Her ligger en dypt bevart hemmelighet - det er kun en grunn til at Trygve deler den med deg

Det er tirsdag kveld og Oppegård Avis er på Skogsland.

– Det er noen som har tulla med hengelåsen til båten, så jeg får den ikke opp. Planen var egentlig å ro over til Skogsland, men da iverksetter vi plan B. Kan du komme til Jordbærsletta?

Fem minutter senere møter vi Trygve Solstad på Jordbærsletta. Han er aktiv i Oppegård jeger- og fiskeforening og nå i august er det en ting han er spesielt opptatt av. Kreps. 

– Det er en grunn og bare en grunn til at vi ønsker å snakke med dere om dette, sier han. 

Krepsepest er svaret.

– Nødt til å verne om edelkrepsen for alt det er verdt

I Kolbotnvannet er det nemlig en solid bestand edelkreps. En delikatesse som gradvis blir sjeldnere og sjeldnere på grunn av krepsepest. I stadig flere vassdrag tar nemlig signalkrepsen over.

– Kvaliteten er ikke den samme. Edelkreps er helt unik i forhold til signalkrepsen. Derfor er vi nødt til å verne om edelkrepsen for alt det er verdt. Vi vil ikke ha i signalkreps i Kolbotnvannet, Gjersjøen, Tusse eller Assuren, sier han til Oppegård Avis. 

Solstad forteller om den stolte svenske tradisjonen om å fange kreps og å arrangere «kräftskiva», men vann etter vann og vassdrag etter vassdrag har blitt infisert med krepsepest som bæres av signalkrepsen svenskene satt ut på 70-tallet. 

– Veldig mange vann i Sverige har blitt ødelagt ved at man har satt ut signalkreps. Signalkrepsen er bærer av krepsepest, men er selv motstandsdyktig mot sykdommen. I praksis betyr det at edelkrepsen dør helt ut og signalkrepsen tar over.

– Sverige var jo i mange mange år krepsens land, men nå er glansen borte. Årsaken er at edelkrepsen forsvinner i kampen mot signalkrepsen, sier Solstad. 

I følge Store Norske Leksikon kom signalkrepsen til Norge via Sverige. I Sverige ble den introdusert i 1969 og ble videre satt ut i tusen svenske vann. I 2006 ble arten oppdaget i Norge. 

Utdødd på Siggerud

Vi skal ikke snu snuta lenger enn til en annen del av kommunen før vi finner tilfeller av krepsepest. Nemlig Langen på Siggerud. Langen er en del av Mossevassdraget hvor det er påvist krepsepest. Det samme gjelder Haldenvassdraget. 

– I Langen er det oppdaget krepsepest og hele Haldenvassdraget er også infisert. Det vil si at det er helt unikt at vi har edelkreps her i Kolbotnvannet og Gjersjøen, men vi må være veldig forsiktige, for smitten kan spre seg ekstremt fort, sier Solstad. 

Drop media element here ...

Ikke bruk utstyr som er brukt i andre ferskvann

Solstad forteller at det er en del regler det er viktig å forholde seg til dersom man ønsker å krepse i Kolbotnvannet. Først og fremst er det ikke lov å krepse utenom sesong. 

Sesongen varer fra 6. august klokken 18.00 til 15. september klokken 23.59. 

For å få tillatelse til å krepse er man nødt til å søke kommunen eller en av de andre grunneierne i Kolbotnvannet.

– Rundt Kolbotnvannet er det ca. 60 ulike grunneiere. For folk flest er det nok enklest å søke kommunen. Med tillatelse fra kommunen kan man krepse utenfor Skogsland i Storebukta og i Veslebukta utenfor Kolben. 

– Det er veldig viktig at man ikke bruker teiner og utstyr som er brukt i andre ferskvann uten å desinfisere dette før man slipper det ut i Kolbotnvannet. Om man bruker en teine som er brukt i for eksempel Langen er det stor fare for at man tar med seg krepsepest. Det samme gjelder båter, kanoer og kajakker også, sier Solstad til Oppegård Avis.

Slik desinfiserer du fiskeutstyr. 

Minstemålet på kreps er satt til 9,5 cm og måles fra pannehornets spiss til enden av midtre halevifte. Hårene på halevifta inngår ikke i minstemålet.

Og helt til slutt er det en viktig ting til.

– Om man bruker ferskvannsfisk som agn, er det viktig at den er fisket i Gjersjøen eller i Kolbotnvannet. Fisk fra andre vassdrag tar med seg krepsepest, men fisk fra sjøen kan man bruke uten problem. Mange kjøper makrell på butikken, det er super agn, avslutter Solstad med.