordførerens kontor. For hvordan oppleves det å være ordfører i en kommune som trolig må gjøre solide hugg i tjenestetilbudene? Hvordan er det å høre at hun leder en barne- og ungdomsfiendtlig kommune og hvor irriterende er det å deale med en lokalavis som nærmest bokstavelig talt ser ting fra kun én side

–Én kommune

Vi tar det siste først.

– Jeg skulle ønske at vi kunne prøve å myke opp den debatten litt. For oss er det én kommune. Halve kommunestyret er fra Oppegård og det er ikke sånn at resten sitter og tenker på hva det neste vi kan legge ned i Oppegård er, begynner Pind, med klar adresse til Oppegård Avis, som hun mener heller noen dråper bensin på kommunesammenslåings-bålet med jevne mellomrom.

Nok om Oppegård Avis. 

Vi møtes i kjølvannet av et leserinnlegg fra en tilbakevendt Kolbotn-beboer, som ble publisert på OAvis.no i forrige uke. Her rettet hun knallhardt kritikk mot styringen av Nordre Follo kommune:

– Hvordan er det å være Høyre-ordfører i en kommune og høre ord som «tilbakekomsten har vært en stor skuffelse» og «det tydelig at barn og unge har blitt systematisk nedprioritert de siste 13 årene. Hvor ble det av Høyres første punkt i partiprogrammet: «Trygg oppvekst og landets beste skoler»?»

– Jeg synes jo ikke det er noe gøy å høre og det er aldri gøy å høre fra innbyggere som ikke er fornøyd med kommunen. Men jeg må si at jeg ikke kjenner meg helt igjen her, parerer Pind.

Uenig i påstand

– Hva er det du ikke kjenner deg igjen i?

– Å si at kommunen er barne- og ungdomsfiendtlig synes jeg er ganske drøyt faktisk, men det skal hun få mene selvsagt.

– Men hva med at « barn og unge har blitt systematisk nedprioritert de siste 13 årene»?

– Jeg kan ikke svare for alle 13 årene, men vi har har prioritert skoler, nye ungdomsklubber, vi har beholdt mange av fritidsklubbene og vi er opptatt av at idrettslagene skal ha gode vilkår. Det har jo også skjedd noe på økonomisiden de siste tolv årene, det er det ingen tvil om. Spesielt de siste fem årene. Men jeg er litt usikker på om hun er en representant for den jevne folkelige meningen, sier Pind, før hun legger til:

– Jeg vet at mange ønsker et enda bedre tilbud, både for barnehager skoler og skolevei, men jeg tror ikke folk tenker på en barnefiendtlig kommune, når de tenker på Nordre Follo.

Håper å unngå nedleggelser

– Du har sannsynligvis hatt noe i nærheten av mastergrad i tidsklemme opp gjennom. Kan du som har stått i dette selv, sove godt om natten og glede deg til lokalvalget om to år, dersom du er med på å vedta at skoler og barnehager i godt etablerte lokalmiljø skal legges ned på din vakt?

– For det første så vet jeg ikke om det blir nedleggelser. Jeg håper vi kan unngå det. Når det gjelder det kvarteret som mange snakker om, så sendte vi den saken tilbake for å få en bedre vurdering. Jeg vet alt om tidsklemma og hvor vanskelig det kan være, men jeg fikk det til med god planlegging og hyppig bruk av alt av nettverk. Men jeg skjønner at det er krevende.

– Vi leser til stadighet folk som skriver at livet i Nordre Follo er i ferd med å bli verre enn det har vært.

– Og det er ikke bra.

– Hvorfor må det være sånn? Hvorfor kan vi ikke ha en positiv utvikling her? Var ikke det litt av poenget med sammenslåingen?

– Det kan du si, men det er greit å være tydelig på at det er ingen, verken av politikere eller de som jobber i kommunen, som ønsker å gjøre livet vanskelig for folk. Det har blitt vanskeligere arbeidsvilkår for kommunene og det vil gjenspeile seg i hvilke tilbud vi kan gi. Med flere krav og lavere inntekter sier det seg selv at det må prioriteres hardt. Da får vi problemer med å levere de samme tjenestene som vi har gjort i gode år, mener Pind.

TØFF TID I VENTE: Cecilie Pind, her avbildet til en anen sak, tror de neste par årene blir krevende.

Spår krevende år

Hun er tydelig på at det blir noen tøffe valg i tiden fremover.

– Politikk er sammensatt og det er mye som er gøy, men den kjipe delen er konsekvensene av å måtte prioritere, og å sette grupper opp mot hverandre.

Men gjør dere egentlig noe annet nå? Jeg har inntrykk av at det er det alle kommunestyremøter handler om og ikke minst er det det fremtiden i Nordre Follo skal handle om.

– Forhåpentligvis ikke, men dette året og neste år tror jeg blir kjempekrevende.

Offensivt slagord borte

Bjarstad skriver også om slagordet «Norges beste oppvekstkommune» i sitt innlegg. Skjønt det målet gjelder ikke lenger, for det er nå tatt bort fra alle offisielle dokumenter.

– Hvordan kan man gå tilbake på et slikt mål? Står det virkelig så dårlig til i kommunen at vi ikke en gang kan ha et mål om å være landets beste oppvekstkommune?

– Det gjør det ikke. Det er ikke sånn at vi har tatt bort det målet, men vi må flytte fokuset bort fra at vi skal være det. Vi har fortsatt et mål om å bli bedre. Det gjelder på mange områder, men å ha det som overordnet mål når vi vet at vi må omstille og gjøre ting annerledes, er jeg ikke sikker på at er fruktbart, mener hun.

DEN GANG DA: I Strategi og handlingsplan 2020–2023 var det helt tydelig hva som var målet.

Ordføreren får ofte innspill om å bruke den snaue milliarden kommunen har på bok. Det er ikke en farbar vei, ifølge Pind.

– Jo, men forklar dette ordentlig til folk. Vi har nesten 900 millioner på konto. Hvorfor kan dere ikke bruke noe av dette, for å kjøpe oss litt ut av disse problemene som er verdsatt til 260 millioner. La oss si at dere bruker 100 millioner. Da er det «bare» 160 som må spares inn. Er det ikke nettopp derfor man har en buffer?

– Poenget er at vi trenger bufferen til fremtiden. Vi vet ikke hva fremtiden bringer og det kan komme ting der som ikke er forutsett. Det ligger an til at inntektene våre blir lavere fremover, så prognosene er at kommuneøkonomien forblir krevende. Vi har en buffer, men den er langsiktig og skal dekke uforutsette utgifter.

– Jo, men det er en antagelse

– Men er ikke dette uforutsett?

– Det var ikke forutsett at det skulle bli så krevende, at så mange ting skulle slå feil ut for kommunen. Vi kan ikke bruke disposisjonsfondet til drift. Jeg liker ikke det «pisse i buksa-uttrykket», men det er faktisk det. Vi må være litt ansvarlige og ha den bufferen i fall det blir enda verre.

– Er det signaler som tilsier det?

– Jeg håper ikke det. Men jeg ser ikke bekmørkt på nå-situasjonen i kommunen heller, og jeg mener faktisk det er rimelig gangavstand til skolene for de fleste.

– Jo, men ikke hvis det skal legges ned en skole på Vassbonn eller på Greverud?

– Jo, men det er en antagelse fra deres side. Uansett mener jeg at vi har en kommune hvor de færreste har lang vei til skolen, med unntak av de som har valgt det selv, for eksempel på Svartskog eller Skotbu. Jeg er enig i at innlegget er velskrevet, men jeg er ikke enig i alt og jeg synes det maler et for svart bilde.

HØSTEN 2024: Da kommunedirektør Øyvind Henriksen la frem sin økonomiske handlingsplan høste 2024, begynte man å ane hvilke hestekurer kommunen hadde i vente.

– Den kjøper jeg ikke

Vi konfronterer Pind med en siste del fra leserinnlegget:

«Kampen om de yrkesaktive skattebetalerne vil være hard. Den kampen taper Nordre Follo med glans. For unge i etableringsfasen flytter ikke til kommuner i blinde, og lar seg ikke lure av spektakulære lekeapparater. Derfor er det totalt ulogisk for meg at en kommune som i stor grad skal basere seg på skatteinntekter fra yrkesaktive innbyggere, skal nedprioritere nettopp disse. Det hjelper ikke at vi er en ideell pendlerkommune og har god togforbindelse til arbeidsplassen i Oslo, når ryktene om kommunens nedprioriteringer av barn og unges oppvekstsvilkår sprer seg», skriver Bjarstad.

– Jeg er ikke enig i at vi har en systematisk nedprioritering av unge. Den kjøper jeg ikke. Vi må lage attraktive byer, og da har lekeapparater en høy verdi. Nei, alt i kommunen er ikke i tipp topp «shape», det kan vi være enig om, men vi har idrettsplasser, skoler og haller og et ganske bredt fritidstilbud. Det er heller ikke slik at hvis man i fremtiden må kjøres til skolen, så er det en elendig kommune. Det er i beste fall unyansert, mener Pind.

Det er tydelig at engasjementet er på plass, for nå kommer motargumentene på rekke og rad.

– Ungdomskriminalitet har ingenting med sammenslåing å gjøre. Det har med samfunnet å gjøre. Jeg er rett og slett ikke enig i at vi systematisk nedprioriterer unge og jeg har ikke hørt det ryktet før Bjarstad på sett og vis lanserte det selv. Dette er en utrolig flott kommune å bo i, og det må vi ikke glemme.

Tid for å konkurranseutsette?

– Men det snakkes og skrives mye om at vi må kutte inn både på det ene og andre. Er du redd for at det inntrykket skal feste seg der ute. At vi er en krisekommune?

– Nei, hele kommune-Norge sliter. Disposisjonsfondet gjør oss mer robuste enn mange andre, men vi skal gjennom store endringer.

– Hva er det som kan stå på listen da, hvis du skal spekulere?

–  Det kan være utstrakt bruk av KI, bruk av areal på en annen måte, definering av tjenesteleveransene og hva vi skal drive med, begynner hun.

– Gi noen eksempler på det da?

– Å konkurranseutsette en del av det kommunen driver med på anbud. Nå er det et stort gap mellom forventninger og hva kommunen kan levere. Vi må jobbe for å gjøre det gapet kortere. Jeg har stått på flere arenaer den siste tiden og sagt at det kan være jeg må bryte x antall valgløfter, men for meg er det viktigere med langsiktige ansvarlige løsninger enn kortsiktige valgløfter. Videre må vi se på nye måter å levere tjenester på og mer samarbeid med andre: Frivilligheten, foreninger andre kommuner og så videre.

– Dere virket ikke forberedt på dette under valgkampen for to år siden?

– Jeg tror ikke noen partier så for seg dette. Vi er i en kjempekrevende situasjon, for vi har ikke klart omstillingsmålene de foregående årene. Nå får vi smellen.

– Jeg kan ikke garantere noe som helst

– Kan du garantere at du ikke kommer til å være med på å legge ned en barne- eller ungdomsskole i Oppegård når kuttlisten skal vedtas?

– Jeg kan ikke garantere noe som helst.

– Du skjønner at det blir baluba?

– Ja, men jeg kan ikke anta noe før listen kommer. Hvis jeg skal tro noe, så er det at ikke noe er fredet nå. Det gjør meg ganske vondt å si det, for det er ikke en slik situasjon jeg ønsker å stå i.

– Det var ikke dette du så for deg da du stod og jublet i trappa i Kolben på valgnatten?

– Nei, men jeg så for meg tøffe tak. Jeg vet hvor vanskelig det var for den forrige posisjonen å gjøre en del av de disposisjonen de gjorde. Man gjør det ikke med et lett hjerte og i hvert fall ikke for å plage noen. Vi ser at vi ikke klarer å levere på alle områder som er forventet, men jeg håper virkelig at vi ikke trenger å gjøre strukturelle endringer på skoler, avslutter Pind.

Powered by Labrador CMS