Privatskoler - et nødvendig supplement til offentlige skoler i fritt fall

 NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. 

Med muligheten for flere private grunn- og videregående skoler i Follo har debatten om privatskoler gjenoppstått i sosiale medier.

SV er imot privatskoler av prinsipp, og mener de tar penger fra fellesskolen. Mens FrPs Karin Kværner ønsker private skoler velkommen, og sier at disse ikke mottar noen form for offentlig støtte. Andre hevder at privatskoler skaper klasseskiller.

Det er relativt meningsløst at folkevalgte og menigmann igjen og igjen skal gjenta de samme argumentene om privat og offentlig skole basert på misforståelser og feilinformasjon om hva private skoler er og hvordan den offentlige skolen fungerer. Derfor vil jeg prøve å bidra med noen fakta og betraktninger rundt kommunens offentlige skoler, og privatskoler mer generelt

Begrepet privatskole brukes i dag om både de gamle privatskolene og om det vi før kalte friskoler. De første følger av opplæringsloven og mottar ikke offentlig støtte. Skolene som tidligere het friskoler følger privatskoleloven. Disse må oppfylle visse krav, blant annet til hvilke elever de tar inn, og de støttes statlig med 85% av det offentlige skoler får per elev.

Kostnaden for 3 års skolegang på en privatskole av den siste typen ligger i dag på rundt 100 000. Dette er med andre ord ikke et tilbud for de privilegerte, men et tilbud som er greit tilgjengelig for de aller fleste. Når det gjelder International School (som er på vei til Ski), er prisen antagelig på flere hundre tusen i året. Dette tilbudet er dermed først og fremst for bemidlede barn og unge. Men de fleste privatskoler er det vi før kalte friskoler og har en overkommelig pris.

At elever går i privatskoler utarmer på ingen måte den offentlige skolen. Pengene følger eleven, og det skulle virkelig bare mangle. Blant elevene som velger å bytte til private skoler er et stort antall såkalte skoleflyktninger. De bytter ikke til private skoler for moro skyld, men fordi de har blitt tygget og spyttet ut av kommunen. Kommunen klarer rett og slett ikke (eller vil ikke prioritere) å gi et tilbud som er godt nok for alle elever. En del elever stues bort på grupperom, de blir sittende hjemme på grunn av mobbing eller overbelastning, eller de får ikke sin rett til tilfredsstillende opplæring oppfylt. Kommunen har lange ventetider til PPT, spesialpedagoger og assistenter settes inn som lærervikarer og elever med rett på spesialpedagogisk oppfølging blir sendt hjem. Ressurssituasjonen er heller ikke på vei til å bedres. Tvert imot.

De private skolene blir dermed et viktig supplement. Et supplement som gjør at en del elever som ikke får retten til opplæring oppfylt eller som blir mobbet sønder og sammen i kommunens skoler, får mulighet til å fullføre skolegang og få en utdannelse. Folkevalgte som ønsker å ta bort den muligheten, vil i praksis tvinge slike elever til å utholde mobbing og mistrivsel til det går på livet løs.

Ufrivillig skolefravær er et voksende problem. Rundt 10% av elevene som går i den offentlige grunnskolen, fullfører ikke og må tas opp til videregående skole på særskilt grunnlag.

Hvis kommunens folkevalgte er bekymret for utarming av den offentlige skolen eller for lærerflukt, bør de ta tak i den massive svikten i skolene, ikke hindre fungerende private skoletilbud. De bør også jobbe aktivt for å gjøre skolene til attraktive arbeidsplasser med nok ressurser, og ta tak i situasjonen med sviktende håndtering av avvik og varsler, slik at både elever og lærere kan ha en trygg skolehverdag med læring, mestring og glede.

Av
Karianne Ekern