– For meg handler dette om fornuft og menneskeverd
Stian Knudsen mener fortsatt HV-tomta er dårlig egnet for ROP-boliger. Men engasjementet handler nå om langt mer enn det som skjer i egen bakgård.
Da Stian Knudsen fikk høre om planene for ROP-boliger på HV-tomta, handlet det først om hans eget nabolag.
Det gjør det ikke lenger.
Knudsen mener fortsatt HV-tomta er dårlig egnet av flere årsaker, men etter å ha brukt måneder på å sette seg inn i saken, har engasjementet vokst til å handle om noe mye større: selve tilbudet til mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer.
– Det var absolutt et NIMBY-tilfelle til å begynne med, forteller Knudsen til Oppegård Avis.
NIMBY, som står for «Not In My Backyard», brukes om motstand mot å få et tiltak i eget nærområde.
Begynte å lete etter svar
Sammen med andre naboer engasjerte han seg i arbeidet mot etableringen på HV-tomta. Etter hvert ble det etablert en prosjektgruppe, der også flere lokale velforeninger er representert.
Men arbeidet kom etter hvert til å handle om mer enn selve plasseringen. Knudsen har snakket med fagfolk, ansatte, rusorganisasjoner og mennesker med egen erfaring fra rusproblematikk og kommunale botilbud.
– Jeg har fått et helt annet innblikk i hvor langt ned på prioriteringslisten denne gruppen havner. Da begynte jeg å tenke: Skal vi bare akseptere det? Vi er opptatt av å hjelpe mennesker andre steder, men vi må klare å gjøre det lokalt også, sier han.
Samtidig understreker han at han ikke selv har noen fagbakgrunn på feltet.
– Jeg er ikke noen fagperson. Jeg prøver å hente inn kunnskap om hva som skjer, og så prøver jeg å dytte på snøballen så den ruller riktig, sier Knudsen.
Nettopp samtalene med fagfolk har gjort ham opptatt av hvor ulike behov menneskene i ROP-gruppen kan ha.
– Vi har snakket med mange fagfolk som mener både bolig og oppfølging bør differensieres ut fra den enkeltes situasjon og hvor man befinner seg i rehabiliteringsløpet, forklarer han.
Fra HV-tomta til hele kommunen
Men selv om engasjementet har utviklet seg, betyr det ikke at Knudsen har endret syn på HV-tomta. Den mener han fortsatt er dårlig egnet for ROP-boliger.
Det som har endret seg, er hva han mener saken handler om. Gjennom kontakten med blant annet mennesker med brukererfaring har han blitt stadig mer opptatt av hvordan kommunen planlegger selve boligtilbudet.
– De brukerne vi har snakket med, har vært ganske entydige på at denne modellen ikke er det de selv ønsker. Flere trekker heller fram ønsket om en ordinær leilighet med individuell oppfølging enn å samle mennesker med svært ulike utfordringer på samme sted, forteller han.
– Vil du si at engasjementet ditt har utviklet seg? spør Oppegård Avis.
– I høyeste grad. Det tar mye tid, men jeg synes det er interessant å lære nye ting og få et godt grunnlag for det jeg skal jobbe for og mot, sier Knudsen.
Arbeidet har nå ført til et nytt innbyggerinitiativ. Denne gangen handler det ikke om HV-tomta, men om hvordan ROP-boliger skal planlegges i hele Nordre Follo.
Under overskriften «Krev en verdig boligsosial standard for ROP-boliger i Nordre Follo» ber Knudsen kommunestyret vedta felles krav til blant annet oppfølging, spredning av boliger, differensiering, bomiljø og medvirkning.
– Hvis vi legger det et annet sted, på en annen tomt, så er problemet ikke løst. Vi må få en standard, så ikke hver sak er en ny sak, understreker han.
Vurderte å flytte
Utgangspunktet var et helt annet. Knudsen visste lite om hva ROP-boliger innebar da han fikk vite om planene. Reaksjonen hjemme var så sterk at familien vurderte å flytte.
– Vi kontaktet faktisk megler og fikk en prisantydning på huset, forteller han til Oppegård Avis.
Men i stedet for å legge huset ut for salg, valgte han å bli stående i saken. To ting ble avgjørende.
Det ene var en gutt i fjerde eller femte klasse som kom bort og spurte om det var Knudsen som forsøkte å stoppe planene på HV-tomta.
– Han sa at dette var skoleveien hans, og at han var redd for å gå til skolen hvis boligene kom der. Da tenkte jeg at dette var større enn bare meg og min familie, forteller Knudsen.
Den andre avgjørende faktoren var hans egen skepsis, og ikke minst måten han opplevde å bli møtt på av kommunens administrasjon. Før han bestemte seg for hva han egentlig mente om planene, ville han vite mer.
– Jeg liker ikke å bare stupe inn i noe. Jeg ville vite om jeg faktisk hadde grunn til å være skeptisk. Så jeg begynte å sette meg inn i saken, forklarer han.
Fortsetter uansett
Kommunen har tidligere sagt at en mulighetsstudie skulle behandles politisk i løpet av 2026. Nå opplyser kommunen at det er mer realistisk at dette skjer i 2027.
Knudsen mener fortsatt at kommunen bør velge bort HV-tomta. Men dersom det skjer, har han ingen planer om å avslutte engasjementet.
– Hvis kommunen sier at det ikke blir ROP-boliger på HV-tomta, er du ferdig med saken da? spør vi.
– Nei, nei, nei. Nå er saken å løfte det tilbudet i hele kommunen, slår han fast.
For meg handler dette om menneskeverd og fornuft
Vei inn i politikken?
Dette engasjementet har ikke bare lært ham mye om ROP-feltet. Knudsen har også fått et langt større innblikk i hvordan kommunen styres, fra administrasjonens mandat og politiske vedtak til innbyggerinitiativ og veien fram mot politisk behandling.
– Jeg hadde aldri hørt om innbyggerinitiativ før. Det har vært mye å sette seg inn i, både hvordan administrasjonen jobber og hvordan de politiske prosessene fungerer, forteller han.
Om dette også kan bli en vei inn i politikken, vil han ikke avvise. Men først vil han gjøre ferdig arbeidet han allerede står i.
– Jeg vil ikke at dette skal være en partipolitisk sak. Jeg vil gjøre ferdig dette først, så får vi se hva som skjer etterpå, sier Knudsen.
Han er også opptatt av at engasjementet ikke skal knyttes til ett bestemt parti.
– Jeg vil ikke at det skal bli sånn at «han gikk inn i det partiet, og så fikk han det gjennom». For meg handler dette om fornuft og menneskeverd, avslutter han.
