– Vi betalte en stor pris for frihet

De har nettopp flyttet hit, Mani og samboeren. Høsten har vært hektisk, med en heftig valgkamp, og midt oppi dette, oppussing av sitt nye hus på Hellerasten.

Dagene som fulltidspolitiker er krevende, men definitivt verdt det.

– Bare jeg får høre om at ett menneske har fått det bedre på grunn av jobben jeg har gjort, så er det verdt det. Når mine barnebarn spør meg hva jeg gjorde for å gjøre verden til et bedre sted, vil jeg kunne svare med hånden på hjertet at «jeg gjorde alt jeg kunne».

Saken fortsetter under bildet. 

Handyman

Mani legger alltid hele sjelen si i det han gjør.

– Jeg klarer ikke sitte stille, og må alltid ha flere prosjekter i gang.

Men også han må slappe av, selv om det ikke nødvendigvis innebærer tv-titting og sofa.

Les også: Møt det musikalske tvillingparet Habbestad

– Jeg elsker å skru på sykkel, og er faktisk ganske handy av meg. Da pappa fant ut at rørleggere tjener ganske godt i Norge, lurte han på hvorfor i all verden jeg ikke ble rørlegger! Sier han og ler.

Skulle bli tannlege

Og han vet fortsatt ikke helt hva han skal bli når han blir stor!

– Jeg har jobbet blant annet som servitør, i barnehage, som lærer, og nå er jeg politiker. Far ble skuffa da jeg kom hjem med karakterkortet, for planen var at jeg skulle bli tannlege, men jeg kom ikke inn... Så begynte jeg å studere statsvitenskap fordi jeg visste ikke hva jeg ville gjøre, og endte med bachelor med fordypning i økonomi og arabisk. Deretter fikk jeg praktikantstilling i den norske ambassaden i Abu Dhabi.

Avslutningen på oppholdet ble ikke slik han hadde håpet.

Saken fortsetter under bildet. 

22. juli

– Jeg hadde min siste uke i juli 2011, da jeg fikk høre om angrepene på Utøya og i regjeringskvartalet. Jeg dro rett hjem. Mange av mine venner ble skadet, noen døde. Etter dette brukte jeg mye tid på AUF, og i 2014 ble jeg valgt til leder etter Eskil Pedersen.

Han jobbet for å bygge opp AUF igjen etter terrorangrepet, paradoksalt nok, når det var terror familien flyktet fra i Syria for 18 år siden.

Pugget norske verb

– Da vi kom til Norge, satte far seg ned med oss, og sa: Vi har tre ting vi må gjøre. Lære oss norsk, ta utdanning, og få oss jobb. Bare slik kan vi bli integrert! Og det gikk! Nå er alle tre søsknene høyt utdannet, og vi har fått oss jobb.

Mani har en lillebror og en lillesøster, fire og åtte år yngre enn ham.

Les også: Møt det musikalske tvillingparet Habbestad

– Jeg husker at vi satt rundt kjøkkenbordet og pugget norske verb. Vi hadde ingenting. Det vi flyktet fra, var velstand uten frihet. Her hadde vi frihet uten velstand. Far var landbruksingeniør i Syria, og tjente bra. Etterhvert fikk han seg jobb i Norge som lærer, og undervise i matte og naturfag. Mor jobber i barnehage. Det er hun som vært kilden til norsk kultur i familien, for hun kan jo alle barnesangene, og navn på tresortene som ingen av oss andre kan!

Saken fortsetter under bildene. 

Prisen for frihet

I 1998 ble faren fengslet. Han var aktivist, og skrev bøker og innlegg i avisene om ideen om demokratiet, for han kjente egentlig ikke til konseptet i praksis.

– Vi betalte kausjon og fikk ham ut, mest for å si farvel. Men rett etterpå flyktet vi, og kom til slutt til Norge. Jeg skjønte ikke hvorfor vi måtte dra, hvorfor jeg måtte forlate alle vennene mine og tingene mine. Alt jeg var så glad i. Å, jeg var så sint på ham! Men ingen 11-åring skal være nødt til å forstå en slik situasjon, sier Mani.

Les også: Møt det musikalske tvillingparet Habbestad

Siden har de bodd i Norge, og har ikke vært i Syria siden flukten.

– Her er det trygghet. Man kan si det man vil uten å bli fengslet. Vi betalte en stor pris for frihet, men det var verdt det.