Om ROP-boligene: – Skal være gode og trygge hjem
Kommunen skulle etter planen behandle ROP-prosjektet politisk i år. Nå peker den mot 2027 – samtidig er bemanningsmodellen ikke lenger fastlagt.
Da Ida Eide tidligere i år overtok som direktør for helse og mestring, lå det en rekke store oppgaver på det nye skrivebordet.
Blant dem var en av de mest betente planene om ROP-boliger på HV-tomta på Solbråtan.
Planene hadde da allerede utløst kraftige reaksjoner i nabolaget og en lang politisk prosess. Det som først var en administrativ beslutning om å rive HV-huset og bygge seks boliger, endte med at kommunestyret satte på bremsen og bestilte en mulighetsstudie.
Tidligere i sommer inviterte kommunen til medvirkningsmøter om prosjektet. Også der var temperaturen tidvis høy.
Oppegård Avis har spurt Eide hva hun vil med prosjektet, hva som har skjedd siden medvirkningsmøtene og hvor planene står i dag.
– ROP-boliger skal være gode og trygge hjem for mennesker som har samtidige utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Det er viktig å understreke at behovene, ressursene og livssituasjonene til disse menneskene er svært ulike, sier Eide.
Skal være hjem – ikke institusjoner
Eide er opptatt av hvordan både boligene og menneskene som skal bo der omtales.
Hun understreker at ROP-boligene ikke skal være institusjoner, men ordinære kommunale boliger. Mennesker med ROP-utfordringer bor allerede i mange forskjellige kommunale boliger, mens andre leier eller eier bolig selv.
Behovet for oppfølging varierer også betydelig.
– Målet er at den enkelte skal kunne leve et så selvstendig liv som mulig, med den tryggheten og støtten som er nødvendig, sier Eide.
For den nye direktøren er derfor selve boligen bare én del av tilbudet. Oppfølgingen rundt den enkelte og de faglige vurderingene av behovene er minst like viktige.
Fortsatt på utredningsstadiet
Samtidig er det fortsatt et stykke igjen før det blir klart hvordan prosjektet på Solbråtan faktisk blir.
Kommunen arbeider fortsatt med mulighetsstudien for Skiveien 97. Arbeidet omfatter blant annet vurderinger av boligløsninger, tjenestebehov, organisering og økonomi, i tillegg til innspillene som har kommet gjennom medvirkningsprosessene.
Kontrasten er stor til våren 2025, da prosjektet først ble presentert. Kommunen beskrev behovet for nye ROP-boliger som «akutt», skrev at det var «svært dårlig tid» og viste til et «umiddelbart behov» for å erstatte de seks midlertidige boligene på Greverud.
Likevel er mulighetsstudien fortsatt ikke ferdig halvannet år senere.
På kommunens nettsider har målet vært politisk behandling av studien i løpet av 2026. Det spøker det for.
– Det er mer realistisk at det skjer i 2027, opplyser Eide.
Ikke låst til en løsning
Også spørsmålet om hvordan tjenestene rundt boligene skal organiseres, er fortsatt åpent.
Da prosjektet først ble presentert, var planen småhus der beboerne skulle motta helse- og omsorgstjenester i eget hjem. Tjenestene skulle ytes av ansatte med kompetanse på psykisk helse og rus.
Spørsmålet om bemanning og oppfølging har siden vært en sentral del av diskusjonen rundt prosjektet.
– Kommunen har tidligere lagt opp til ambulant oppfølging. Er det fortsatt løsningen dere arbeider ut fra, eller vurderes andre bemanningsløsninger? spør Oppegård Avis.
– På nåværende tidspunkt er det ikke tatt endelig stilling til hvilken organisering som vil være best egnet. Vi må ta utgangspunkt i ønskene og behovene hos dem som skal motta tjenester, og organiseringen må understøtte disse behovene, sier Eide.
Hun understreker at det dermed ikke er én bestemt organisasjonsmodell som ligger fast.
– Det er derfor de faglige vurderingene og tjenestebehovet som vil være styrende, ikke et på forhånd fastsatt valg av organisasjonsmodell, påpeker hun.
Kritikk mot medvirkningen
Men i tillegg til det faglige, har selve medvirkningen vært et av de mest omstridte punktene i saken.
Da kommunen inviterte til møter tidligere i sommer, reagerte flere på at rammene allerede var satt: Medvirkningen skulle handle om hvordan prosjektet kunne gjennomføres, ikke om det skulle gjennomføres.
Det har også kommet kritikk mot at mennesker med egen erfaring fra rus og psykisk helse ikke i tilstrekkelig grad har vært involvert i utformingen av prosjektet.
– Flere har vært kritiske til brukermedvirkningen og mener den ikke har vært reell. Er det noe du mener kommunen burde gjort annerledes?, spør vi.
– Brukermedvirkning er viktig. Vi skal lytte til mennesker med egne erfaringer og bruke denne kunnskapen sammen med faglige vurderinger, sier Eide.
Kommunen viser til at det er gjennomført flere dialog- og informasjonsmøter med naboer og berørte interessenter, og at innspillene som har kommet fram der, er tatt med videre i arbeidet.
– Når det eventuelt blir aktuelt med tildeling av boliger, vil brukermedvirkning med den enkelte søkeren være en naturlig og viktig del av prosessen, sier Eide.
