
Kan vi ikke bare rive alt det gamle ned?
«Et gammelt hus fra eller til, har det noe å si?», spør Hans Martin Enger i dette debattinnlegget.
NB: Dette er et debattinnlegg, ført i pennen av en ekstern bidragsyter. Innholdet står for innsendes regning.
Kanskje ikke, er det lett å si når man ser alt som rører seg i verden om dagen. På den annen side, å ta riktige valg er vel så viktig når det stormer, som når sola skinner.
Politkerne står nå overfor et slikt valg når det gjelder Kolbotn sentrum. Hvordan skal vi utforme området innerst i Veslebukta, hvor den historiske villaen Venleik ligger på en frodig kolle med utsyn over Kolbotnvannet?
Valget står mellom å tilpasse ny boligbygging til områdets eksisterende kvaliteter, eller å rive alt det gamle, sprenge oss dypere og bygge høyere. I et planutvalgsmøte i desember vedtok sjokkerende nok Høyre, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet med fynd og klem det siste, stikk i strid med faglige anbefalinger og tidligere kommunestyrevedtak.
De vedtok at ”eksisterende bygg på eiendommene tillates revet,” “det åpnes for å gå noe opp i høyde for blokkbebyggelsen inn mot Solbråtanveien.” og “det bør (...) vurderes om kollen bør senkes noe.“ Et fantasiløst knefall for de minst kreative utbyggernes ønsker, særlig når man vet hva som er alternativet.
Heldigvis får de en mulighet til å rette opp feilen i Formannskapsmøtet 5. februar.
For det faglige rådet, som lå til grunn for behandlingen, er å tilpasse bygging av nye boliger her til natur, historie og topografi. Kommunens fagfolk skriver at «bevaring av kollen er den måten som best sikrer natur- og kulturkvaliteter i området,“ og “villaen bør i utgangspunktet tas vare på av kulturminnehensyn fordi den er en av få eldre trehus som er igjen, og som representer viktig historie fra den gamle bebyggelsen i sentrum av Kolbotn.” En historie som blant mye annet huser Nidar sjokolade, nazister og mennesker på flukt fra vår tids kriger.
Videre foreslår fagfolkene at Venleik restaureres av utbyggerne som skal utvikle området, og at det integreres som fellesareal for de nye boligene. Fellesarealer som de uansett vil være pålagt å opparbeidet (For kommunen er dette et gunstig alternativ økonomisk sammenlignet med forslaget om å bevare huset i kommunalt eie, og bygge det opp som et Frivillighetens hus). Fagfolkene vektlegger også at det er ustabile grunnforhold i området, slik at en mer massiv utbygging ikke er tilrådelig.
Ved å inkludere villaen og kollen i utbyggingsprosjektet, kan fornyelse og utvikling, natur og historie gå hånd i hånd.
God tettstedsutvikling kommer ikke av seg selv. Det er helt avhengig av lokalpolitikere som tar gode og helhetlige valg når de regulerer. Kolbotn har de siste tiårene gjennomgått stor vekst og utvikling. I begynnelsen var veksten preget av grå og fantasiløs maksimal utnyttelse av utbyggingskapasitet, premiert med økenavnene “1410 Blokkbotn” og “1410 Gamlebyen”.
Deretter kom en periode med balansert kombinasjon av fornyelse, natur, uteområder og historie. Noen av de endringene har jeg fått være med på: Å omskape øvre og nedre torg fra betongørken til frodig natur og lekende barn, å redde Generasjonsparken og utvide rådhusparken, og vedtaket om å bevare villaen Venleik og høydedraget den står på.
Er virkelig tiden allerede inne for å la pendelen svinge tilbake som en grå og tung “wrecking ball” (=rivningskule), Høyre, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet? Eller kan vi håpe på at vi kan forenes i et alternativ som både fornyer og bevarer?